Saueprodusent Johannes Haugsland fra Suldal i Rogaland har forelsket seg i førerhuset på sin nye CLAAS traktor.
Haugsland gard i Sunndal kommune, Rogaland
Etter å ha tatt av nede ved Erfjord sentrum og fulgt Fjellvegen innover mot grenda Natland en stund, skjærer vi av over elva og spiser høydemetre i raskt tempo. Veien slynger seg gang på gang, men til slutt kommer vi over kanten og ei slette med et vann kommer til syne. Her, på 430 meters høyde, driver Johannes Haugsland sin gårdsdrift.
– Jeg har 70 vinterfôra per i dag, men skal vel opp på 120 er planen. Vi har cirka 45 dekar dyrka mark, hvor halve delen er overflatedyrka og den andre halvdelen er fulldyrka. I tillegg har vi 155 mål med innmarksbeite, resten er skog og utmark. Gården strekker seg fra rundt 300 til 800 meter over havet. Selve tunet ligger på 430, forteller Johannes.
Han trenger ikke beskrive terrenget som kupert, det har vi funnet ut lenge før vi ankom tunet.
– Det er et varierende terreng, men midt i her det en ganske fin flate. Så er det litt bratt før og etter, smiler den unge bonden.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Mer vekt for kontrollens skyld
– Hva er det du trenger en traktor til?
– Kunstgjødsling, møkkakjøring, ved og slått. Jeg bruker den i grunnen til alt.
– Hva så du etter når du tenkte du skulle kjøpe ny traktor?
– Si det. Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle ha litt større, for den ble litt for lett, den gamle. Når jeg skulle opp bakkene med pressa, hendte det at jeg ble stående og ikke kom meg helt opp, sånn som jeg hadde tenkt. Så jeg ville i grunn litt opp på vekta, for å få litt mer kontroll. Effekten ble lik, men det virker som den greier seg ganske godt denne her, forteller Johannes, som ikke er opphengt i å holde seg til ett merke.
– Jeg er ikke noe voldsomt bestemt på hvilket merke det skal være, men jeg liker jo at det er hjelp å få når det er noe galt. Og jeg hadde et voldsomt godt inntrykk av Velde Maskin.
Så du har ikke kjørt noe CLAAS tidligere?
– Jo, jeg har en CLAAS rundballepresse, så jeg har vært litt borti dem før. Kjøpt litt deler og slikt. Det er greie og behjelpelige folk.
Ergonomisk betjening
– Åssen fungerer det å sette seg inn i denne traktoren?
– Det er voldsomt enkelt, alt sier seg jo sjøl. Det ligger der som det skal ligge. Det er noe av det jeg liker best med han, å slippe å flytte nevene for mye. Du har nesten alt du trenger i joysticken, også er det kort vei til hydraulikkuttaka. Så det er voldsomt lettvint å kjøre.
– Hva har du blitt mest begeistra over?
– Jeg liker hele pakken i grunn. Den er stabil og god, lett og behagelig å kjøre, med god komfort og fin betjening. Fram til nå er det kjempegreier alt i sammen, så får vi se når vi har fått flere timer på den. I dag har vi jo hatt 100 timers service, forteller Johannes.
Snekker og bonde
Å være ung bonde i Suldal beskriver Johannes som flott, og tilværelsen som deltidsbonde trives han godt med.
– Jeg jobber ganske mye ved siden av. En vanlig vintersdag krever ikke de sauene så mye. En har noen arbeidstopper på vår og høst, så da er det «jysla» fint å kombinere med annet arbeid i grunn. Nå er jeg nesten ferdig med lamminga, så nå er det å få ut resten av dyra på beite. Og der blir de gående til august. Noen må nok inn å ha en behandling mot innvollssnyltere midt i juni en gang, men jeg har en del beite det har gått kyr på tidligere, så da tror jeg ikke det blir så galt. Så er det jo slåttene på sommerstid, også er det jo samling i august, levere ei pulje da og så ei i september igjen. Inn med påsettlamma og inn med sauene i november. Klipping, paring, klipping, lamming – på’an igjen.
Tvillinghjul av flere årsaker
De smale asfaltveiene i grenda er ikke bredere enn de må være, særlig ikke nå traktoren i vekstsesongen utrustes med tvillinghjul.
– Han blir jo bred, 3,30 meter, men det er så du smetter akkurat mellom brukarene. Tvilling kjører jeg med i slåtten, så lenge det ikke har vært tørt lenge. Sånn som i fjor, da det var finvær i månedsvis, da kan jeg vurdere sløyfe de, men utenom det har jeg de alltid på. Om det er med slåmaskin eller presse, så synes jeg det er greit å ha. Både for bæreevne men litt for å støe seg opp i bratta og. Føler deg i hvertfall mye tryggere når du har et ekstra sett med dekk utafor til å støe deg med.
– For det er en del bratte arealer?
– Ja, de er jo ganske spennende å kjøre på. Du tar på deg selen når du skal slippe deg utfor.
Rikelig med utmarksbeite
Sammen med naboer og faren har Johannes drøyt 10 000 mål med utmark til rådighet, men mye er fjell og per i dag har de heller ikke mer dyr enn at de fleste har beite nok rundt gårdene.
– Sånn som nå har vi såpass med innmarksbeite at de går jo bare nære rundt husene. Det er 280 mål med innmarksbeite jeg har totalt, og med 100 sau med lam i lag, er det ikke mer enn det du må ha for å holde det nede. Sauene går de jo i utmarka som ligger i tilknytning til innmarksbeite, for når en har inngjerda 60 mål med beite er det fortsatt 60 mål med utmark i samme terrenget. De går jo på begge deler, men vi får ikke utnytta utmarka all verdens. Men det er kjekt å ha!
– Du er litt kraftprodusent ved siden av også?
– Ja, vi har et lite kraftverk som surrer og går. Det går på 18 kilowatt i timen, når det går på fullt. Produksjonen har ligget fra 100 000 til 170 000 kWh, litt etter hvor mye det regner.
Lyst og trivelig
Vi nærmer oss avslutningen på vår lille kjøretur rundt i grenda, og i det flotte været har vi sett det nydelige kulturlandskapet i nær sagt alle perspektiver, også gjennom det særegne glasstaket på ARION 400 med PANORAMIC hytta.
– Har du noe nytte av glasstaket?
– Jeg har ikke så mye lasterarbeid oppe i høyden, men det er jo en helt fantastisk plass å være. Jeg merker det bare du drar igjen, hvor mye lys du stenger ute. Det er jo ei mye triveligere hytte med en gang, når det er så åpent og fint. Stenger den av og til når sola står på som det verste, men da blir det jo en vanlig, kjedelig traktor liksom. Det er mye herligere sånn som det er nå!
