Theodor viser fram moderne presisjonsjordbruk for Oslo-borgerne

Langs Østensjøvannet, et av Oslos mest populære turmål, dyrker Theodor Gauterud korn med høy presisjon.

_{Østensjø gård, Oslo}

Tro det eller ei, flere steder inne i tettbebygde Oslo er det fortsatt igjen arealer med dyrka mark. Et eksempel er Østensjø gård, med nærmere 150 mål, beliggende øst for Østensjøvannet. En fin høstdag i starten av september treffer vi driveren av jorda, Theodor Gauterud, og spør han hvordan det er å drive jordbruk «midt i Oslo».

– Det er spennende! Det er mange hensyn å ta, for det er jo mye tilskuere ser du rundt her. Og ikke minst er det moro å bidra til at folk ser hva vi driver med.

_{(Se bildegalleri nederst i artikkelen)}

Omfattende drift

Ja, det er rene utstillingsvinduet?

– Ja, det vil jeg påstå. Det er mange som tar bilder og synes det er moro med hva vi driver med. Vi har ikke fått kjeft en eneste gang, for å treske sent eller være oppe tidlig. Jeg føler det på en måte er respekt for det vi driver med, forteller Theodor.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Østensjø gård har nær 150 dekar fordelt på tre skifter øst for Østensjøvannet.

Han er selv er fra en gård på Frogner, to og ei halv mil nordover langs E6. Der forpakter han en del jord sammen med kompanjong og medeier i treskeren, Øyvind Barbøl.

– Vi driver om lag 3 000 mål jord og leiekjøring utafor det. I tillegg har jeg en del samarbeid med mine foreldre på Carlberg gård i Rygge, men det er helt uavhengige enheter.

Ingen bulldosering

Midt imellom Rygge og Frogner ligger altså Østensjø gård, og her har Theodor drevet jorda de siste årene. Denne sesongen er det Rødhette bygg han har dyrket, planen videre er å få etablert høsthvete.

– Vi begynner å pløye i morra tidlig, og går for gull!

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Åssen er jordsmonnet her inne?

– Her er det god gammeldags jord, ikke noe planering eller sånt. Det er litt uvant for en som er vant til stiv planering på Romerike.

Og avlingsnivået?

– Vi får se når vi får levert etter, men et sted opp mot 650 kilo er håpet her i år. Vi tar ikke noe for gitt før vi har levert, så vi ikke blir skuffa.

En revolusjon å få MONTANA

Du tresker med en CLAAS tresker, hva er bakgrunnen for at du kjører det?

– Det har aldri vært noe annet i min oppvekst. Og ikke i min fars karriere, for så vidt. Så det tviholder vi på. Vi er veldig fornøyde med maskinen i sin helhet, og serviceapparatet.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Når dere skulle investere nå sist, hva så dere etter av egenskaper og størrelse?

– Vi var veldig gira på å få oss bakketresker, for vi har mye bratt terreng. Å få en bakketresker da, det var en revolusjon. Vi er oppe i terreng som er godt over 20 prosent sideveis, og da er det godt det retter seg opp. Enkelte steder er det fortsatt skakt, selv om den har vatra det den kan. Vi er veldig fornøyde med MONTANA i kombinasjon med 3D-sold, framhever Theodor.

Også kjører dere helt snorrett, og tar annethvert drag. Det er på grunn av autostyring?

– Ja, det er jo presisjonsjordbruk vi driver med.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Ettersom de hadde gode erfaringer med GPS-utstyret de allerede hadde på traktorene, valgte de å bestille treskeren klargjort for autostyring fra fabrikk, og deretter montere inn samme system i treskeren.

– Det fungerer veldig bra!

Roligere tresking med bredt bord

Ja, da kan du jo konsentrere deg mer om skjærebordet. Bredden på det, hvilke vurderinger gjorde dere rundt det?

– Vi har hatt opptil flere TUCANO-er med klappbart bord, på grunn av fleksibilitet. Da har vi måtte holde oss til 18 fot, for det er det største. Det for lite til denne maskinen, og det var det jeg hadde bestemt meg for, nå skal ikke det skjærebordet være for lite. Nå skal vi ned i hastighet, bredere bord og jobbe riktig med maskinen. Så da falt valget på 770 bord, og vi er veldig fornøyde med det. Med autostyring kan du fokusere 110 prosent på skjærebord, vinne og hele pakka. Og ikke minst tilten på skjærebordet er fint når du skal plukke legde.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Hvordan opplever du kjørekomforten, og åssen er det å betjene maskinen?

– Det er helt enestående. Det er bare å trykke på knappen, så går det meste. Det er den perfekte arbeidsplass. Den fineste på hele sesongen innen jordbruk hvert fall.

Hvor mange treskertimer regner du med at det blir, når dere skal over så mye areal?

– Det husker jeg nesten ikke, men det er nok et sted mellom 100 og 150 timer.

Gjør treskeren så lett som mulig

Det høres jo ganske travelt ut, men dere kjører med skruevogn, og det er vel for å få opp kapasiteten? Hvordan er erfaringene med å bruke det?

– Den er veldig god. Vi begynte med det på den forrige treskeren som var en del mindre, og klarte oss bedre da. Men kapasiteten er enorm i denne maskinen, men da kan vi korte inn dagene og heller kjøre da det er finere vær. Hengere, containere og vogntog kan stå uavhengig av jordet, når vi kjører med skruevogn. Og ikke minst det viktigste jeg synes med skruevogn, det er jo at den som står bak her ikke er en korntransportør, men en tresker. Så det er å tømme hele tida, om det er litt i tanken er det bare å få det ut. Kjøre med treskeren tommest mulig til enhver tid. Det er det jeg mener er det beste med skruevogn er ikke bare kapasitet, men også marktrykk. Vi må tenke på det vi kjører på.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Når du sitter og tresker så mange timer og driver så mye areal, hva er det som motiverer til å være så travelt opptatt hele vekstsesongen?

– Det er å se resultatet til slutt. Det begynner jo når det kommer opp av bakken, merkelig nok er det like moro å se på hvert eneste år. Og ikke minst når vi får en så fin høst med gode avlinger, og vi får det i hus i ganske god forfatning, da er det jo gøy da.

– Det er ikke sånn at du blir bonde. Du er født bonde, ferdig med det.