Etter råd fra NLR blir ikke enga mer enn tre sesonger gammel hos melkeprodusenten.

_{Arnøya, Nærøysund i Trøndelag, 7. juni 2022}

– Nå er det bygd ut det som skal, så nå får vi drive og gjøre det best mulig med det vi har. Ikke er det mer å dyrke opp heller, slår Magnar Arnøy fast.

Gårdbrukeren på Stor-Arnøya tok i bruk nytt løsdriftsfjøs i mars 2017, og fem år etter er målet sikta inn mot å øke grovfôravlingene.

– Jeg bruker Norsk Landbruksrådgiving aktivt, og synes det er nyttig. Sammen har vi lagt en plan om å snu enga oftere, for å få økte avlinger, forteller Magnar, som i tillegg til nyfjøset på hjemgården til kona, driver med oppfôring av okser i fjøset på sin egen hjemgård, noen steinkast unna.

_{(Se bildegalleri nederst i saken)}

I grenseland mellom to og tre

Tidligere er det plogen som har vært første redskap ut ved engfornyelse, men i år testet han å redusere jordarbeidinga ved å bruke en kultivator.

– Det ble mye røtter i toppen, så det spørs om ikke en skålharv hadde vært bedre, vurderer Magnar, når vi treffer han ute med såmaskina.

– Jeg bruker Spire Vintersterk for at enga skal tåle overvintringa bedre. Som regel har vi holdt oss til to slåtter, men i fjor ble det tre på noe av arealet. Da slo vi 15. juni, 28. juli og 10. september, og det var faktisk den siste slåtten som ga best avling. På de 130 dekarene ble det 167 baller på tredjeslåtten, oppgir melkeprodusenten.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Raskere fortørk med VOLTO

Melkekvota er på 370 tonn og totalt teller besetningen 140 dyr. Hele kvota eier han for øvrig sjøl, en betydelig investering fra utgangspunktet da han startet som melkeprodusent, med kvote på 116 tonn.

På den nordlige delen av Arnøya, eller Litl-Arnøya, holder øyas andre melkeprodusent til, og sammen eier de en CLAAS VOLTO sprederive. Ellers eier han resten av mekaniseringslinja sjøl, og i tillegg til eget areal driver Magnar også med leiekjøring.

– Vi begynte med en 2,60 meter bred bakmontert slåmaskin, så fikk vi en 3,00 meter slep før vi bytta til 3,40 maskina med sentermontert drag, som vi slår med nå. Når sønnen min Tor-Øystein slår med den i 15 km/t, da er det helt rått.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Etter slåmaskina kom den nevnte sprederiva inn som nytt element i høstelinja i fjor, og erfaringene hittil er positive.

– Det er stor forskjell, graset tørker fortere. Stort sett slår og sprer vi en dag, så raker og presser vi dagen etterpå. Tørrstoffet sikter vi oss inn så nær 30 prosent som mulig, for dyra eter bedre da, erfarer Magnar, som oppnådde en fôrenhetskonsentrasjon på 0,88 Fem/kg TS i fjorårets grovfôrprøver.

Behagelig med trinnløs

Totalt er slåttearealet på 660-670 dekar, inkludert 200 dekar leid areal. Om våren og mellom slåttene gjødsler han med en Bogballe gjødselspreder, og traktorparken består av to CLAAS ARION 550 som hver går cirka 500 timer i året.

– Den ene er med trinnløs transmisjon og den andre med vanlig giring. Begge er veldig komfortable å kjøre, med veldig fin demping. Men jeg må jo si det er hakket mer behagelig med CMATIC, smiler Magnar, som kjøpte begge traktorene i 2017.

Bakgrunnen for valget av CLAAS, som han også kjører på hele graslinja, begrunner han med god service og oppfølging fra den lokale forhandleren, Nærøysund Maskinsenter.

– Det er de eneste som er nært meg, og de har god service og. Det er rett og slett det som er bakgrunnen. Og hvis du ikke sier det høyt, så er jo traktorene jæ…. gode også!

Gjenvalg av UNIWRAP

Når vi svinger innom på tunet på Arnøyen Store en sommerkveld tidlig i juni er førsteslåtten rett rundt hjørnet, og siste jordene blir sådd til med nytt gras. Noen dager senere venter Magnar sesongens nyinvestering, en CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP.

– Dette blir CLAAS presse nummer fem her på gården. Vi hadde maken, men bestilte ny i fjor høst. Med den forrige pressa jeg 9 000 baller på 2,5 år, 5 500 av dem var i fjor, forteller Magnar, som igjen framhever service for bakgrunnen av valget.

 – Servicen teller her også, men jeg liker jo pressa veldig godt også. Det er solide greier!