Bli med på kålrotopptaking hos familien Aarsland, som har produsert Nordens appelsin i 40 år.
Lundsrud gård, Eidsberg i Indre Østfold
Fra tre kilo såfrø til flere hundre tonn ferdig vare. Det er matematikken i kålrotproduksjonen hos familien Aarsland i Eidsberg i Indre Østfold. På Lundsrud gård driver de allsidig gårdsdrift med både kylling, geiter, korn og honning, i tillegg til nevnte kålrotproduksjon.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Arbeidskrevende
Tidlig i oktober, på en solrik og flott høstdag, besøker vi familien midt i innhøstinga.
– Å høste i oktober er normalen. Vi vil at det skal bli litt kjølig og at kålrota skal modne, før vi legger den på lager. Hvis du tar den for tidlig får du dårligere lagringsevne, forteller Petter Aarsland, som sier de har som mål å være ferdig til 20. oktober hvert år.
Arealet med kålrot ligger årlig på 80 til 100 dekar, i tillegg dyrker familien 500 dekar med korn. Kålrota sår han i midten av mai, deretter varierer det veldig fra sesong til sesong hvor arbeidsintensiv videre oppfølging blir. Blant annet benyttes duk på hele arealet i løpet av vekstsesongen.
– Det kan være en del manuelt arbeid med tynning og luking, for vi har ikke plantevernmidler til ugraset, som rydder helt opp. Så det er veldig varierende fra år til og, hvordan man treffer med sprøytinga og såtidspunkt. Er du heldig klarer du lage falske såbed, men det er ikke noe vi får til hvert år..
– Det er ikke noe rett-fram-produksjon. Det er utfordrende og spennende!
Gjennomsnittlig avling i år
I gjennomsnitt sier kålrotprodusentene seg fornøyd med en gjennomsnittsavling på tre tonn per dekar, men dette varierer selvsagt mye fra sesong til sesong.
– Du kan være nede i to tonn og du kan være oppe i fem tonn, hvis du har gode år.
Og hva er inntrykket av årets avling?
– Det er midt på treet. Vi forventer rundt tre tonn, og det er vi brukbart fornøyd med.
Stabil norsk produksjon
Kålrota, eller Nordens appelsin som den også omtales om, er nøysom med hvor den produseres. Det er hvert fall erfaringa til Petter, som viderefører produksjonen som hans foreldre startet med.
– Kålrot er ganske takknemlig, for den kan du ha på områder som er uegna til andre grønnsaker. Jeg får penere fasong på litt tyngre jordtyper, og det er nok litt derfor vi driver med kålrot her. Det er ikke så mange andre grønnsakstyper som er egna.
I Norge spiser vi 10-12 000 tonn kålrot i året, og for mange er det sammen med pinnekjøttet til jul, at mange inntar den tradisjonsrike rotgrønnsaken.
– Det er pinnekjøttet som bidrar til å holde oppe volumet på kålrot. Og pinnekjøttet har bredd om seg en del, og da skal man jo ha kålrotstappe til pinnekjøtt, slår Petter fast.
Kraft og komfort
Deler av intervjuet gjør vi mens Petter kjører tur/retur gården med henger på henger med kasser fylt av kålrot. Foran hengeren benytter han en CLAAS ARION 460, en traktor han kjøpte ny i fjor.
– Jeg kjøpte den første CLAAS traktoren i 2013, en ARION 430, som jeg brukte fram til 2021. Jeg var fornøyd med den, og da var det naturlig å bytte i en annen CLAAS. Jeg fikk prøve den her, og det er et steg opp, for her har jeg fjøring på både framakselen og hytta. Det er den største forskjellen, også er denne litt sterkere.
Videre trekker han fram at kjørekomforten er god, selv om det ikke er blant de største traktorene på markedet.
– Dette er «bare» en firer, men det som var litt viktig for meg, var å ha en allround-traktor som ikke er for tung. Samtidig er det relativt mye hestekrefter per kilo traktor, så jeg synes den går bra.
Neste generasjon er med
Selv er Petter heltidsbonde, mens kona Stina jobber både på gården og i annet arbeid utenom. Sammen har de to sønner, hvor den eldste hadde tatt høstferie for å være med i opptakinga.
– Vi har to sønner, og han eldste sier han har lyst til å ta over drifta. Om han vil drive som heltidsbonde får tiden vise, men har hvert fall muligheten, smiler Petter, som planlegger gårdsoverdragelse når han fyller 62.
