Alt som slås av gras i landets minst befolkede kommune, er det Erik Sandmo som slår.

Fisker, slåttekar og kjøttprodusent. Erik Sandmo er oppvokst i en familie hvor fiskeri og sjøfart var næringsveien, men selv valgte han tidlig å kombinere yrkesvalget med en jordnær næring.

– Jeg kjøpte mine egne dyr da jeg var 17. Det var ti kuer og en stut, og jeg fikk dyra ut til Utsira da jeg var på sjøen, så da var det en annen bonde og stefaren min som passet på dem. Jeg hadde brukt opp alle pengene mine, så jeg måtte låne penger av søsteren min for å kjøpe traktor, men det har gått flott det og, smiler 28-åringen.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

11 år senere har Erik kjøpt seg gård og investert både i både bygning og nye landbruksmaskiner.

– Jeg driver med 28-30 ammekyr og fôrer opp stuter og kviger. Gården kjøpte jeg i 2020 og bygde den ut med gang, så vi fikk plass til fôringsdyr. I fjor bygde vi om siloene til stuter, så nå har vi plass til 25 stuter og 10 kviger, i tillegg til mordyrene, forteller Erik.

Et spørsmål som raskt dukker opp, er hvordan han får hverdagen til å gå opp, for i jobben som fisker er han nemlig ute på tråler 120-140 dager i året.

– En pensjonert bonde flytta til Utsira og det tok ikke lang tid før jeg kom i kontakt med han. Siden har vi holdt på i lag, og det er han som har hele dyrestellet når jeg er på jobb.

Vi treffer Utsira-bonden dagen etter at han kom hjem fra fisketuren som varte i 35 dager, og fra arbeidet med å sløye sei og annen fisk og gikk veien direkte over i traktorsete.

– Jeg kom hjem i går kveld og da var det egentlig bare å hive på slåmaskinen og begynne med en gang. Kjerringa kom ut på jordet til meg for å preke litt, og det var det. Jeg var hjemme for å hente hunden. Det er liksom det som er greia, å få med hunden i traktoren.

På Utsira er det i overkant av 1 000 dekar med jordbruksareal, hvor cirka halvparten er dyrka mark som høstes maskinelt.

– Interessen for å drive skikkelig og få skikkelig av avling har kommet seg betraktelig. Det er mest sauedrift det går i, også er det meg og en annen som driver med storfe. Han med Dexter på nord, og jeg med Angus her på øst. Vi har et forholdsvis greit samarbeid, vi bøndene i mellom, og skulle det være noe er det aldri noe problem å få hjelp.

Etter å ha investert i både ny traktor, ny slåmaskin og til årets sesong en ny samlerive, er det Erik som står for det meste av slåttonn på øya. Til oppgaven har han valgt en CLAAS DISCO 3200 C CONTOUR, rigget i kombinasjon med en CLAAS ARION 650 på 185 hestekrefter.

– Slåmaskina følger terrenget vanvittig bra, og er det rette og fine strekk er det ikke noe problem å kjøre i 18 km/t. Den tar unna som bare juling!

Du har nylig handla ditt tredje CLAAS produkt, en LINER 2600. Hva er bakgrunnen for valget?

– Det er kjekt å handle utstyr fra kjekke folk, og det er aldri noe som er et problem hos Asbjørn og Harald. De har vanvittig flinke folk som er serviceinnstilte til fingerspissene, og da er det også kjekt å handle hos dem. Så hver gang det er noen som snakker om å kjøpe seg traktor, så er jeg der med en gang og sier «Du må få deg en CLAAS!»

I tillegg til slåttonna brukes traktoren også foran en fem kubikks gjødselvogn og to ulike hengere, for på øya er det selvsagt også behov for litt entreprenø0arbeid.

– At jeg valgte en litt større traktor gjør at jeg har mer tyngde å gå på. Og traktoren i seg selv, den har mye krefter og er lett å håndtere, erfarer Erik, som hvert år tar imot to lastebåter med cirka 2 000 tonn stein til øya.

Hvordan ser drifta de ut om ti år?

– Det er nok ganske likt som i dag. Mest sannsynlig noen unger, som kan holde på å herje. En må produsere på hjemmefronten også, selv om jeg ikke er så mye hjemme. Det skal ikke så lange tida til..

For ordens skyld kan vi avslutningsvis legge til at Erik og samboeren allerede denne sommeren venter barn.