Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

Stadig på søken etter nye løsninger

Johan Fredrik Thesen gjør kontrollerte storskalaforsøk både i fjøs og på jordet. Målet er å finne løsninger som gir økt bærekraft og bedre bunnlinje.

Tesen gård, Vormsund i Akershus

– Det er spennende å komme tett på utviklinga, sitte i møter med professorer og fôringsrådgivere, og se hva som kan være mulig å få til.

Svineprodusent Johan Fredrik Thesen bærer arven videre, for i to generasjoner har det vært testet svinefôr på Tesen gård. Nå er de i gang – som første i verden i kommersiell storskala – med å teste kraftfôr med gjærprotein, dyrket på sukker utvannet fra norske grantrær. Eller «fôr med granbar », som Johan Fredrik oppsummerer det på folkelig vis.

Johan Fredrik Thesen

Sikrest resultat med harving

Det er imidlertid ikke bare inne i grisehuset at Vormsundbonden liker å eksperimentere. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving anla han et forsøksfelt med etablering av høsthvete, høsten 2020. Resultatene er ennå ikke klare, men selv har han langt på vei konkludert med hva som fungerer best på egen jord.

– Jeg er ikke fremmed for å direkteså mer, men jeg mener det sikreste er grubbing. Nå har jeg kjørt HORSCH Pronto i to sesonger, men også før det har jeg testet å direkteså, og det kan fungere godt, men ikke alltid. I fjor fikk jeg for eksempel 80 kilo mindre på målet der jeg hadde direktesådd, kontra der jeg hadde kjørt en runde med gåsefotharv. Da er det godt betalt å ta fram harva, fastslår Johan Fredrik.

EGNE ERFARINGER: Johan Fredrik er ikke redd for å direkteså havre, men bygg direktesår han ikke. Også hvete kan han direkteså, men han føler det er tryggere å røre i jorda en gang først. «Sånn ser jeg det på jorda mi og med de maskinene jeg har. Du kan ikke ha alle redskapstyper heller».

De to jordene lå inntil hverandre, hadde samme jordtype, har begge fått godt med husdyrgjødsel og var således sammenlignbare. Ikke for det, direktesåing har fungert godt i andre tilfeller.

– Om våren har jeg direktesådd havre med bra resultat. Da har jeg fjerna halmen og kjørt en runde med Roundup om høsten.

Avhengig av allsidighet

Det er nemlig halmen som er den store utfordringen, og det var det NLR ønsket å teste i forsøket. I ett felt snittet de ned halmen med en Duun beitepusser før direktesåing. I et annet kjørte de en harving først, og i de to siste leddene direktesådde de med og uten bruk av jordarbeidingsskålene foran på Pronto’n.

– Selv om det spira og så bra ut på høsten ble ikke forsøket noe suksess, men det har ikke noe med såmaskina å gjøre. 2021 var ikke det beste høsthveteåret. Derfor er jeg glad jeg har den maskina jeg har, kontra en ren direktesåmaskin. Jeg vil ikke satse alt på ett kort, poengterer han, og utdyper videre.

VELUTSTYRT ALLROUNDMASKIN: Pronto-en Johan Fredrik kjøpte et år gammel i forkant av våronna 2020, er utstyrt med startgjødselkasse og to rekker med jordarbeidingsskåler.

– Du deler ikke opp jordarbeidinga og driver jordene som de drev før. Nå har vi slått sammen så vi kjører over mange jordtyper innad på samme felt, og da må en ha utstyr deretter. Pronto-en er en allroundmaskin som jeg både kan direkteså med, og kjøre i bearbeida jord. Den er veldig nøyaktig i utmating og frøplassering, erfarer Johan Fredrik.

Sikter over 700 kilo med mathvete

På de 950 dekarene han dyrker er det i år 400 dekar høsthvete, 200 dekar høstraps og på det resterende arealet blir det sådd havre til våren.

– Det ligger veldig godt til rette for høstkorn her. Jeg kjører en gang med gåsefot, så sår jeg rett i det. En del av det som ikke blir sådd om høsten blir også høstharva, for da tørker det kjappere opp, så jeg har noe å starte med om våren. Der jeg har høstharva drar jeg enten over en runde med såbedsharva, eller så sår jeg direkte i det om våren, forteller Johan Fredrik, som kun unntaksvis drar fram plogen.

Virkemidlene i jordbrukspolitikken favoriserer mindre og mindre jordarbeiding. Hvor viktig anser du det er å få lov til å jordarbeide før såing?

– Jeg føler meg tryggere ved å jordarbeide, så for meg er det viktig. Særlig for høsthveten, hvor havre er en veldig god forgrøde. Som regel må en da håndtere mye halm, og havrehalmen er seig. Men på de 200 måla jeg har høstraps i år, der kommer jeg nok til å prøve å direkteså høsthvete på en del.

GLAD I HAVRE: «En veldig fin og nøysom vekst som er lett å dyrke, med kun en overgjødsling og en soppsprøyting». Det er beskrivelsen Johan Fredrik Thesen har av havre, som han erfarer fungerer godt som forgrøde før hvete og også isolert sett gir et bra dekningsbidrag, inkludert grynhavretillegg.

Med god tilgang på husdyrgjødsel og målrettet oppfølging med både kunstgjødsel og plantevernmidler sikter Johan Fredrik mot solide avlingsnivå.

– Det har vært et par dårlige år for høsthveten, men jeg har ikke lyst til å komme under 700 kilo. Rapsen vet jeg ikke helt, mellom 250 og 300 kilo, og havren må jeg ha over 600 kiloen.

LES OGSÅ: (Tidligere) NLR-rådgiver Jan Stabbetorp om suksesskriteriene for å lykkes med direktesåing

Bakgrunnen og erfaringene med HORSCH Pronto

«Jeg hadde lyst på ny maskin, da den gamle ikke var presis, og jeg aldri visste hva jeg fikk ut. Flere i nærheten hadde Pronto, og de hadde gode erfaringer å dele. Også var selgeren en bekjent av meg her lokalt. Jeg er veldig fornøyd med hvordan den har fungert hittil. Den er presis i utmatinga, jeg får ut det jeg har sagt den skal gi ut, og oppspiringa ser veldig bra ut. Ellers er det er veldig fint med ISOBUS-betjeninga, så nå er neste skritt å lære meg å utnytte maskina enda mer, med variabel tildeling av gjødsel, eventuelt også såmengde. Men så langt har jeg ikke kommet.»

Oppskrifta på en god høsthveteavling

«Høsthveten får en runde fullgjødsel så tidlig som mulig om våren, før jeg senere overgjødsler 2–3 tonn grisemøkk med slangespreder. I husdyrgjødsla regner jeg 1,5 kilo N per tonn, så halverer jeg og sier halvparten kommer som gjødseleffekt og den andre halvparten som jordforbedring. Deretter kjører jeg en ny runde med kunstgjødselsprederen ved strekking og en runde ved skyting. I sum ligger jeg vanligvis på 20 kilo nitrogen, og de siste åra har jeg klart å oppnå matkvalitet med det. Det skyldes nok at det er gode reserver i bakken her, for også havren har jeg fått gryntillegg på, og da synes jeg det blir god økonomi å dyrke havre. Når det kommer til plantevern ugrassprøyter jeg høsthveten alltid om våren, og noen ganger om høsten, men ikke i fjor. Om jeg sprøyter om høsten har jeg likevel kjørt en ny runde om våren, men da med billigere middel om våren. Ettersom jeg gjødsler hardt er jeg også hissig på stråforkorting, det blir minimum to og gjerne tre runder om potensialet er bra. Ellers er det obligatorisk med en full runde med soppsprøyting, alternativt en halv runde til hvis det er nødvendig.»

Se brosjyre og les mer om HORSCH Pronto her.
default
default
default
default
default
DSC05452
DSC05455
DSC05458
DSC05460
Johan Fredrik Thesen
GLAD I HAVRE: «En veldig fin og nøysom vekst som er lett å dyrke, med kun en overgjødsling og en soppsprøyting». Det er beskrivelsen Johan Fredrik Thesen har av havre, som han erfarer fungerer godt som forgrøde før hvete og også isolert sett gir et bra dekningsbidrag, inkludert grynhavretillegg.
Få tilbud

DRIFTA PÅ TESEN GÅRD
Produksjon: Kombinert svineproduksjon (smågris og framfôring av slaktegris), korn og oljevekster
Areal: 950 mål (550 daa eid)
Vekstplan 2022: 400 daa Kuban høsthvete, 200 daa Mercedes høstraps, resten med Haga eller Odal havre
Jordsmonn: Noe silt (mjæla), mest lettleire

Få tilbud

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Lemken Diamant 11
Søndre Borg gård

8 millimeter på 1 800 dekar, det er hva Tor Atle Beck har erfart av slitasje på spissene på Søndre Borg gårds nye Diamant 11 fra LEMKEN GmbH & Co. KG.
Les mer

– Autostyring gjør
ting mye enklere

Jens Tolpinrud fra Skreia på Toten fikk til årets våronn levert en ARION 550 CMATIC med så godt som alt av utstyr. Etter at første onn er unnagjort er han godt fornøyd.
Les mer

Verdensmester i sauegjeting og god ambassadør for CLAAS

2017 var året det ble full klaff for veterinær og sauebonde Jaran Knive. Ikke bare ble han norgesmester og europamester i sauegjeting, også verdensmestertittelen ble hentet hjem til Skotselv i Buskerud.
Les mer

CLAAS LEXION 760 TERRA TRAC
Kjølsrød Drift AS

Bli med Kjølsrød Drift AS på tresking av engrapp, og lær mer om CLAAS LEXION 760 TERRA TRAC.
Les mer

CLAAS LEXION 750 MONTANA
Anders Wetlesen

Stor kapasitet og imponerende framkommelighet i skjønn forening.
Les mer

CLAAS TUCANO 430
Carl Christian Riiser Grydeland

Les mer

CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP
Sigmund Nerenget

Hør hva Sigmund Nerenget har å fortelle etter å ha vært med på utviklingen av bredplast-løsningen på ROLLANT 455 UNIWRAP.
Les mer

Horsch Leeb 4 LT
Jan Erik Brotnow

Bli med når Jan Erik Brotnow demonstrerer og forklarer funksjonene i sin nye åkersprøyte, en Horsch Leeb 4 LT.
Les mer

Horsch Pronto 6DC
Jarlsberg Hovedgård

Les mer

Bogballe M2W
Hans Oskar Gudim

– BOGBALLE leverer et veldig fint spredebilde. Man ser på åkeren at den er jevn og fin.
Les mer

Bogballe L2 Plus
Hans Fredrik Suther

– Her er det maks mengde som gjelder, så gjødsler jeg etter det!
Les mer

Bogballe M3W
Håkon Huseby

– BOGBALLE er genialt enkelt, med sin fire ganger overlapp. Spredebildet blir veldig, veldig bra.
Les mer

Slåttonn med Tempo Gras

Bli med på førsteslått med høstelaget Tempo Gras fra Vindafjord i Rogaland.
Les mer

Rekordtidlig frøtresking med CLAAS AVERO 240 | Erling Gjessing

Hør Erling Gjessing fortelle om sin 40 år lange erfaring med frødyrking, hva han synes om sin nye tresker og ikke minst hvorfor han valgte nettopp CLAAS og Bergan Maskinsalg som leverandør.
Les mer

Høstet 700 kilos rugavling med CLAAS DOMINATOR 130

Hør Jakob fortelle om den imponerende rugavlinga på nærmere 700 kilo, driftas fremtidsutsikter og ikke minst Manuela om hvordan det er å kjøre skurtresker for første gang!
Les mer

Høstet hele kornarealet med CLAAS JAGUAR

Hør Jon Herman dele sine vurderinger for avgjørelsen, sine synspunkter om framtida og sine erfaringer med CLAAS og Bergan Maskinsalg AS.
Les mer

CLAAS VARIANT 485 + Göweil G5040 Kombi | Sandefjord Maskin

Vi har besøkt Sandefjord Maskin, som i 2018 bruk toppmodellen VARIANT 485, i kombinasjon med en pakker fra Göweil Maschinenbau GmbH.
Les mer

Tresking av åkerbønner med CLAAS LEXION 750 MONTANA

Hva er det egentlig som er så bra med den litt ukjente veksten åkerbønner? Det forklarer Tom Wetlesen i denne videoen.
Les mer

Maishøsting hos Skoger Samdrift med CLAAS JAGUAR 940

Finsnittet mais ble redningen i en ellers knusktørr sesong.
Les mer

Spesialvekster krever den beste maskinteknologi

Les mer

CLAAS ARION 550 CMATIC og CLAAS LINER 2800 | Reidar Berge

Agronomi og presisjon er i fokus når Etne-bonden og entreprenøren Reidar Berge utfører oppdrag for grovfôrprodusenter i lokalområdet.
Les mer

– Den er veldig god å køyre!

Lina Kvålseth driv trafikkskule med CLAAS ARION 440. Som elevane let ho seg imponere over komforten og eigenskapane til traktoren.
Les mer

– Styrken ligger i farta på dette

Hyppig fornyelse av enga for å sikre høyt proteininnhold, godt og tydelig samarbeid og ikke minst kapasitet til å høste mye i løpet av én dag. Det er suksessoppskriften til høstelaget Grovfôrteam.
Les mer

Multiva Topline Super 600 – Ole Henrik Lauritzen

Best mulig agronomi, minst mulig kjøring og så høyt dekningsbidrag som mulig. Det er målene til Ole Henrik Lauritzen.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no