Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

Samkjører innhøstinga i Skreien Snittelag

Fem gårdbrukere med et felles ønske om finsnitta fôr. Det er bakgrunnen for etableringen av Skreien Snittelag, som denne sesongen tok i bruk en splitter ny CLAAS JAGUAR.

Østre Toten, Innlandet

Første uka i juni var det en ivrig gjeng vi møtte noen steinkast unna Lena på Toten. Etter mange og lange vurderinger gjennom høst og vinter hadde Skreien Snittelag blitt en realitet, og en nyprodusert JAGUAR 930 var ankommet fra Harsewinkel, akkurat i tide til førsteslått.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

2 000 dekar per slått

Skreien Snittelag består av brødrene Lars Jakob og Erling Skullerud, som begge driver storfekjøttproduksjon, Håvard Nygaard som produserer melk og kjøtt, og Owra Samdrift, hvor Eirik Raddum og Tom Arvid Owren er andre generasjons drivere av den 21 år gamle samdrifta.

– Med forholdstallet i år har vi 700 tonn i kvote, men vi klarer ikke nå det. Vi håper på 660 tonn på en robot, så fôrer vi i tillegg fram 300 okseslakt, forteller Eirik Raddum.

Kvintetten høster om lag 2 000 dekar per slått, og med ulike produksjoner varierer både antall slåtter og slåttetidspunkt.

– På to av gårdene kjøres det tre slåtter, så er det to på resten. Så totalt blir det cirka 6 000 dekar vi skal høste, oppgir Tom Arvid.

(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)

NYETABLERT: I forkant av årets vekstsesong så Skreien Snittelag dagens lys. Høstelaget består av denne kvintetten, fra venstre Eirik Raddum, Erling og Lars Jakob Skullerud, Håvard Nygaard og Tom Arvid Owren.

Tidlig ferdig med årets slåtter

Knappe tre måneder etter igangkjøringa noterer samdriftspartnerne at det høstes en rekordtidlig tredjeslått, og i likhet med første- og andreslått er innhøstingsforholdene optimale.

– For vår del har det vært en veldig god grovfôrsesong. Vi kjørte førsteslått første uka i juni, andreslått andre uka i juli og tredjeslått nå 1. og 2. september. Så tidlig har vi ikke høsta her på gården før, og det i nydelige og tørre, fine forhold, smiler Eirik.

tillegg til mjølk og kjøtt har de sammen med Erland Opsahl også en stor produksjon av hestehøy gjennom firmaet Hestekraft DA, og det er høstelinja for dette fôret de tidligere også har brukt for alt grovfôret til samdrifta.

– Vi disponerer i underkant av 1 400 dekar, og høster cirka halvparten til storfe. En fjerde- til femtedel av arealet er korn, som vi enten høster som grøntfôr eller tresker, litt ettersom. Resten bruker vi til hestefôr.

FEM SJÅFØRER: I løpet av sesongen har alle de fem deleierne i snittelaget fått kjøre JAGUAR-en, ellers har de rullert på å kjøre ved siden av med henger eller tråkke i siloen.

Fra firkanter til plansilo

Alt har tidligere blitt presset i firkantballer, for deretter å bli pakket inn med tilstrekkelig antall lag plast.

– Grunnen til at vi har kjørt alt i firkant er at vi har holdt oss til én høstelinje, og brukt den pressa vi har hatt til høstehøyet til alt.

Nå som derimot debutsesongen med finsnitter nærmer seg over, og fôret fra plansiloen straks skal tas i bruk, er det flere ting duoen ser fram til.

SATSNINGSVILLIGE: Owra Samdrift ble etablert av Nils Georg Raddum og Olav Owren i 2000, fedrene til dagens drivere, og da samdrifta ble opprettet stod et nytt mjølkefjøs klart. Opprinnelig bygd med melkegrav, men den ble i 2009 erstattet av en robot. Noen høydemeter ovenfor mjølkefjøset, på 370 meter over havet, satte duoen opp et nytt oppfôringsfjøs i 2015 og i 2021 bygde sønnene Eirik og Tom Arvid de to plansiloene bakerst i bildet.

– Å slippe og kjøre fram å fjerne plastikk av et lite lass med bunter hver dag, det blir veldig deilig. Også det å slippe og bruke tid i fôrvogna, på å kutte det opp tilfredsstillende.

– Så må jeg si det er ekstremt tilfredsstillende å kunne se nedover jordene her nå, og se at det ikke ligger flere hundre hvite bunter som vi må sitte i dagevis og samle. Det er deilig det!

STOR NOK STRENG: Å kjøre med stor nok samlerive er et av tipsene totningene har til andre som skal i gang med sjølgående finsitter. «Snitteren går absolutt best når det er mye gras. Jo mer gras, til bedre går den».

Kommer fram i kupert terreng

At det fra 2021-sesongen skulle komme en sjølgående finsnitter å ta over, var det derimot ingen plan for.

 – En del tilfeldigheter, oppsummerer duoen.

– Vi snakka med Erling og Lars Jakob som gikk med tanker om å bygge plansilo, men selv hadde vi bestilt ny presse, så det var ikke noe aktuelt for oss. Så kom korona, pressa kunne ikke leveres til sesong. Enden på visa ble at vi avbestilte den, fikk med Håvard og gikk for en helt ny JAGUAR, sier Tom Arvid.

SMÅTT OG STORT: Tar vi en titt på høstedataene JAGUAR-en har registrert, og som automatisk sendes til TELEMATICS, høstet Owra Samdrift totalt 674 mål på tredjeslåtten. Av 21 ulike skifter var ett skifte på 224 mål, mens ti var under 20 mål.

Det nyopprettede snittelaget, som er organisert gjennom et AS og alle har sin eierandel, eier både snitteren og den nye riva.

– Ellers stiller vi med traktorer og hengere, og skriver vi timer for alt vi gjør. Så skal vi fakturere ut alle veier når sesongen er over, forklarer Eirik.

Så langt har både maskiner og samarbeid fungert bra, og en del av debutsesongens suksess tillegger duoen det flotte høsteværet.

– Første sesongen har gått helt knirkefritt! Når det er vær og føre som nå, er det bare å kjøre. Så får vi se hvordan det går den sesongen det ikke er så tørt og fint, da kanskje det blir litt mer utfordringer. En bekymring jeg hadde på forhånd var hvor klundrete blir det å høste i sidehellinger, men jeg er overraska hvor stabile hengerne er å kjøre sidelengs med, sier Eirik.

SIKTER MOT 0,9: Eirik og Tom Arvid har som mål å produsere et grovfôr av god kvalitet, med mye energi. «Målet er 0,9 FEm/kg TS, men førsteslåtten havna litt i underkant», opplyser duoen.

Lesser hengeren på automatikk

I løpet av sesongen har samtlige fått prøve å kjøre snitteren, som for øvrig er levert med noen nyttige hjelpemidler for å forenkle oppgaven som snittersjåfør.

– Alle fem har kjørt litt, for alle hadde moro av å prøve og kjøre. Så får vi se om det blir litt færre sjåfører, eller hvordan vi gjør det. Det må være lov å ha det litt moro og, smiler Eirik.

– Vi har tatt med AUTO FILL, og det blir en fort veldig glad i. Når du skal innom alle småstykkene, drive rundt langs kanter og svinger, da er det veldig kjekt at utkasterrøret styrer seg selv, helt automatisk, framhever Tom Arvid, om kamerastyringa som CLAAS har levert mer enn 3 000 maskiner av siden introduksjonen i 2009.

AUTOMATIKK: Skreien Snittelag valgte å kjøpe med AUTO FILL, et kamerabasert system som sørger for at utkasterrøret styres automatisk, inntil hengeren er full.

Tenkte brukt, kjøpte ny

Utover AUTO FILL valgte Skreien Snittelag også å ta med QUANTIMETER avlingsregistrering og tørrstoffmåler, slik at de vet hva de høster hvor på de ulike skiftene.

– Vi kom inn i det ganske grønne, for det var ingen av oss som hadde hatt verken plansilo eller vært i nærheten av en finsnitter. Så da vi begynte å «spekke» var det mye vi tenkte på som kjekt å ha, men vi prøvde å ikke ta med for mye unødvendig, utdyper Eirik, som forteller at de i utgangspunktet hadde tenkt å kjøpe en brukt snitter.

– Men på grunn av korona ble pent brukte snittere forholdsvis dyre. Så vi fikk inn to gode tilbud på nye maskiner, og endte opp med JAGUAR. Vi har trua på CLAAS som kvalitetsmaskiner. Dere har vel flest snittere her i landet, og mest erfaring, så da var det det vi datt ned på.

RAMMESAKER

Kartlegger avlingsvariasjonene

Med QUANTIMETER, tørrstoffmåler og TELEMATICS kan Skreien Snittelag få oversikt over hva de har høstet hvor, på alle skifter. «Det er jo ålreit å vite hva en har høsta. Når en bare begynner å kjøre løsmasse i hengere og ikke aner hva en har med, er det ålreit å kunne gå inn på nettet og se at på det og det skiftet, høsta vi så, så mange tonn. Der hadde vi det og det i tørrstoff. Det er veldig lettvint å kunne ha oversikt», framhever Eirik, som mener avlingsregistrering kan være et godt hjelpemiddel til å teste ulike strategier. «Hvis en vil prøve litt forskjellige dyrkingsstrategier eller gjødslingsstrategier, har en mulighet til å se hva en ender opp med».

Vellykket plansilodebut

Samtlige i Skreien Snittelag har bygd plansiloer til årets sesong, og hos Owra Samdrift valgte de å bygge to, brede celler à 11 x 44 meter. Veggene skråner til hver sin side, og det forenkler tråkkinga – selve grunnpilaren i en vellykket plansilo. «Det har vært en læringskurve, men i førsteslåtten leide vi inn en som var med og jevna for oss. Det var veldig behagelig, for da hadde vi med en som hadde gjort det før. Siden har vi klart oss sjøl, vi bruker to traktorer. En som jevner og en som bare sitter og tråkker. Vi la noe av annenslåtten oppå førsteslåtten, og da var det ikke ei muggrose å se noe sted. Og da vi tok opp andreslåtten nå fant jeg en på størrelse med en femmer, da var det sikkert et lite hull i plastikken. Ellers så det helt strøkent ut, så det blir moro å prøve og fôre av det», sier duoen, som benytter Xtrasil Ultra som ensileringsmiddel. «Etter at vi begynte med det har vi ikke hatt problemer med sporer, så det er vi egentlig veldig fornøyd med det. Så vi har ikke turt å bytte. Fordelen er jo at det ikke ruster noe».

Se brosjyrer og les mer om CLAAS JAGUAR her.
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
default
DSC01158
DSC01160
DSC01164
DSC01167
DSC01169
DSC01176
DSC01180
DSC01182
DSC01183
DSC01185
DSC01188
DSC01193
DSC01194
DSC01205
DSC01209
DSC01212
DSC01219
DSC01226
DSC01236
DSC01246
DSC01253
DSC08531
DSC08538
DSC08549
DSC08555
default
default
Få tilbud

KORT OM DRIFTA
Navn: Eirik Raddum og Tom Arvid Owren
Årsmodell: 1987 og 1991
Driver: Owra Samdrift DA Produksjon: 660 tonn mjølk, 300 okseslakt og planteproduksjon på 1 380 dekar. Fortrinnsvis gras til mjølk- og kjøttproduksjonen og salg av høyensilasje (700 tonn), samt korn til tresking eller grøntfôr.

Få tilbud

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Administratoren Herbjørn Kolstad

Gjennom 30 år har entreprenøren fra Namdalseid skapt arbeidsplasser og en stor, økologisk matproduksjon.
Les mer

Verdifull læring av ubehandlet åker

Fridtjov Skjerve høster nyttig lærdom om gjødsla og plantevernmidlenes virkning.
Les mer

Hele Stod-bygdas såmaskin

Hør Åsmund Ystad fortelle om Stod Maskinlags nye Multiva Cerex.
Les mer

Ny såteknikk for bedre vendeteigsavlinger

Les mer

– Fine høstkornåkre, det varmer hjertet mitt

Møt planteprodusent Ole Morten Hagen, fra Brandval i Kongsvinger.
Les mer

Norges største på sukkererter

500 dekar og 200 tonn – det er nøkkeltallene i produksjonen til Morten Fevang Johansen.
Les mer

Setter potet i rekordtørr jord: – Jeg har aldri opplevd det så heftig noen gang

Per Eivind Ellingsen har vært potetbonde siden 1989, og kan ikke huske en tørrere våronn – uten nevneverdig nedbør i sikte.
Les mer

En våronn hvor en har fått gjort ting til rett tid

Kjell Skuterud er fornøyd med grunnlaget som hittil er lagt for årets avlinger.
Les mer

Graving på dagtid, våronn til kvelds

Sander Auensen og faren Rune driver 700 dekar kornproduksjon, ved siden av at begge er engasjert i anleggsdrift.
Les mer

Høster årssikre avlinger i yterik Hedmarksjord

Bygg er «bankers» for Haakon Andreas Alm, som i år gjenintroduserer erter i vekstskifte.
Les mer

Grøfting, kalking og jordekantrydding – Svein går systematisk til verks

Vestby-bonden er svært opptatt av å legge et godt grunnlag for plantevekst.
Les mer

Pronto var et trygt valg for Svein Bovim

Verdsetter jevn oppspiring, fleksibilitet i gjødselplassering og god service.
Les mer

Jevn og fin oppspiring var avgjørende for såmaskinvalget

Trond Nystuen gjorde som kollegene i nabolaget, gikk for finsk såteknikk fra Multiva.
Les mer

Optimale forhold for direktesåing

Henrik Kjeldsen tar vare på spireråmen ved å direkteså.
Les mer

Fra 700 gram til 90 kilo per dekar gjennom sentrifugalprederen

Dave Eggum utnytter Bogballe-sprederen sin til det fulle.
Les mer

Allsidig kultivering gir gode resultater for Hans Kristian

Rakkestad-bonden harver fra 4 til 20 cm med Lemken Karat.
Les mer

Økonomen som fant veien til jordet

Kristian Skyvulstad hoppet av kontorjobben til fordel for våronn og snekring.
Les mer

Sprer risikoen med allsidig vekstskifte

Svein Holmøy gjør som med julebaksten, har 6-7 slag i vekstplanen.
Les mer

Én harving, så går vårhveten i bakken

Nils Olav Brandstorp Bekken forenkler jordarbeidinga med Lemken-kultivator.
Les mer

Sikrer næring til grovfôret med kløver, ku- og hønemøkk

Styrvoll Landbruksdrift sprer pelletert hønegjødsel med Bogballe.
Les mer

– Jeg lever av jobben i Østfoldkorn, men jeg lever for landbruket og gården

For Magnus Talberg handler det meste om korn, året rundt.
Les mer

Brødre med mangesysleri midt i Vestfolds grønnsakshage

Svein og Øystein Gudem har mange bein å stå på.
Les mer

Samarbeid gir halve maskinkostnaden

Hans Edvard og Thorbjørn driver hver sin gårdsdrift med felles maskinpark.
Les mer

– Det er artig å være i gang med våronna

Arne Gjerberg konstaterer at høstkornet står fint og at våronnforholdene er gode.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no