Tidlig såing er like viktig på høsthvete som på høstraps, mener Spydeberg-bonden.
Løken gård, Spydeberg i Indre Østfold
Her står vi ute i en veldig frodig og fin høstrapsåker!
– Ja, den er veldig bra! Jeg er veldig fornøyd med den.
– Håper på at vi passerer 400 kilo. Vi hadde 428 kilo ferdig tørka i fjor, så jeg har et lite håp om å være i nærheten av det.
Hva er suksessoppskrifta?
– Suksessoppskrifta er å få sådd tidlig nok. Helst i månedsskifte juli-august. Jeg vil si det er ekstremt viktig, for å få ut potensiale på rapsen, å få sådd den de første dagene i august. Og at den får nok gjødsel og at du sprøyter med Select eller tilsvarende midler for å fjerne spillkorn. Sånn at den ikke får konkurranse, at den får etablere seg i ro og mak. At den får den rette størrelsen før innvintring. Det mener jeg har veldig stor betydning for overvintringsevnen.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Ta oss gjennom vekstsesongen, fra såing til i dag.
– Denne rapsen ble sådd 5. august i fjor. Kjørte på 30 kilo gjødsel så den fikk 4-5 kilo nitrogen og bra med fosfor og kalium. Etter hvert som spillkorn kom, så kjørte jeg med Select. Noe mer gjorde jeg ikke i fjor høst.
– Da det kom til våren kjørte jeg på 12 kilo nitrogen i grunngjødsling. Det kjørte jeg på ganske tidlig i april, for rapsen starter tidligere enn høsthveten, så den må ha mat tidlig. Når det kom til månedsskifte april-mai, da sprøyta jeg med Matrigon, for å holde balderbråen unna. Og da hadde jeg også med et insektmiddel for å være sikker på holde glansbillene unna. Første uka i mai kjørte jeg på mer gjødsel, cirka 12 kilo til. Så den har fått 24 kilo nitrogen totalt. Det kan hende det er litt mer enn landbruksrådgivinga ville anbefalt, men skal vi ha avling må den ha mat. Og da vi kom til blomstring soppsprøyta jeg. Det er noen som ikke pleier å soppsprøyte, men jeg gjør det konsekvent, fordi jeg mener at åkeren blir sterkere mot dryssing. Og hvis du får inn soppsykdommene, så må du kanskje vente enda lenger enn seks år, før du kommer igjen. Men midt ønske er å komme igjen med raps hvert sjette år, og da ønsker jeg å holde det mest mulig rent for soppsykdommer. Soppsprøytinga koster cirka 50 kroner per dekar, pluss kjørekostnad. Med cirka seks kroner kiloen for frø, så mener jeg at du kan ikke få tapt penger på den behandlingen. Og når du kan øke sikkerheten for å komme igjen etter seks år, så mener jeg det er verdt de pengene.
Høstraps er en veldig hyggelig vekst økonomisk, men den legger også grunnlaget for høsthvete, og har en veldig god effekt på den dyrkinga.
– Det er utvilsomt. Og det er noe av motivet ved å ta risikoen med høstrapsen. Det er vekstskifteeffekten. Også avlingsnivået i seg selv, på høstrapsen kontra våroljevekster. Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Jeg tror jeg tør å si 150 til 200 kilo mer på målet, etter høstraps. Sier jeg 150 er jeg 100 prosent sikker på at jeg har orda mine i behold. Under visse forutsetninger kan det være enda større.
Tallene taler nesten for seg selv. Du har hatt høsthvete etter høstraps, også har du høsthvete etter en annen forgrøde.
– Ja, avlingsnivået på høsthveten etter rapsen var på 975 kilo på målet. Den var treska på 20 prosent vann i snitt. Også sådde jeg en del høsthvete etter høsthvete, på et senere tidspunkt. En del ble sådd rundt 20. september, og har ikke i nærheten av det avlingsnivået. Den dårligste åkeren er på 450 til 500 kilo, hvor en del gikk ut på grunn av drukning. Her hvor vi har sådd 30. august, så er det ikke noen hull i åkeren. Jeg tror avlingsnivået totalt sett ligger på rundt 700 kilo, totalt for i år. Gjennomsnittet blir hyggelig uansett, men da er vi tilbake til det med såtid. For å få ut avlingspotensiale på høsthveten, så er det å begynne å si de siste dagene i august. Det er absolutt den mest ideelle såtida.
– Det er utrolig viktig å utnytte de gode dagene i august. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får av vær, og vet knapt nok meteorologene. Så det heller jeg på, såtid er like viktig på høsthvete som på høstraps, for å ha et så høyt avlingsnivå som mulig.
Åssen er det du tar hånd om de avlingene du får?
– Jeg bygga et tørkeanlegg i 2007, med plass til 900 kubikk. Jeg har et lager fra før og, i låven. Så jeg har plass til totalt cirka 1 200 kubikk. Og jeg har to varmlufttørker, så jeg har brukbar kapasitet sånn. Og ledig kapasitet bruker jeg til å tørke for andre, og leier bort litt lager også, når det er rom for det. Da jeg bygga det anlegget i 2007 hadde jeg 1 800 mål som jeg drev i egen regi. Så gikk jeg ned på arealet rundt 2012, for da hadde det vært fem dårlige år, og det var noen eiendommer som jeg tjente lite penger på. Og da måtte jeg prøve å ta noen rasjonelle valg. Men jeg merker det, etter at jeg gikk litt ned på areal, så har jeg faktisk økt avlingsnivået. Fordi jeg har fått bedre tid til å få sådd ting i rett tid. Avlingsnivået på høsthveten fra 2014 er jeg veldig godt fornøyd med. I den vanskelige perioden fra 2009 til 2012, så rakk jeg ikke så så mye høsthvete. Jeg hadde mer enn nok med å få inn kornet jeg hadde, så jeg tror jeg har økt avlingsnivået med 200 kilo på målet, i gjennomsnitt fra 2014 og til nå, i forhold til hva jeg hadde fra 2007 til 2013. Det er viktig å få gjort ting til rett tid.
– Det har vært enestående lykketreff å ha så mye høsthvete, men det er noe av grunnen til at jeg er så bevisst på å ha så mye høsthvete. Fordi vi får høsthveten ferdig relativt tidlig, ofte første halvdelen av august. Og da skaper vi tid til å få gjort de rette tinga før vi sår høsthvete igjen. I de fleste tilfellene som reduserer avlingene, er det ofte at det blir sådd for sent, enn for tidlig.
Hva er den artigste veksten å dyrke?
– Jeg synes det er utrolig artig med en høstrapsåker som overlever og ser ut som her. Men høsthvete som er sådd etter høstraps er i samme klasse. Det er det ultimate for meg som kornbonde, å få til den kombinasjonen der. Sånn som i fjor hadde jeg 428 kilo med ferdig tørka høstraps, og når vi får 975 kilo med høsthvete på de samme arealene året etter, så er jo det en interessant kombinasjon. Det er noe å strekke seg mot.
