Prima fôrkvalitet står i sentrum for Nes Høyensilasje DA

Med 250 000 bunters erfaring og CLAAS QUADRANT nummer tre i rekka vet Ragnar Dobloug det meste om hvordan høyensilasje skal produseres.

Helgøya, august 2019

Nes Høyensilasje DA er et maskinlag som holder til på Stavsjø på Nes-halvøya i Hedmark. Maskinlaget består av fire personer, deriblant Ragnar Dobloug, som vi blir med på traktoren for å intervjue.

– Han som kjører den ene pakkeren, han heter Cato Petrud. Samboeren hans, Hilde Fossum, er med som medeier, også har vi Knut Erik Petrud som stabler bunter, forteller Rangar, som selv står for pressinga.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Bra for kunden, bra for produsenten

Maskinlaget overtok etter det som i sin tid het Nes Fôrforedling, som tidligere var Nes Grasmjølfabrikk.

– De holdt til på et festlokale her i bygda som heter Hvams Brænderi. Når dem skulle slutte fant vi ut at vi skulle ta over drifta etter dem, og da kalte vi oss for Nes Høyensilasje. Med på overgangen kom veldig mange kunder som var godt fornøyd med det produktet som Fôrforedlinga hadde levert. Det var jeg som har hatt pressinga for dem, så da var det en fortsettelse på den jobben som jeg hadde, oppgir pressekusken, som innehar mange års erfaring med høyensilasje.

– Får du til et bra produkt så selger det seg nesten selv. Og det er vi egentlig veldig nøye på, å få til det som er bra for kunden og bra for oss. Er det noe kunden klager på, så tar vi tak i det med en gang. For å finne årsaken til hva som, har skjedd. Men det har vært veldig lite.

Fra venstre: Ragnar Dobloug, Magne Petrud. Knut Erik Petrud og Ove Cato Petrud.

Rullerer på hvor produksjonen er

Foreløpig har salget gått veldig bra for Nes Høyensilasje, men tørkeåret 2018 ble selvsagt en utfordring.

– Da fikk vi alt for lite, men da var kunden forståelsesfull for det. Det var jo ikke mer å få. Sånn som i år ligger det bra an, da får alle det dem skal ha.

Hvor mye areal er det dere høster?

– Det er cirka 550 mål. Vi har 400 mål sjøl, så har vi leid inn 150 i tillegg. Det varierer litt, noen gårdbrukere vil ha litt gras og noen vil ikke, og hvis vi ikke har noe som er i nærheten, da får vi bruke det arealet som jeg har for meg sjøl. Jeg har 500 mål som vi kan bruke. Som regel må jeg ha litt til «kønn» så jeg får litt vekstskifte, forteller Ragnar.

Ei presse og to pakkere

Når vi er innom i slutten av august kjører Ragnar med maskinlagets nye CLAAS QUADRANT 4000 og to Tanco-pakkere. En som pakker med to satellitter og en med enkel.

– Det går unna når vi først begynner, smiler Ragnar fra førersete i sin New Holland-traktor.

Det er mye logistikk utpå jordet?

– Ja, det er mye logistikk. Også er det litt logistikk før vi skal slå ned og med både hvor vi skal begynne og når vi skal vende på det som er slått.

Mangeårig CLAAS eier

Som omtalt i ingressen er den nye pressa den tredje CLAAS pressa Ragnar kjører med, og det har gjennom årene blitt betydelig antall bunter.

– Ja, jeg har kjørt denne type presse siden 1994, og har vel pressa 250 000 bunter tenker jeg, til sammen. Den nye har gått 1 700 nå i år, så det har blitt noen bunter i løpet av åra, det har det.

Hva er årsaken til at du i sin tid valgte CLAAS og fortsatt kjører CLAAS?

– Jeg har vært veldig godt fornøyd med CLAAS. De to pressene jeg har hatt tidligere har jeg enda, og de har jeg nesten ikke kjørt sunt en eneste del på. Pick up-en for eksempel har jeg bytta to lager på de to pressene, og begge har gått mer enn 100 000 bunter hver seg. Ellers er det vanlig vedlikehold, smøring og bytte av noen kjeder, men ikke noe katastrofalt som har skjedd.

Dere kjører med litt annet CLAAS utstyr og?

– Ja, vi har en samlerive. Den er 4,30 meter, så vi kjører opp og ned for å lage streng. Vi skulle hatt en som tok dobbelt så mye, men så lenge vi har med de unggutta vi har, så går det greit. I tillegg har vi ei sprederive som tar tre rekker etter slåmaskina. Det ble veldig effektivt og den er vi veldig godt fornøyd med.

Og også kornet høstes med CLAAS?

– Ja da, der har vi en LEXION 420. Det var litt stor overgang fra en CLAAS DOMINATOR 38, smiler Ragnar, som eier treskeren med to naboer.

Dødt gras

Hva skal til for at resultatet skal bli bra, med denne pressa?

– Det er stort sett det å ha ei brukbar avling. Det var en som lurte på hvorfor høyet hans var så dårlig. «Da må det ha vært dårlig før jeg kom, for jeg kan ikke trylle». Har du et godt utgangspunkt, da blir det bra det som kommer i bunten. Vi er nøye på at det er tørt nok, og stort sett bruker vi å la graset ligge i tre dager før vi presser det. Det kan bli tørt nok på to dager, men da er det ikke sånn ordentlig dødt, så da blir det for mye gass i bunten. Da blåser buntene seg veldig mye opp, selv om vi har på mye plastikk. Da kan det skje at du kan få noen bunter det kan være noe mugg på. Og særlig om det er veldig varmt, er det en utfordring. Av og til må en presse når det er varmt og. En kan ikke sitte på gjerde og vente til eftan kommer, plutselig er det dårlig vær to dager etterpå. Mett av høy liggende, da må en passe på.

Åssen vannprosent sikter dere etter?

– Stort sett ligger vi på rundt 65. Det hender seg at det kan være råere og noen ganger tørrere, men helst ikke tørrere enn 70 prosent. Da er det nesten ikke gjæring i bunten.

Forklar litt rundt valg av ballemål og logistikken med at buntene legger seg oppå hverandre.

– Akkurat at det ble 50 x 80 og 150 lengde, det er at er en grei lastestørrelse når du skal laste på lastebil eller traktortilhenger. Da får du med veldig mye. De fleste brukerne våre har vært fornøyd med den størrelsen. Det er veldig lett håndterlig, når du får av tråden deler bunten seg akkurat som et brød i brødmaskinen på Kiwi. Da får du sånne skiver som er veldig lette å fôre med. Det er mye ungdom på hestesentre, og da er det en lett måte å dele opp fôret på.

Først i Norge med stablevogn

Den er litt spesiell den vogna bak her?

– Ja, det er ei stablevogn som legger to og to bunter oppå hverandre. En sparer veldig mye arbeid, særlig når vi skal pakke inn to og to. Ellers måtte vi hatt en traktor som hadde kjørt etter og lagt oppå.

– Jeg var litt spent da vi kjøpte den vogna i ‘94, for det var ikke noen som hadde brukt ei sånn før i Norge. Så jeg klundra litt.. Det var ikke høy jeg stort sett drev med. Jeg drev med ku den gangen, og da var det forskjellig grastyper: både hundegras, kløver og timotei, raigras og fôrvekster og alt mulig. Jo tørrere fôret er, uansett slag, jo bedre går det. Er det regnvær, da blir det utfordringer med vogna. For da blir buntlengden forskjellig, og da blir det feil med tidspunktet den skal slippe av. Da er det noen ganger at den slipper av alt for tidlig, og da kommer det én og én bunt. Da må en justere seg inn. Det er litt arbeid med bløtt fôr, men når en har kjørt noen bunter, da lærer den det etter hvert.

Pressa i seg selv, hvordan er ho å betjene? Hva er det du stiller inn for eksempel?

– Du stiller inn trykket på hvor mye gras du skal ha i bunten. Hvor mange kilo, og da er det som regel tråden vi stiller etter. Hvor mye tåler tråden før den ryker av. Jeg prøvde med 110 bar, men da klarte ikke tråden å holde igjen. Da ryker enten knuta eller tråden. Nå kjører jeg på 105 bar, jeg vet ikke helt hvor mye tetthet det tilsvarer i bunten. Også kjører jeg på 160 lengde, det tilsvarer cirka 155 centimeter på bunten. For da har en litt å gå på når en skal stable.

En vanesak

Åssen ser årets avling ut?

– Den ser helt normalt ut herover. For å sammenligne med fjoråret hadde vi flere bunter på førsteslåtten en vi hadde på tre slåtter i fjor. Sånn sett er det godt over normalen i år. Men det pleier å være mye mindre på annenslåtten enn det ser ut for når en er ute og slår. Det er ikke riktig så mye strå i annenslåtten, som regel. Og vi som bruker det til hest, vi må vente litt lenger enn dem som bruker det til ku. Fordi protein og sukker er for høyt når graset er for ferskt, så vi må vente til det har skutt. Hvertfall 3-6 dager mer, litt avhengig av været.

Det å sitte inni hytta her, du trives med det? Selv om du har lagt til deg noen vaner?

– Ja, jeg sitter og humper hele tida. Dissa unggutta som er med, de tror jeg driver med helt noe annet når jeg sitter her.. Det blir sånn att og fram, og nå merker reporteren at jeg ikke har air condition, så denna traktorhytta er litt lunken. Nei da, det blir en vane, avslutter Ragnar.