Solide erfaringer med landets travleste tresker

Hør hvorfor Kjølsrød Drift ikke ønsker å gå bort fra verken belter eller rotorer.

_{Vestfold, 2. august 2023}

– Vi har litt forskjellige frøslag, så vi begynte vel 12.-13. juli, forteller Agnar Kjølsrød fra treskersete i en CLAAS LEXION 760.

– Det går mye i frø, så har vi korn, poteter, kålrot og litt konserveserter inni mellom. Det er et godt vekstskifte, poengterer planteprodusenten, som sammen med broren Jørgen og faren Hans Johan driver Kjølsrød Drift.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

Hør om bakgrunnen for valget av CLAAS LEXION og erfaringene etter 1 500 timer og sju sesonger i vår videoreportasje.

– Vi er opptatt av å ha de forskjellige frøsortene på det samme arealene år etter år. Hvis du har timotei etter engsvingel kommer det som innblanding. Så vi prøver å holder det til faste eiendommer. Også er det for å nytte vekstsesongen. Vi har noe frø som kommer tidlig, så kommer timotei til slutt.

Hvilken art vil du si er det mest utfordrende å høste?

– Engrappen er nok den som er mest utfordrende å treske. Kapasiteten er der, men du må kjøre sakte. Den må skårlegges. Du må ha is i magen og la det tørke, for å klare og få det til å skille. Så den er nok den mest utfordrende, både å etablere og høste.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Kjølsrød Drift har kontrakter med Felleskjøpet, og dyrker både grasfrø og korn, som senere skal bli til såfrø for andre yrkeskolleger.

– Det er viktig å produsere det varemottaker, Felleskjøpet i vårt tilfelle, har bruk for. Selv om dyrkinga kan være utfordrende, så er det viktig at det er norsk frø, og ikke importert. Vi som produsenter må tilpasse oss og produsere det de har bruk for.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

CLAAS LEXION 760 TERRA TRAC med VARIO 770 skjærebord.

I 2017 tok de i bruk en CLAAS LEXION 760, en såkalt hybridtresker som har rotorer framfor halmristere, og en tresker som for øvrig var den største nye CLAAS treskeren levert i Norge på det tidspunktet.

– Når det gjelder frødyrking er Danmark og Sverige store på det, og det er mye rotor som har gått der. Så vi har blitt fascinert av det, og prøvde det nå. Og kan ikke si vi angrer på det. Jeg synes den tresker ut godt.

I fjor var det gode avlinger, og da ble det bra med timer for dere?

– Ja, det var godt over 100 timer med frøtresking i fjor, og totalt gikk den borti 300 timer med korn- og frøtresking.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Som mange andre frødyrkere med CLAAS tresker har Kjølsrød Drift et skakeverk i tanken, som gjør at tømminga går effektivt unna.

Hvordan har erfaringene vært så langt?

– Det har vært minimalt med tull. Noe er det bestandig, for det ryker aldri når det står stille. Men det er å få den hjelpa når en trenger den. Det er ikke bestandig det er maskinen sin skyld, det kan også være føreren sin skyld. At en kommer borti noe som må fikses, og da er det godt å ha hjelp rett i nærheten.

Når dere skal bytte neste gang, hva ser dere etter eller ønsker dere i neste tresker?

– Hvis jeg kunne valgt i dag, så hadde jeg valgt rotor igjen. Litt på grunn av at vi er så fornøyd med den jobben den gjør. Jeg ville kanskje bygd den på en annen måte, med tanke på at du har mulighet for enda grovere rotorer. Fordi vi kjører så mye tung masse.

– Også er det CONVIO FLEX bordet, det er det jeg har desidert mest lyst på.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Med 73,5 cm brede belter blir treskeren under 3,5 meter i transportbredde, og topphastigheten er 40 km/t.

Og når du sier det er tungt å treske, da er det grasfrø som er utfordrende?

– Jaja. Å treske korn er ingenting. Det er som en drøm å kjøre i forhold!

Gjenvalg av rotor er en ting, men belter var også nytt for dere på denne maskinen. Hva er erfaringene?

– Jeg tenker belter, det er noe jeg aldri kommer til å gå bort i fra når det gjelder tresker. Vi er veldig fornøyd!

– Ikke for å skryte, men vi har aldri hatt et sluretak i det hele tatt. Så beltene er jeg vanvittig glad i, jeg vil hvert fall ikke ha noe annet.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Inne i den sjuende sesongen har treskeren til Kjølsrød Drift straks nådd 1 500 timer, og trolig er det ingen andre treskere her til lands som høster flere timer enn nettopp denne.

Hvordan ser framtida for Kjølsrød Drift ut? Hvordan ser drifta ut om ti år?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Hvis vi ser ti år tilbake, så har det skjedd masse. Du skal være åpen for nye ting og prøve nye ting, men jeg tror det kommer til å gå i mye av det samme.

– Vi har heldigvis noen etter oss som er interessert, som synes dette er veldig gøy, og da er det veldig moro å holde på. Det er jeg og broder’n, så er faren vår med og eldste sønnen min, så vi er jo tre generasjoner. Det er veldig moro når alle drar i samme retning.