Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Close this search box.

Rettidsfaktoren har gitt Tore Martin Løken stor avlingsframgang

Tidlig såing er like viktig på høsthvete som på høstraps, mener Spydeberg-bonden.

Løken gård, Spydeberg i Indre Østfold

Her står vi ute i en veldig frodig og fin høstrapsåker!

– Ja, den er veldig bra! Jeg er veldig fornøyd med den.

– Håper på at vi passerer 400 kilo. Vi hadde 428 kilo ferdig tørka i fjor, så jeg har et lite håp om å være i nærheten av det.

Hva er suksessoppskrifta?

– Suksessoppskrifta er å få sådd tidlig nok. Helst i månedsskifte juli-august. Jeg vil si det er ekstremt viktig, for å få ut potensiale på rapsen, å få sådd den de første dagene i august. Og at den får nok gjødsel og at du sprøyter med Select eller tilsvarende midler for å fjerne spillkorn. Sånn at den ikke får konkurranse, at den får etablere seg i ro og mak. At den får den rette størrelsen før innvintring. Det mener jeg har veldig stor betydning for overvintringsevnen.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Ta oss gjennom vekstsesongen, fra såing til i dag.

– Denne rapsen ble sådd 5. august i fjor. Kjørte på 30 kilo gjødsel så den fikk 4-5 kilo nitrogen og bra med fosfor og kalium. Etter hvert som spillkorn kom, så kjørte jeg med Select. Noe mer gjorde jeg ikke i fjor høst.

– Da det kom til våren kjørte jeg på 12 kilo nitrogen i grunngjødsling. Det kjørte jeg på ganske tidlig i april, for rapsen starter tidligere enn høsthveten, så den må ha mat tidlig. Når det kom til månedsskifte april-mai, da sprøyta jeg med Matrigon, for å holde balderbråen unna. Og da hadde jeg også med et insektmiddel for å være sikker på holde glansbillene unna. Første uka i mai kjørte jeg på mer gjødsel, cirka 12 kilo til. Så den har fått 24 kilo nitrogen totalt. Det kan hende det er litt mer enn landbruksrådgivinga ville anbefalt, men skal vi ha avling må den ha mat. Og da vi kom til blomstring soppsprøyta jeg. Det er noen som ikke pleier å soppsprøyte, men jeg gjør det konsekvent, fordi jeg mener at åkeren blir sterkere mot dryssing. Og hvis du får inn soppsykdommene, så må du kanskje vente enda lenger enn seks år, før du kommer igjen. Men midt ønske er å komme igjen med raps hvert sjette år, og da ønsker jeg å holde det mest mulig rent for soppsykdommer. Soppsprøytinga koster cirka 50 kroner per dekar, pluss kjørekostnad. Med cirka seks kroner kiloen for frø, så mener jeg at du kan ikke få tapt penger på den behandlingen. Og når du kan øke sikkerheten for å komme igjen etter seks år, så mener jeg det er verdt de pengene.

Høstraps er en veldig hyggelig vekst økonomisk, men den legger også grunnlaget for høsthvete, og har en veldig god effekt på den dyrkinga.

– Det er utvilsomt. Og det er noe av motivet ved å ta risikoen med høstrapsen. Det er vekstskifteeffekten. Også avlingsnivået i seg selv, på høstrapsen kontra våroljevekster. Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Jeg tror jeg tør å si 150 til 200 kilo mer på målet, etter høstraps. Sier jeg 150 er jeg 100 prosent sikker på at jeg har orda mine i behold. Under visse forutsetninger kan det være enda større.

Løken gård i Spydeberg.

Tallene taler nesten for seg selv. Du har hatt høsthvete etter høstraps, også har du høsthvete etter en annen forgrøde.

– Ja, avlingsnivået på høsthveten etter rapsen var på 975 kilo på målet. Den var treska på 20 prosent vann i snitt. Også sådde jeg en del høsthvete etter høsthvete, på et senere tidspunkt. En del ble sådd rundt 20. september, og har ikke i nærheten av det avlingsnivået. Den dårligste åkeren er på 450 til 500 kilo, hvor en del gikk ut på grunn av drukning. Her hvor vi har sådd 30. august, så er det ikke noen hull i åkeren. Jeg tror avlingsnivået totalt sett ligger på rundt 700 kilo, totalt for i år. Gjennomsnittet blir hyggelig uansett, men da er vi tilbake til det med såtid. For å få ut avlingspotensiale på høsthveten, så er det å begynne å si de siste dagene i august. Det er absolutt den mest ideelle såtida.

– Det er utrolig viktig å utnytte de gode dagene i august. Du vet hva du har, men du vet ikke hva du får av vær, og vet knapt nok meteorologene. Så det heller jeg på, såtid er like viktig på høsthvete som på høstraps, for å ha et så høyt avlingsnivå som mulig.

Tore Martin Løken leier inn tresking av Torkild Tronstad.

Åssen er det du tar hånd om de avlingene du får?

– Jeg bygga et tørkeanlegg i 2007, med plass til 900 kubikk. Jeg har et lager fra før og, i låven. Så jeg har plass til totalt cirka 1 200 kubikk. Og jeg har to varmlufttørker, så jeg har brukbar kapasitet sånn. Og ledig kapasitet bruker jeg til å tørke for andre, og leier bort litt lager også, når det er rom for det. Da jeg bygga det anlegget i 2007 hadde jeg 1 800 mål som jeg drev i egen regi. Så gikk jeg ned på arealet rundt 2012, for da hadde det vært fem dårlige år, og det var noen eiendommer som jeg tjente lite penger på. Og da måtte jeg prøve å ta noen rasjonelle valg. Men jeg merker det, etter at jeg gikk litt ned på areal, så har jeg faktisk økt avlingsnivået. Fordi jeg har fått bedre tid til å få sådd ting i rett tid. Avlingsnivået på høsthveten fra 2014 er jeg veldig godt fornøyd med. I den vanskelige perioden fra 2009 til 2012, så rakk jeg ikke så så mye høsthvete. Jeg hadde mer enn nok med å få inn kornet jeg hadde, så jeg tror jeg har økt avlingsnivået med 200 kilo på målet, i gjennomsnitt fra 2014 og til nå, i forhold til hva jeg hadde fra 2007 til 2013. Det er viktig å få gjort ting til rett tid.

– Det har vært enestående lykketreff å ha så mye høsthvete, men det er noe av grunnen til at jeg er så bevisst på å ha så mye høsthvete. Fordi vi får høsthveten ferdig relativt tidlig, ofte første halvdelen av august. Og da skaper vi tid til å få gjort de rette tinga før vi sår høsthvete igjen. I de fleste tilfellene som reduserer avlingene, er det ofte at det blir sådd for sent, enn for tidlig.

Hva er den artigste veksten å dyrke?

– Jeg synes det er utrolig artig med en høstrapsåker som overlever og ser ut som her. Men høsthvete som er sådd etter høstraps er i samme klasse. Det er det ultimate for meg som kornbonde, å få til den kombinasjonen der. Sånn som i fjor hadde jeg 428 kilo med ferdig tørka høstraps, og når vi får 975 kilo med høsthvete på de samme arealene året etter, så er jo det en interessant kombinasjon. Det er noe å strekke seg mot.

Se brosjyrer og les mer om CLAAS treskere her.
default
default
default
default
default
Løken gård i Spydeberg.
default
default
default
DSC05013
DSC05015
DSC05016
DSC05018
DSC05020
DSC05032
DSC05035
Tore Martin Løken leier inn tresking av Torkild Tronstad.
Få tilbud

Få tilbud

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Publisert: 8. juni 2023

Enkle å forstå og gode å kjøre

Les hvorfor familien Berge er eiere av tre CLAAS traktorer.
Les mer

Publisert: 4. juni 2023

Ungt arbeidsjern med utstyret i orden

Møt Mats Bjørgan (26) og hans dønn strøkne CLAAS AXION 870.
Les mer

Publisert: 2. juni 2023

Fire slåtter og mais i Arendal

Einar Høystad har store ambisjoner for redusert kraftfôrbruk på Woie gård.
Les mer

Publisert: 31. mai 2023

Kornentusiasten på Jæren

Jan Gunnar Undheim driver 57 mål, men sprøyter og tresker 2 500 mål.
Les mer

Publisert: 30. mai 2023

Grasdyrking på høygir

Fire slåtter og hyppig fornyelse av kjelvene – det er strategien på Line Gard.
Les mer

Publisert: 27. mai 2023

Meningsfullt og givende – til tross for mange små skifter

Les mer

Publisert: 23. mai 2023

Nye strategier resulterte i ny såteknikk for Helene og Preben

Sår nå med HORSCH Avatar bak en CLAAS ARION 460.
Les mer

Publisert: 22. mai 2023

Driver mangesysleri på gårdsbruk med lange familietradisjoner

Eivind Rindal er 11. generasjon på Øverøyen gård.
Les mer

Publisert: 19. mai 2023

Satser friskt på fjørfe, korn og leiekjøring

Sølvi og Eivind Øvergård investerer tungt i dyrevelferd og moderne teknikk.
Les mer

Publisert: 18. mai 2023

Kombinerer nydyrking for seg selv og andre med allsidig gårdsdrift

Bli med på besøk hos entreprenør og gårdbruker Torstein Moen i Steinkjer.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no

Administrer informasjonskapsler
Vårt nettsted bruker informasjonskapsler for å gi deg den beste opplevelsen, og for å kunne gi deg forbedret og relevant innhold i vår kommunikasjon med deg. Dine preferanser er viktige for oss. Vi bruker bare de data som du gir ditt samtykke til, med unntak av nødvendige informasjonskapsler som må være tilstede for at vitale funksjoner på nettsiden skal kunne fungere.
Nødvendige informasjonskapsler Alltid aktiv
Disse informasjonskapslene er nødvendige for at nettstedets grunnleggende funksjoner skal fungere og kan ikke deaktiveres. Informasjonskapslene muliggjør gjennomføring av aktiviteter og handlinger på nettstedet som du ønsker å gjennomføre, som for eksempel å sende et kontaktskjema. Informasjonskapslenes funksjoner benyttes også til ivaretakelse av nettstedets design, sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler.
Preferanser
The technical storage or access is necessary for the legitimate purpose of storing preferences that are not requested by the subscriber or user.
Statistikk og analyse
Disse informasjonskapslene samler inn informasjon om hvordan våre gjester bruker nettsiden, slik at vi kan måle og forbedre opplevelsen på nettstedet vårt for deg som bruker. Dette kan være hvilke sider man besøker, hvor lang tid man er inne, hvordan man navigerer på nettstedet, ol. The technical storage or access that is used exclusively for anonymous statistical purposes. Without a subpoena, voluntary compliance on the part of your Internet Service Provider, or additional records from a third party, information stored or retrieved for this purpose alone cannot usually be used to identify you.
Markedsføring
Informasjonskapsler for markedsføring(fra tredjepart) samler informasjon som bidrar til at vi kan tilpasse og levere annonser med høyere relevant innhold, både innenfor og utenfor dette nettstedet, basert på dine interesser, adferd og aktive handlinger. Disse informasjonskapslene lar oss også kunne lese av resultater av de markedsaktiviteter som gjøres. I noen tilfeller kan disse informasjonskapslene innebære behandling av dine personopplysninger.
Administrer alternativer Behandle tjenester Administrer leverandører Les mer om disse formålene
Vis innstillinger
{title} {title} {title}