Investerte i all tilgjengelig teknologi for maksimal høstekapasitet.
Salater, poteter, gulrot, korn, bønner, erter og raps. Spennvidden i produksjonene Øystein Hoel er involvert i er stor, og er det noe som er sikkert, er det at interessen for planteproduksjon ikke er noe mindre. Gårdbrukeren fra Røyken på den nordre delen av Hurumlandet er godt i gang med skuronna når vi svinger innom midtveis i august. Sammen med kompanjong Ola Kure Skinnes og hans far Torkil, sørger trioen for maksimal utnyttelse av Skinnes & Hoel sin nye tresker.
– Det er ikke hjelp i å ha svær tresker hvis du ikke har logistikken på plass. Den er like viktig, slår Øystein fast.
Med raske intervaller svinger Torkil opp med skruevogna, og legger seg side om side med treskeren. Samtidig som skjærebordet går fullt av frodige høsthveteplaner, tømmes ferdig tresket vare over i skruevogna, som deretter kjører til jordekanten hvor Ola står klar til å kjøre avlinga hjem for tørking og lagring.
– Det fungerer bra og øker også kapasiteten veldig. Hvis vi har en ålreit åker ligger vi på 50 tonn i timen, oppgir Øystein.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Overraskende gode avlinger
Høsthveteåkeren er av sorten Jantarka, og etter god overvintring og tett oppfølging ser det ut til at innsatsene gjennom sesongen betaler seg.
– Det ser bra ut foreløpig. Det vi har treska til nå er veldig bra.
Og hva skal til for at dere sier dere fornøyde med avlingsnivået?
– Vi er fornøyde hvis vi får 800-850 kilo.
Og det ligger dere an til å gjøre i år?
– Ja, det gjør det absolutt. Det gjør det. Det er kanskje litt overraskende med tanke på at det var veldig tørt. Men vi hadde veldig god overvintring, så jeg er positivt overraska når vi begynte å treske.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fruktbare samarbeid
Hoel-navnet går igjen i flere av selskapene Øystein er involvert, og i Skinnes & Hoel har han samlet all produksjon av korn.
– Skinnes & Hoel er driftsselskapet på korn, hvor jeg og en nabo og kollega driver kornproduksjon i felleskap. Vi driver cirka 4 000 mål, og har veldig mye vekstskiftesamarbeid Bjertnæs & Hoel, som jeg også er delaktig i. I Bjertnæs & Hoel har vi 1 500 mål med salat, også har vi 1 300 mål med småpotet. Også er det litt rotgrønnsaker på et par hundre mål.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Du samarbeider med yrkeskolleger på flere fronter. Hva er bakgrunnen?
– Jeg har veldig tro på samarbeid. Alle er ikke flinke til alt og vi har forskjellige interesser, så hvis vi kan samarbeide, så er det en veldig styrke med å ha stor kompetanse på forskjellige områder. Det føler jeg er veldig trygt og godt. Hvis du blir sjuk, så vet du at du har folk rundt deg som tar tak, og produksjonen går videre. Du kan også tillate deg å ta litt ferie inni mellom.
– Det er selvfølgelig ikke alltid like lett, vi er jo forskjellige. Men en må tåle å si fra og tåle å bli sagt fra til. En må gi og ta, det er viktig i et samarbeid.
Enorm utvikling
Selv begynte Øystein sin karriere som matprodusent hjemme sammen med foreldrene i 1999. Produksjonen vokste, og etter hvert ble det manko på både areal og vann.
– Jeg måtte finne andre områder å dyrke på. Derfor gikk vi til Vestfold og begynte å samarbeide med en familie der nede. Det var i 2009. Så har det utvikla seg sakte, men sikkert. Det har vært veldig positivt og bra samarbeid på mange områder, forteller Øystein om oppstarten for Bjertnæs & Hoel, en virksomhet som i dag har en omsetning på over 100 millioner kroner.
Og for noen år siden kom også samarbeidet i Skinnes & Hoel i stand?
– Ja. Naboen min og jeg drev med korn hver for oss, men vi fant ut at det var bedre å samarbeide. Jeg hadde ikke korntørke, men det hadde han. Jeg hadde en del areal, noe han var på jakt etter, og da var det bedre å samarbeide enn å konkurrere. Det har vært veldig fruktbart, på mange områder.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Høy pH og god drenering
Hvilke strategier er det dere legger opp til i Skinnes & Hoel?
– Vi er veldig opptatt av vekstskifte. Vi kjører 60 prosent av arealet som høstsådd. Vi har også inne åkerbønner og erter til tresking. Og i Vestfold har vi et veldig bra vekstskifte med grønnsaker og potet.
I tillegg til vekstskifte jobber de hardt for en sunn jordhelse og gode vekstvilkår, og selv om mye areal leies, skjøtter de godt med både drenering og kalk.
– Alt av jordprøver går på GPS, og veldig ofte er det dårlig grøfta og surt på arealer som leies bort. Vi går derfor inn og grøfter arealet og kalker det opp. Ofte er det store mengder kalk som skal til for å få pH-en rett nivå. Så er det å følge opp med nye GPS-jordprøver og kalking av de skiftene som trenger det annethvert år. I stedet for å kjøre mye og sjelden, kjører vi lite og ofte. Dette går veldig på jordart. Vi dyrker på alt i fra stiv leire til sand og silt. Enkelte jordarter må du kalke oftere, men vi følger veldig godt med og tar ofte jordprøver. Det er viktig for å få gode avlinger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
To avlinger på samme året
Kombinasjonen av ulike plantekulturer har mange synergieffekter, og på enkelte arealer klarer de faktisk å høste to avlinger på samme sesong.
– Vi dyrker en del tidlig seksradsbygg, som vi sår tidlig på våren, gjerne helt i starten av april. Det begynner vi å treske cirka 25. juli, og da planter vi salat som vi høster i oktober. Også planter vi en del tidligsalat, som vi planter cirka 15. mars og utover. Det blir høsta fra 17. mai og utover, og der sår da vi korn etterpå.
– Alt vi har høsta på fram til 10. juni, sår vi bygg på. Og alt vi ikke rekker å så bygg på, sår vi fangvekster på. Så det blir en lang treskesesong.
En så omfattende og intensiv drift krever sitt av ressurser, men Øystein framhever at de har mange flinke folk med seg.
– Også er vi veldig interessert og prøver å stelle åkrene våre best mulig. Vi er opptatt av økonomi, og få mest mulig ut av arealene våre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fornøyd med CLAAS fra tidligere
Inntil denne sesongen har de to samarbeidspartnerne kjørt med hver sin tresker, men da de begge var modne for utskifting begynte søken etter en ny løsning.
– Vi hadde to treskere, hvor den ene var ni år og den andre var tolv år. Også følte vi det var lite effektivt og økonomisk å sitte med to maskiner, så derfor valgte vi å kjøpe en litt større maskin.
Hvilke krav stilte dere da til maskinen dere skulle kjøpe?
– Det første kravet var at vi skulle ha en bakketresker. Det må vi ha for vi har veldig mye bakkete terreng. Da kan vi kjøre i sidehelling, framfor opp og ned, og det ser vi at øker kapasiteten veldig, når treskeren er så og si i vater hele tida.
En av de to tidligere treskerne var en CLAAS TUCANO. En tresker de var veldig godt fornøyd med, og som dermed bidro til at de nok en gang valgte CLAAS.
– Valget var ikke så veldig vanskelig, med tanke på servicen vi får fra Bergan Maskinsalg.
Automatikk for økt kapasitet
Angående størrelse måtte de opp i kapasitet, når to treskere skulle erstattes av én. Valget falt på toppmodellen i LEXION 7000-serien, LEXION 7700. En tresker med verksbredde på 1,42 meter, transportbredde under 3,50 meter med 800-hjul, og som nå nylig ble lansert med blant annet MONTANA-funksjonalitet og en helt ny førerhytte.
– Vi måtte jo ha en tresker med ganske stor kapasitet, så rotor ville vi ha. Vi havna på denne hybridtreskeren her, med vanlig APS og slager, og to rotorer. Det var for å sikre at vi skulle ha god kapasitet, og det har vi virkelig fått!
– Så har vi valgt en tresker med CEMOS AUTO TRESHING. Det er òg forholdsvis nytt i Norge, og vi var spente på det. Men det fungerer veldig bra. Systemet utnytter treskeren veldig godt, både på fart og kapasitet. og treskeren regulerer seg sjøl, og finner de innstillingene den skal. Resultatet er at treskeren holder en høyere gjennomsnittsfart, erfarer Øystein, som var spent på hvordan den avanserte teknologien skulle fungere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Jeg var skeptisk, men jeg er ikke det lenger. Treskeren leter hele tida etter forbedringspunkt, den slutter aldri å stille seg. Sånn som nå, hvis du ser her nå, skulle den gjerne hatt litt større fart. Den får ikke nok inn. Så med en sånn tresker er det viktig å ha stort nok bord. Vi valgte 35 fot, og det er hvert fall ikke for stort. Men det er jo andre forhold som også bestemmer hvor stort bord en kan ha.
Fleksibelt skjærebord
Skjærebordet er det andre CONVIO FLEX skjærebordet i landet, og i likhet med Jarlsberg Hovedgård gir Øystein det gode kritikker.
– Det er et veldig fint bord med tanke på vår arrondering, hvor det går opp og ned. Bordet følger bakken veldig godt, og enkelte år hender det jo at vi får noe legde, og da er dette et veldig fint bord til å treske legde med. Vi har også en del protein-vekster og raps, og spesielt til erter, som ofte legger seg veldig ned mot bakken, har vi tro på at vi får plukket opp ertene bedre med dette bordet, enn et vanlig konvensjonelt bord.
LES OGSÅ: Ny tresker og nytt skjærebord imponerer på Jarlsberg Hovedgård
