Johan Fredrik Thesen gjør kontrollerte storskalaforsøk både i fjøs og på jordet. Målet er å finne løsninger som gir økt bærekraft og bedre bunnlinje.

_{Tesen gård, Vormsund i Akershus}

– Det er spennende å komme tett på utviklinga, sitte i møter med professorer og fôringsrådgivere, og se hva som kan være mulig å få til.

Svineprodusent Johan Fredrik Thesen bærer arven videre, for i to generasjoner har det vært testet svinefôr på Tesen gård. Nå er de i gang – som første i verden i kommersiell storskala – med å teste kraftfôr med gjærprotein, dyrket på sukker utvannet fra norske grantrær. Eller «fôr med granbar », som Johan Fredrik oppsummerer det på folkelig vis.

Sikrest resultat med harving

Det er imidlertid ikke bare inne i grisehuset at Vormsundbonden liker å eksperimentere. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving anla han et forsøksfelt med etablering av høsthvete, høsten 2020. Resultatene er ennå ikke klare, men selv har han langt på vei konkludert med hva som fungerer best på egen jord.

– Jeg er ikke fremmed for å direkteså mer, men jeg mener det sikreste er grubbing. Nå har jeg kjørt HORSCH Pronto i to sesonger, men også før det har jeg testet å direkteså, og det kan fungere godt, men ikke alltid. I fjor fikk jeg for eksempel 80 kilo mindre på målet der jeg hadde direktesådd, kontra der jeg hadde kjørt en runde med gåsefotharv. Da er det godt betalt å ta fram harva, fastslår Johan Fredrik.

De to jordene lå inntil hverandre, hadde samme jordtype, har begge fått godt med husdyrgjødsel og var således sammenlignbare. Ikke for det, direktesåing har fungert godt i andre tilfeller.

– Om våren har jeg direktesådd havre med bra resultat. Da har jeg fjerna halmen og kjørt en runde med Roundup om høsten.

Avhengig av allsidighet

Det er nemlig halmen som er den store utfordringen, og det var det NLR ønsket å teste i forsøket. I ett felt snittet de ned halmen med en Duun beitepusser før direktesåing. I et annet kjørte de en harving først, og i de to siste leddene direktesådde de med og uten bruk av jordarbeidingsskålene foran på Pronto’n.

– Selv om det spira og så bra ut på høsten ble ikke forsøket noe suksess, men det har ikke noe med såmaskina å gjøre. 2021 var ikke det beste høsthveteåret. Derfor er jeg glad jeg har den maskina jeg har, kontra en ren direktesåmaskin. Jeg vil ikke satse alt på ett kort, poengterer han, og utdyper videre.

– Du deler ikke opp jordarbeidinga og driver jordene som de drev før. Nå har vi slått sammen så vi kjører over mange jordtyper innad på samme felt, og da må en ha utstyr deretter. Pronto-en er en allroundmaskin som jeg både kan direkteså med, og kjøre i bearbeida jord. Den er veldig nøyaktig i utmating og frøplassering, erfarer Johan Fredrik.

Sikter over 700 kilo med mathvete

På de 950 dekarene han dyrker er det i år 400 dekar høsthvete, 200 dekar høstraps og på det resterende arealet blir det sådd havre til våren.

– Det ligger veldig godt til rette for høstkorn her. Jeg kjører en gang med gåsefot, så sår jeg rett i det. En del av det som ikke blir sådd om høsten blir også høstharva, for da tørker det kjappere opp, så jeg har noe å starte med om våren. Der jeg har høstharva drar jeg enten over en runde med såbedsharva, eller så sår jeg direkte i det om våren, forteller Johan Fredrik, som kun unntaksvis drar fram plogen.

Virkemidlene i jordbrukspolitikken favoriserer mindre og mindre jordarbeiding. Hvor viktig anser du det er å få lov til å jordarbeide før såing?

– Jeg føler meg tryggere ved å jordarbeide, så for meg er det viktig. Særlig for høsthveten, hvor havre er en veldig god forgrøde. Som regel må en da håndtere mye halm, og havrehalmen er seig. Men på de 200 måla jeg har høstraps i år, der kommer jeg nok til å prøve å direkteså høsthvete på en del.

Med god tilgang på husdyrgjødsel og målrettet oppfølging med både kunstgjødsel og plantevernmidler sikter Johan Fredrik mot solide avlingsnivå.

– Det har vært et par dårlige år for høsthveten, men jeg har ikke lyst til å komme under 700 kilo. Rapsen vet jeg ikke helt, mellom 250 og 300 kilo, og havren må jeg ha over 600 kiloen.

LES OGSÅ: (Tidligere) NLR-rådgiver Jan Stabbetorp om suksesskriteriene for å lykkes med direktesåing

Bakgrunnen og erfaringene med HORSCH Pronto

«Jeg hadde lyst på ny maskin, da den gamle ikke var presis, og jeg aldri visste hva jeg fikk ut. Flere i nærheten hadde Pronto, og de hadde gode erfaringer å dele. Også var selgeren en bekjent av meg her lokalt. Jeg er veldig fornøyd med hvordan den har fungert hittil. Den er presis i utmatinga, jeg får ut det jeg har sagt den skal gi ut, og oppspiringa ser veldig bra ut. Ellers er det er veldig fint med ISOBUS-betjeninga, så nå er neste skritt å lære meg å utnytte maskina enda mer, med variabel tildeling av gjødsel, eventuelt også såmengde. Men så langt har jeg ikke kommet.»

Oppskrifta på en god høsthveteavling

«Høsthveten får en runde fullgjødsel så tidlig som mulig om våren, før jeg senere overgjødsler 2–3 tonn grisemøkk med slangespreder. I husdyrgjødsla regner jeg 1,5 kilo N per tonn, så halverer jeg og sier halvparten kommer som gjødseleffekt og den andre halvparten som jordforbedring. Deretter kjører jeg en ny runde med kunstgjødselsprederen ved strekking og en runde ved skyting. I sum ligger jeg vanligvis på 20 kilo nitrogen, og de siste åra har jeg klart å oppnå matkvalitet med det. Det skyldes nok at det er gode reserver i bakken her, for også havren har jeg fått gryntillegg på, og da synes jeg det blir god økonomi å dyrke havre. Når det kommer til plantevern ugrassprøyter jeg høsthveten alltid om våren, og noen ganger om høsten, men ikke i fjor. Om jeg sprøyter om høsten har jeg likevel kjørt en ny runde om våren, men da med billigere middel om våren. Ettersom jeg gjødsler hardt er jeg også hissig på stråforkorting, det blir minimum to og gjerne tre runder om potensialet er bra. Ellers er det obligatorisk med en full runde med soppsprøyting, alternativt en halv runde til hvis det er nødvendig.»