Vi er opptatt av å ha det moro, fastslår Volvo-entusiastene Ole Johan og Arnt Christopher.
Med Hønefoss sentrum som nærmeste nabo driver familien Schjong allsidig gårdsdrift, med både plante- og husdyrproduksjon. Etter at vi mottok en Snapchat-video fra våronna fra odelssønn Arnt Christopher konkluderte vi raskt, hit må vi reise for å lage reportasje.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
– Gården heter Eikli gård og her er det høyproduksjon, kornproduksjon og potetproduksjon, forteller Arnt Christopher.
– Og sauer, skyter far Ole Johan inn.
Samarbeider med mange
I tillegg er familien engasjert i å serve ridesenteret, som Ringerike Rideklubb leier på eiendommen, med varer og tjenester.
– Der utfører vi veldig mye arbeid. Leverer fôr, kjører møkk, brøyter og er vaktmester. Så har vi litt samarbeid med en nabo på kornsida, broren min er med litt i noe samarbeid, og vi samarbeider med onkelen min på Jevnaker når det gjelder poteter. Vi har cirka 150 mål poteter til mat og Findus, og onkelen min driver med mandelpotet som også blir levert til Bama, som vi og leverer matpotetene til.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det er allsidig drift!
– Litt for mye, flirer far og sønn.
Selger egenproduserte varer i egen butikk
I påvente av å få ta over etter sin superivrige far på 62 har Arnt Christopher valgt å ta veien til den andre enden av verdikjeden for mat. Og i en alder av 31 har han allerede rukket å bli kjøpmann og daglig leder for Spar Sundvolden.
– Arnt Christopher driver i butikken og vi prøver etter hvert å introdusere litt av tinga fra gården, også der. Vi har hatt passe respons, det går litt opp og ned i og for seg, men både poteter og vi har også prøvd med sauekjøtt.
– Vi tok inn fem sauer i det momentet hvor han Hivju og Rødseth laga TV-program, forteller kjøpmann Arnt Christopher videre.
– Det var rett i etterkant av det programmet, hvor vi leverte sau og tok igjen. Vi har ferskvaredisk i Spar-butikken jeg driver og vi solgte det på under et døgn. Det gikk jo unna som bare det! Jeg ble overraska sjøl, hvor godt det var. Sau er veldig nedsnakka, så det var moro at var såpass respons på det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Familiedrift
Det er fortsatt Ole Johan som eier og driver gården, men både Arnt Christopher og resten søskenflokk og slekt er engasjert i drifta.
– Jeg har tre gutter, Arnt Christopher er sjefen i butikken og de to andre er NK’er. Så har vi nevøen min her i dag, og det flyr folk rundt her hele tida. Så vi er en stor familie og vi har bønder på alle kanter, og vi hjelper hverandre. Nå er ikke jeg så flink til å hjelpe i butikken, men alle gutta er med innimellom og kjører. Nå har Arnt Christopher vært hjemme hele våronna så langt, og det er han som skal ta over, så da må han bare lære seg til å ta i et tak.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det er familiedrift både på gården og i butikken?
– Ja, det er det, begge stand, fastslår Arnt Christopher.
Vendt tilbake til plogen
Når det gjelder våronna er familien allerede godt i gang, når vi besøker dem i slutten av april.
– Men vi har kommet litt gæli ut på grunn av tørkeåret for to år siden. Og den vanskelige høsten i fjor, så har jeg plutselig havna ut med litt for mye gras. Det må vi først sprøyte og pløye. Så kornet blir vi ikke ferdig med før om en uke eller halvannen. Poteta begynner vi å sette til uka, litt avhengig av hvor mye regn som kommer. Men planen er det.
– Det er ekstremt tidlig, jeg har aldri satt poteter i april hvis vi kommer i gang. Men det er tidlig med kornet og.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Hvordan jordarbeider dere før såing og setting?
– Vi har prøvd oss på mye rart opp igjennom åra. Redusert jordarbeiding kom veldig en periode. Vi prøvde det litt forskjellig suksess, så vi er mer tilbake igjen til plogen. Vi har kjørt noe redusert i år også, men hovedsakelig blir det pløyd, og hvert fall til poteta. Det beste er jo å høstpløye til poteta, for vi har en del litt ut på stiv jord. Blant annet her har vi vårpløyd, og det er ikke det lureste med tanke på høsten.
– Det var litt for bløtt i fjor, til å drive med det, skyter Arnt Christopher inn.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Så det er det tradisjonelt med pløying, harving, noe grubb-harving og såing rett i det. Etter plogen bruker vi Multiva-harva, og den er vi veldig godt fornøyd med. Vi har hatt mye rart opp igjennom, men den gjør veldig bra arbeid og har forskjellig innstillingsmuligheter så den egner seg både på lett jord og tyngre jord. Så den er vi veldig godt fornøyd med!
Ble «lurt»
Hva så dere etter da dere skulle kjøpe såbedsharv?
– Nei, jeg kan si det: Jeg ble «lurt». Det har jeg blitt mye opp gjennom.
– Selgeren ville vi skulle prøve’n, og jeg var interessert i det. Så han kjørte den ned her og henta den aldri. Til slutt sa jeg «nå må du komme å hente denne harva». «Nei, du kan bare beholde den», sa han. «Javel, greit», så fikk jeg regning på den og siden har den vært her. Men vi har vært veldig fornøyd med den etterpå.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Det er flere uti her som har samme harva, skyter sønnen inn.
Hvordan bruker dere harva?
– Til kornet harver vi ikke så veldig dypt, men til poteta setter vi på litt mer. Men der bruker vi også en annen grubbe-harv som tar det vesentlige. Du kan si vi begynner med denne, så har det hendt vi har kjørt over og jevna med denne. Men avslutninga til poteta er som regel med den andre.
Volvo-dilla
Og til året nå har dere investert i en grom «stordragare».
– Ja, da ble det en svensk «stordragare» foran – det var moro! Vi har jo og en CLAAS som vi har pleid å bruke, men i år ble det 814. Den klarer å dra harva bra, men det går jo ikke veldig unna, for det er kun firehjulstrekk på lavserien. Er det litt lett jord så er det vanskelig å kjøre med bare tohjulstrekk. Men jeg synes det har fungert bra, smiler en lykkelig 814-eier.
– Galskapen går i arv. Vi har litt Volvo-dilla. Vi har en 800 også, og det har vært familiens drøm helt siden far min kjøpte 800’n, og en gang få tak i en 814. Nå var det Arnt Kristopher som hoppa i det, plutselig dukka det opp en traktor.
For 800’n har vært her siden den var ny?
– 800’n hadde gått litt på landbruksteknisk (LTI) i noen jordpakkeprøver med Twin-dekk. Men vi kjøpte den og da hadde den gått 50 timer, så den har vi hatt siden 1975, Motoren er tatt opp og pussa opp, så den burde gå en stund til.
Magisk knapp
– I denne sitter det TD60-motor i. De eldre sitter det D50. 800 er jo uten turbo, så kom det 810 med turbo. Også har du de nyere som ble produsert etter 1975, som fikk D60 og TD60-motor som var hakket sprekere. Det var det jeg var ute etter. Jeg prøvekjørte en med TD50 i fjor, og det var noe annet når jeg fikk denne på gården. En merker godt at det sitter en litt nyere og større motor i den. Så denne er det vel mellom 140 og 147 hester, står det i papira. Også er det en sånn magisk knapp inni der, så når en får trykka inn den, får den litt ekstra «power». Så det er moro det, når en merker å begynne og slite eller dra litt tungt i bakka, så får den litt ekstra diesel.
For det er ikke noe utslippskrav Stage V her?
– Nei, det er vel lite av det på sånt gammelt. Slipper vel unna.
CLAAS traktor, grasutstyr og tresker
Åssen andre maskiner har dere i maskinparken. Dere driver jo ganske allsidig?
– Det er mye CLAAS da, for fatter’n er jo god kamerat med Tom* og han ble lurt mange ganger av han. Vi har en CLAAS ARION 640 og noen river til høyproduksjon. Ei rankerive og sprederive. Og CLAAS tresker har vi hatt så lenge jeg har levd.
*Tom Brentebråten, tidligere selger hos Akershus Traktor og Lena Maskin.
Mange baller i lufta
Det er noen som er vant til å ha en topp i våronna og topp i treskinga. Her er det nærmest arbeidstopper hele året?
– Jeg har aldri likt å sitte rolig, så det er vel noe med det. Må ha noen baller i lufta, kanskje det er svakheten. Vi er ganske like på mange måter, vi liker å ha noen prosjekter. Kanskje er dårlig til å avslutte ofte, noen av dem. Men vi kommer oss framover på et vis. Bestandig hatt arbeidsglede jeg, og det tror jeg Arnt Christopher har og. Og da må vi prøve litt, og sånn noenlunde har vi skapt et overskudd, og da kan en investere litt og. Det er som er mye av drivkraften er å ha det moro. Også koser vi oss ellers, både med familie og med venner. Vi er opptatt av å ha det moro, rett og slett!