Med ny kultivator og såmaskin har Romeriks-bonden lagt om strategien.
– Det er et sjansespill med høstkorn, men det er jo det som gjør det så spennende, sier Per Arne Bråthen, fra Fenstad i Akershus.
I 2017 høstet han eventyrlige 960 kilo på målet, men høsthveten hadde stått ute i 13 måneder, så alt var selvsagt fôrkvalitet da det kom i hus midt i oktober. Nå, fire sesonger senere, har Per Arne like liten mulighet til å forutsi hvordan høsten vil bli, men med nybygd korntørkeanlegg har han hvert fall tatt styring på hvordan logistikken skal håndteres.
– I år kjører jeg Brage bygg på alt, så jeg skal få tid til å få sådd høsthvete. Det er også litt for «å safe» med korntørka, forteller Per Arne.
(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)
Raskere onnearbeid
Vi treffer gårdbrukeren på Djupdalen gård, i det han er i gang med å harve opp og gjøre klart et skifte kun et par steinkast fra tunet. I siltjorda, som gjerne omtales som «mjæla» på Romerike, har han satt sin et år gamle HORSCH Terrano 6 FG i aksjon.
– Jeg ønska å få mer effektivitet, og samtidig hente ut mer tilskudd. Tanken var å la alt være i stubb i fjor, men det var så tørt og fint at jeg likevel valgte å harve en del. Det blir jo mer liv i jorda når en ikke pløyer, i tillegg har jeg planer om prøve fangvekster. Så er også tanken å direkteså høsthvete, uten noen form for jordarbeiding, hvis været tillater. Da bør en så før 1. september, sier dem, så det må planlegges godt, redegjør planteprodusenten.
Ute etter fleksibilitet
Både plog og såbedsharv er solgt, i bytte kom nevnte kultivator sammen med en såmaskin, også den fra HORSCH.
– Jeg har vel alltid tenkt at Horsch var svindyrt, at det hadde ikke jeg råd til. Men da jeg laga meg en pakkeløsning med harv og såmaskin, var ikke prisen så verst. Og jeg har hørt mye bra om HORSCH, så jeg var ikke redd for å prøve, smiler planteprodusenten.
Nå om våren plukker han av vingene på harvespissene, men ellers er harvedybden lik både vår og høst. Cirka 10 centimeter.
– Jeg så etter ei harv som kunne fungere høst og vår, og samtidig en såmaskin en kan direkteså med, og som takler mindre jordarbeiding. Pløying tar mange timer, og en må gjerne harve to ganger etterpå..
De nevnte vingene sikrer full gjennomskjæring, men det er ikke Per Arnes ønske nå om våren.
– Jeg kjørte med dem i fjor høst, men etter anbefalinger fra mange har jeg tatt de av nå. Det er på grunn av kapillærevnen, at jeg ønsker at jorda skal kunne transportere vann nedover i jorda om det kommer mye regn etter såing.
Jevn oppspiring
Såbedet som harva etterlater seg er han godt fornøyd med, og litt finjustering gjør han med hvor aggressiv etterharva i tre rekker skal være.
– Den første rekka kjører jeg ganske hardt for å lage såbedet jeg vil ha. Til den såmaskina jeg har nå synes jeg resultatet blir kjempebra, så når jeg kommer med såmaskina bruker jeg bare skålene litt. Gjødsla legger jeg da på fem centimeter, såkornet på tre, samtidig sender jeg noe av gjødsla sammen med såkornet.
– Oppspiringa var veldig jevn i fjor, oppgir HORSCH-eieren.
Selvbygd fjøs
Per i dag dyrker han totalt 730 mål, og i vekstskiftet planlegger han en enkel inndeling.
– Tanken videre er å kjøre to slag, enten havre og bygg, eller havre og hvete. Jeg bygger to siloer på 531 m3 hver, med omrøring, lufting og varme. Sistnevnte besørges av en dieselfyr på 265 kW, og fordelen er at jeg kan treske og kjøre inn alt på en gang, ikke vente på timer og transport.
Rett ved siden av det nye korntørkeanlegget står redskapshuset, og parallelt med det igjen ligger slaktegrishuset som Per Arne og faren satte opp i 2018.
– Jeg har jobba mange år utenfor gården, men jeg ville satse her hjemme. Mange lurte hvorfor jeg ille begynte med ammeku, men jeg synes det var fælt å legge jorda her i gras, og det var gris jeg også hadde erfaring med fra arbeid på nabogårder, begrunner Per Arne.
Solid dekningsbidrag
Han tok over gården i 2011, og har nå skapt seg et levebrød av korn, gris og mekking.
– Det er grisen jeg lever av, og der er jeg innom to ganger om dagen.
De økonomiske resultatene forteller at produksjonen i fjøset går godt, og i tillegg sper Per Arne på med litt skruing når han har tid.
– Interessen har alltid vært der. Det er gøy med maskiner og det er gøy å få til god vekst både på jordet og i fjøset. I stedet for å leke med kompisene mine gikk jeg heller ved siden av treskeren på jordet. Det stod høyest i skuronna. Nå gjelder det å få inn mest mulig om høsten, smiler kornbonden.
Og hva skal avlinga være før du sier deg fornøyd?
– Den bør være på 500 pluss. Jeg har vært oppe i 700 kilo på bygg, og høsten 19 hadde jeg 960 kilo med høsthvete. Nå er jeg spent på hva det utgjør å direkteså, om jeg vil lykkes med det..
