Våronna er godt i gang for Jens Sullestad Tolpinrud.

«Mer norsk løk på tallerkenen». Det er navnet på et pågående prosjekt i regi av NIBIO, norske løkprodusenter og ulike aktører i verdikjeden for løk. Å utvikle nye norske løkprodukter og optimalisere dyrking og lagring av løk, sett i lys av et endret klima, er hovedmålene i prosjektet. Så hvordan foregår egentlig norsk løkdyrking?

_{(Artikkelen fortsetter under videoen)}

Fireårig vekstskifte

Det skal Jens Sullestad Tolpinrud gi oss et innblikk i, for gjennom vekstsesongen har vi som mål å lage flere reportasjer. Vi starter med våronna, som mot slutten av april var godt i gang for totningen.

– I år har det vært veldig bra. Det er fortsatt kaldt, men det er tørt og fint, og det er det viktigste.

Gården han overtok etter foreldrene heter Sullestad, og ligger i Totenvika på Østre Toten.

– Til gården hører 420 dekar dyrka mark, og vi dyrker hovedsakelig løk og potet, men vi har også korn i vekstskiftet. Vi prøver å ha minimum fire år vekstskifte på løken, og det er for å hensynta sykdommer.

Faste kjørespor

Siden 2018 har det vært traktorer med autostyring på Sullestad, noe som kommer til fordel når de kan gjenbruke kjørespor.

– Vi har brukt autostyring i flere år, og nå har vi tatt i bruk faste kjørespor i tillegg. Når vi hypper fårer og strenglegger til potetproduksjon, så kan vi året etter ta i bruk samme kjørespor, og dermed potensielt spare en operasjon med strenglegging.

Og hva er gjort i forkant av setting på dette jordet?

– Her lå potetlandet urørt ifra høsten. Det var verken tid eller føre for å få gjort noe høstbearbeiding. På våren nå har vi venta til det er tørt og lagelig, slik at potetgraset er tørt nok. Så har vi brukt en skålharv, som knuser graset og løser opp jorda. Samtidig som den ikke tar opp for mye stein, det er essensielt i opplegget vi har. Når det får tørka opp freser vi over med en fres, og former bed før vi skal sette løk. Det er operasjonene vi kjører.

Moderne maskiner og redskap er kombinert med noe gammelt, og mange redskaper er til dels «hjemmemekka».

– Mye er erfaringsbasert og mye er ideer fra naboer og nettverket rundt løkproduksjon, som samarbeider om å finne smarte metoder. På fresen har vi laga bedformeren sjøl, og en eldre såmaskin har fått funksjon som et frontgjødslingsaggregat.

Høy pH og balansert gjødsling

Apropos gjødsling, hva er strategiene dere har i løkproduksjonen?

– All gjødslingsstrategi har utgangspunkt i gjødslingsplanen som vi får ifra Landbruksrådgivinga. Og det er avhengig av hvilket skifte vi driver på, sånn sett. Vi er opptatt av å ha stabil pH, så kalking er essensielt i produksjonen våres.

Da er det stabilt høyt?

– Ja, vi ligger på 6,8-6,9 nå. Gjerne opp mot 7,0 flere plasser. Noen synes det er høyt, men det har fungert bra for oss. Vi kalker ut fra jordprøver og historikk. Sånn som her leverer vi cirka 80 kilo fullgjødsel (12-4-18), også har vi på mellom 10 og 20 kilo fosfor i tillegg. Ellers er pH-en veldig bra på dette skiftet, her er ligger den på 6,8 i snitt.

Høyt fagnivå blant dyrkerne

I Norge er løkproduksjonen fordelt på to vekstsesonger, hvor det år én går fra frø til en liten løk, før denne løken deretter lagres over vinteren og settes våren etter. På Sullestad kjøpes setteløken av Norgro, og Jens kjøper ulike størrelser og sorter av både rød og gul.

– Vi har mye størrelse 4, og den er relativt liten. Den trenger litt lenger vekstsesong, og det er derfor vi er såpass tidlig ute, for å få bra størrelse og bra avling. Ellers har vi en del 3-er, som er litt større.

– Det finnes mange ulike sorter med forskjellige egenskaper. Noen er gode mot sopp, noen er gode på lagring og noe er gode på fasong. Alt dette er er i dialog med landbruksrådgivinga og ikke minst setteløkprodusenter og Norgro. Norsk Løkdyrkerforening gjør en god jobb for å holde et høyt fagnivå på alle løkprodusenter. Det er viktig, poengterer Jens.

Hvor mye setter dere per dekar?

– Nå setter vi 4-er stikkløk, og da går det 65-70 kilo på målet.

Og i andre enden, hva er du fornøyd med i avling?

– Vi sikter mot 3,0-3,5 tonn. Det er realistisk på et godt år.

Variert og fleksibelt

Jens overtok skjøtet på Sullestad i fjor, og startet med dermed med en sesong som skulle vise seg svært krevende.

– Det var en litt utfordrende sesong, jeg må innrømme det. Det begynte med tørke i juni, som førte til ujevn spiring og mye vanning. Så kom alt regnet i juli og august, så det ble mye drukningsskader og sykdom. Det var ikke noe bra start, men heldigvis bor vi i Norge, og har ordninger med avlingsskadeerstatning og sånne ting. Så da holder jeg hode over vann.

Hva er det som inspirerte deg til å velge bondeyrket?

– Det er veldig moro, da! Jeg føler meg veldig heldig, som kan drive med det her.

– Det er fleksibelt og variert og du er innom det meste. Det er det jeg synes er spennende. Jeg kan bygge maskiner og se at det fungerer, og føle mestring ved det. Og ikke minst putte ting i bakken, og få det til å bli mat. Det er veldig givende. Samtidig synes jeg økonomien er grei, hvis du får det til. Risikoen er høy, men oppturen er innenfor rekkevidde, og da synes jeg det er morsomt.

Mange «usynlige» jobber

Når AgroNytt er på reportasjebesøk er det jevnt med folk innom på tunet, og flere av dem er på ulike måter involvert i drifta.

– Det er alfa omega å ha med flinke folk, som er fleksible og som vet hva de driver med. Det er nøkkelen til å lykkes.

I dag har dere eksempelvis kontrollert og reparert noe drenering?

– Ja, du må legge et godt grunnlag for å lykkes med matproduksjon. Det er mye jobb, og det er ting folk kanskje ikke er klar over. Å drenere et jorde og ha vanningsanlegg i orden, det er utrolig viktig.

Fra 140 til 295 hestekrefter

I vår forrige AgroNytt-reportasje fra 2018 var Jens fersk CLAAS traktoreier, men i dag står det tre spiregrønne traktorer på tunet.

– Skal en være effektiv må en ha utstyret på plass. Å ha overkapasitet på maskiner, det er en kapasitet vi må ha i Norge, sånn vi ser det. Når du skal kjøre må det fungere, og det må være på plass.

Hvilke vurderinger har du gjort rundt størrelser?

– Vi har hele rekka. ARION 460 er en hendig liten traktor, som fortsatt er veldig sterk. Den går i planting nå, og gjødsling og sprøyting gjennom sesongen. Ellers har vi kjøpt en AXION 870, og den går mye i veitransport når vi leverer løken gjennom høsten og vinteren. I tillegg bruker vi den nå til mye jordarbeiding, og det er en veldig stor, stødig og sterk traktor. Så har vi i tillegg en ARION 550, som er en allsidig traktor.

Og alle traktorene er rigga for autostyring?

– Alle har antenne på taket. Så har vi to S10-terminaler som jeg kan flytte med meg rundt. Derav faste kjørespor, seksjonskontroll på gjødsling og sprøyting.

Moro med våronn

Når vi er på besøk er Jens sjåfør på AXION 870, mens faren Gjermund har ansvar for settinga med ARION 460.

– Dette ser så bra ut at jeg vil kjøpe tilbake gården, åpner Gjermund, når vi spør om et intervju.

– Det er så moro å drive med våronn når forholdene er som nå. Det er helt optimalt for å sette løk, fastslår seniorrådgiveren på Sullestad.

Gjermund og kona Ann har fire barn, hvor Jens hele veien har vist stor interesse for gårdsdrift.

– Skal skal det være riktig tid for han, så må han få lov til å komme i gang før han blir for gammel. Jeg føler meg ikke gammel selv, jeg blir 58 år, men jeg kaller meg litt pensjonist og gårdsdreng. Men jeg ser ingen forskjell, Jens og jeg har drevet gården sammen siste ti åra. Så egentlig er det bare at vi bytter roller. Jeg kjenner jeg blir nesten rørt av å se at det går videre.

Det har skjedd en del med gården i deres drivetid?

– Vi har gjort det vi har kunnet for å gjøre gården driveverdig. Det har vært målet hele tida, og Jens har vel tatt over noe som etter dagens standard er forholdsvis greit, vurderer Gjermund.

Nedskalert

Det er kona Ann som kommer fra gården, og i første omgang var Gjermund mest interessert i maskiner og alt som dura.

– Men det gikk noen år, så er det det som vokser som har gitt meg mye glede.

Opp gjennom åra har de drevet i relativt stor skala, men i dag er produksjonen redusert og tilpasset hva Gjermund og Jens rår over på egenhånd.

– Vi fant ut at det er bedre at vi har noe mindre produksjon, og gjør de fleste tinga med de som kan å gjøre akkurat de jobbene som skal til. Det er nok helt riktig at noen skal drive veldig stort, men det er en grense for hva du kan gjøre, for du må følge med på det som skjer. Du må ha kontroll. Så om du tar det Jens og jeg gjør nå, så gjør vi stort sett alt på egenhånd. Det er jo maskiner som gjør at vi kan være såpass effektive, og gode traktorer. Det er jo viktig!

Løsninger framfor problemer

Debutåret til Jens var ikke bare prega av tørke og flom, men økonomisk kom renteøkninger på løpende bånd.

– Det var mange negative faktorer, men da er det viktig å beholde roen og tenke at «Dette får vi til». Det viktigste er å finne løsninger. Jeg har en nabo her borte, som har sagt noe veldig bra: «Jeg vil ikke høre om problemer, jeg vil høre om løsninger». Så vi prøver å jobbe etter denne tankegangen. Jeg har sagt det: «Dette ordner seg. Vi må bare gjøre det vi skal gjøre ordentlig. Ikke la det mørke farge tilværelsen. En må glede seg over det du ser rundt deg ved å gjøre det ordentlig, så har du lagt grunnlaget for at det blir bra i neste omgang. Noen sånne år vil du uansett få som bonde», fastslår Gjermund.

Hva vil du si er suksesskriteriene for å lykkes som bonde?

– Det viktigste er at du tenker om liv og helse, og at du tenker gjennom hva du gjør for noe. Nøyaktighet, og tenke gjennom hva som forskjellige situasjoner som kan oppstå, så ingenting kommer overraskende. Du er forberedt og klar til å trykke til. Når du må jobbe, så må du jobbe. Det er vel egentlig de få kriteriene jeg mener er viktigst. Ta vare på familien. Ta vare på de du har rundt deg. For det kommer de dagene, det gjør det for alle, at du trenger støtte. Hvis jeg skal si hva som har vært bra for meg, så er det akkurat det.