Olav Eggen sikter mot høy tørrstoffprosent og mye fôr i hver ball.

Ved bredden av Barduelva, omkranset av snøkledde topper på godt over 1 000 meter, ligger gården Eggen. På slutten av 1700-tallet flyttet flomrammede østerdøler hit i søken etter et nytt liv, de ryddet land og etablerte nye gårdsbruk.

– Eggen var en av de to første gårdene her i Bardu, forteller Olav Eggen.

_{(Se stort bildegalleri nederst i artikkelen)}

Kort og hektisk sesong

Sammen med kona Ingvild har han drevet gården siden 1988, med melkeproduksjon og inn-på-tunet som bærebjelker i gårdsdrifta.

– Vi har stort sett solgt unna oksekalvene for heller å satse på melkeproduksjon. Kvota er nå på 235 tonn, men fjøset er for lite så vi leier ut noe av kvota, oppgir Bardu-bonden, som også har 20 hester i drifta.

Fôrgrunnlaget er gårdens 520 dekar dyrka mark, i tillegg leier de noe jord så totalen blir drøye 600 dekar. Besetningen har konsentrert kalving om høsten, så om sommeren er kyrne på utmarksbeite.

– Vi har en kort vekstsesong og det er mye som skal gjøres. Våronna begynner rundt 17. mai, og vi  er som regel ferdig mot midten av juni. Da drar det seg til med slått i månedsskifte juni/juli. Vi slår først til kufôr, så venter vi til slutten av juli med hestefôret. Andreslått på kuforet tar vi i midten eller slutten av august. Dyra slippes på beite i midten av juni, og tas inn i slutten av september, begynnelsen av oktober.

Sikter mot høyt tørrstoff

Høstelinja består av effektive redskaper med høy kapasitet. Først slås graset med to CLAAS maskiner henholdsvis i trepunkten foran og bak. Deretter spres avlinga ut med en 12 meter bred sprederive før han i en og samme operasjon samler, presser og pakker i rundball.

– Jeg liker å ha det tørt, for å få enklere håndtering videre. På førsteslåtten sikter jeg mot 40-60 prosent, mens hestefôret skal opp på 70-80. Energiinnholdet ligger gjerne rundt 0,85 Fem/kg TS på førsteslåtten, så jeg kombinerer alltid første- og andreslått, ettersom andreslåtten har høyere energiinnhold, men lavere tørrstoffprosent. Kanskje 30-40 prosent, som regel. Når vi blander slåttene veier det kanskje litt opp for dårligere fôropptak ved så tørt fôr, resonnerer melkeprodusenten.

Kompakte baller

I 2015 investerte han i en CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP, som han årlig presser 800-900 rundballer med.

– Man får fort dobbelt så mye fôr i en ball som er såpass tørr, sammenligna med en som er plukka opp direkte, mener Olav, som hittil har gode erfaringer med kombipressa.

– Den har fungert veldig godt, og det blir veldig kompakte baller. Nå vet jeg ikke hvordan den er i forhold til andre, men kommer du skjevt inn på strengen, har det lett for å pakke seg på siden av pick up. Det er mye å tenke på når en presser med frontrive, så jeg skulle gjerne hatt fronthydraulikk med sving, sier han med et smil.

Av det han beskriver som småting som har vært med pressa, gir Olav skryt til Total Maskinservice for oppfølgingen.

– De har vært veldig hjelpsomme og gitt meg gode råd. Én gang har de vært her for å skifte en svivel på pakkearmen.

Definere framtida sjøl

Om ti år håper Olav at neste generasjon har tatt over, men hvordan gårdsdrifta vil se ut ønsker han ikke å legge noen føringer for.

– Jeg håper at en av guttene har tatt over eller er i startgropa. Jeg tviler på at det er melkeproduksjon her, men at det fortsatt er en form for drift, det tror jeg.  Enten fôr, poteter eller grønnsaker. Det er en god del potetproduksjon i Bardu og Målselv, så det kan være en vei å gå. Jeg har tenkt på det sjøl, men ikke tatt steget, og nå synes jeg det er for sent å ta store investeringer. De som skal overta må få definere framtida si sjøl.