Sikter mot økte avlinger med økt moldinnhold og god såkapasitet

Hør om Håvar Endre Hangers allsidige vekstskifte og grundige agronomiske vurderinger.

_{Byneset, Trondheim, 30. april 2024}

– Det har vært god overvintring, så jeg er ganske godt fornøyd. Vi kom utpå tidlig med gjødsling, og i år slo det godt an. Nå begynner plantene å bevege seg over i strekkinga, så åkeren er i rute den, slår Håvar Endre Hanger fast.

Bonden, som sammen med kona May Hege tok over gården Hangran Nerigard på Byneset i fjor, er full av pågangsmot.

– Dette er en gammel slektsgård, som er beskrevet helt tilbake til vikingtida. Det er god, gammel kulturjord på en del, også er det en del bakkeplanert, dårligere jord med lavt moldinnhold, forklarer Håvar.

Kompanjonger: Håvar Endre Hanger og Brynjar Granhaug Braa har gått sammen om å investere i en HORSCH Pronto 4 DC. Her står duoen sammen med Håvars sønn, Eirik Oliver.

Gode vekstskifter

– Vi prøver å dyrke så så mye høsthvete som mulig. Det er derfor vi mekaniserer, sånn at vi skal få til å så hurtig, hvert fall om høsten. Vi har investert i en Pronto for å få litt fart på sakene.

Det var flere skuelystne som ville overvære såinga på Hangran Nerigard.

I vekstskiftet har han litt erter, litt bygg, en god del havre og et og annet år litt vårhvete. I tillegg sådde han for første gang høstraps i fjor høst.

– Det er mange som vil kjøre «safe», men jeg synes det er litt kjedelig. Hvis vi skal bygge korntørke må vi ha flere mindre siloer, for jeg synes det er artig å dyrke litt forskjellig, og få til gode vekstskifter.

Fra 0 til 255 meter over havet

Planer for utvikling av gårdsbruket er det mange av, og både nytt bolighus og hønehus ligger det an til å bli i løpet av kort tid. Sistnevnte vil bidra med husdyrgjødsel, som Håvard håper å få effekt av i korndyrkinga.

– Vi har 470 mål med dyrka mark, og en del god del av jorda trenger husdyrgjødsel. Vi har cirka 250-260 som er relativt nydyrka, først på 80-tallet, med lavt moldinnhold. Vi har et ønske om å øke moldinnholdet, øke fruktbarheten og få til større kornavlinger på sikt.

55 høydemeter over havet ligger tunet på gården, som ses litt til venstre for midten av bildet.

Eiendommen går fra fjæresteinene nede ved Trondheimsfjorden til drøye 250 meter over havet, på en skogkledd topp bak tunet.

– Øverst her ved tunet har vi en god del leirjord, så har du god morenejord nedover, og nederst er det masse sand med småstein. På venstresida her har vi myrjord , så vi får virkelig prøvd alt. Derfor trenger vi litt utstyr og maskiner som takler litt forskjellige forhold.

Stor variasjon i moldinnhold

Høsthveten strekker seg i en smal stripe fra tunet og ned mot sjøen, mens jordet som sås med vårbygg når AgroNytt er på besøk, ligger parallelt.

– Det blir ofte sånn at en kanskje deler opp litt for mye i forhold til det som er rasjonelt, fordi en synes det er agronomisk interessant å prøve litt forskjellige vekster på ulike jordarter.

Høsthveten så lovende ut da vi var på besøk den siste dagen i april.

– Oppå flata her skal det godt gjøres å ødelegge kornavlinga eller grøden, fordi du har over 12 prosent moldinnhold. Men så kommer du over skogen her, så har du 0 til 0,3 prosent moldinnhold. Der er det litt mer utfordrende. Og når vi satser på vårarbeiding på alt, og da er det spesielt der jorda har lavt moldinnhold, der må ting skje veldig fort. Hvis ikke har du noe fukt igjen når kornet kommer i bakken.

Agronomien motiverer

Med ny såmaskin har Håvars om ambisjon om å redusere jorarbeidinga til et minimum.

– I og med at vi har skålharv på Pronto-en, tror jeg vi skal få til et godt resultat med en gang stubbharving, også kjøre over med skålharva og så med Pronto-en.

Håvar og Brynjar har til sammen litt i overkant av 1 000 mål, og i tillegg er planen å leieså noe for naboer. «Det er veldig greit å være to om ting. Vi ser det i onnene, at det å være to minsker arbeidsbelastninga, også er det jo så mye artigere», fastslår Håvar.

– Jeg har sett at det er en god maskin. Så har det vært den frustrasjonen når jeg har sittet om våren og sett at arealet har tørka fortere enn du har rukket å så. Da er det viktig med en maskin med god kapasitet, og ha en rett trekkmaskin foran, så skal det gå an å så ganske store arealet på kort tid. Når en legger opp til mest mulig jordarbeiding om våren, da må det gå fort. Så synes jeg det er mye artigere å se på og følge med på det som vokser, enn å sitte mange timer i traktoren. Det er ikke det som er motivasjonen min. Agronomen i meg sier «få gjort det fort, og kom deg over i vekstfasen. Følg med veksten og se på hva som skjer».

– Det er det som er spennende!

En allsidig gård med mye liv

Like ivrig som Håvar er i plantevekst, er sønnen Eirik Oliver i maskiner og teknikk, noe den eldre generasjonen finner inspirerende.

– Det er kjempeinteressant når den yngre generasjonen ringer hjem fra skolen og spør om vi er i gang. Det er motiverende!

– Selv om det koster og er kapitalkrevende, så tror jeg det er viktig at en er med litt på investeringene. Det finnes ytterpunkter, men få til det en tenker, i forhold til optimal planteetablering. Og da ser vi det at Pronto-en gjør en god jobb. Mulighetene med maskina er mange, og det ser vi på som positivt.

CLAAS, HORSCH, Trondheimsfjorden og ypperligere våronnforhold i skjønn forening.

– Når en har denne interessen, så må en bare «gønne på», smiler Håvar.

Og hvis vi kommer på nytt besøk om 10 år, hvordan ser drifta ut da?

– Målet vårt er å få til liv på gården. Vi har litt bringebær, og det blir nok litt jordbær igjen. Så jeg vil tro at det skal være en allsidig planteproduksjonsgård, med litt husdyr i tillegg. Vi er motiverte til å være med videre, og jeg håper en av dem som kommer etter, har lyst til å fortsette. Men det må de velge selv. Det her gir hvert fall meg og fruen mye, sånn som det er nå.