Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

– Vi var på utkikk etter ei såbedsharv som tålte mer halm

Knut Erik Hersleth har lagt om til minimal jordarbeiding, med et stort innslag av direktesåing. For å lykkes investerte han i fjor i en Multiva Topline Super XL, ei harv han fint kan kjøre direkte i stubben med.

En gjengivelse av videoens budskap i tekst-form følger her:

– Det føles bra! Det er forholdsvis tidlig og jorda er kjempefin. Det er moro å kjøre nå!

– Vi kjører med den Claydon-maskina her, og det er målet å så direkte mest mulig. Og det har vi gjort og hittil. Det vi imidlertid har funnet ut er at vi synes vi har en liten fordel, spesielt om våren, om vi kjører en grunn harving før vi sår på våren. Hvert fall på en del av arealet, det synes vi har litt igjen for. Få litt løs jord, å få det til å tørke i overflata.

– Det kommer litt an på våren, men noen år tørker det seint opp og da er det hvert fall være en stor fordel. Da kjører vi en grunn harving med en såbedsharv, og det er derfor vi har kjøpt den Multiva-harva nå. Vi valgte Topline Super XL fordi den tåler en del mer halm. Det er noe av poenget i forhold til den vi hadde før, som ikke tålte noe særlig halm.

– Vi skulle bare kjøre en grunn harving, og derfor var ikke grove kultivatorer det vi var på utkikk etter. Vi var mer på utkikk etter ei såbedsharv som kunne lage fem centimeter med løs jord. Og da er ei såbedsharv det vi egentlig så etter, og det hadde vi. Men den blokkerte veldig fort hvis det var litt halm. Så derfor var jeg på utkikk etter ei såbedsharv som tålte mer halm, rett og slett.

– Vi ble litt inspirert, for dere hadde en film om det i fjor, med Ole Henrik Lauritzen. Jeg var egentlig ikke helt klar over den harva sjøl, før det. Og ble litt inspirert av den filmen der, og så at det kunne være et godt alternativ for oss. Jeg snakka litt med han, og fant ut at vi skulle prøve det.

– Nå har vi ikke fått kjørt all verdens mye med den ennå, men vi fikk den i fjor høst og kjørte litt da for å molde ned noe husdyrgjødsel. Også har vi brukt den litt nå i vår, men det som er i vår er at det er veldig lite halm. Vi fjerna jo halmen i fjor og vi har ikke noen halmproblemer å snakke om i år. Så vi har ikke fått prøvd ho fullt ut i forhold til det, men ho er veldig åpen og fin, så vi har veldig tro på at den skal fungere godt til det som vi har tenkt å bruke den til. Så får vi se. Jeg er hvert fall fornøyd så langt! Og foreløpig går det bra.

– Vi har mye høstkorn så vi sår mye mindre i vår enn det vi pleier å gjøre. Vi har 60 prosent omtrent liggende i høstkorn, og det ser jo bra ut, hovedsakelig. Vi har ikke hatt problemer med snømugg og sånn som de har hatt litt lenger nordover. Høsthveten ser kjempebra ut, høstbygget ser vel bra ut det og. Det har stått og stura litt nå i den kulda, men det er veldig fine åkre det og. Vi har tru på det! Så har vi noe høstraps, som også har stått og stura lenge, men jeg tror den kommer. Ser ut som det er liv i veldig mye planter. Så jeg har tro på det. Det blir spennende nå som det blir litt annet vær, å se om det ikke skjer litt mer da. Nå har det vært 6-7 kuldegrader hver natt i 14 dager, så det er ikke det beste. Men jeg har fortsatt trua på den og. Det ser ikke ut som jeg skal så om noe, hvert fall foreløpig. Det er jo bra!

– Vi prøver å kjøre et godt vekstskifte. Nå har vi høstraps i vekstskifte, som vi har planer om å prøve å få hvert år. Derfor kjører vi litt høstbygg. Også kjører vi også åkerbønner. Så hovedvekstskifte vårt blir høstbygg, høstraps, høsthvete, åkerbønner og høsthvete hvis vi får det til. Eventuelt vårhvete.  Det er ikke alltid en kan regne med å få sådd høsthvete etter bønnene.

– Det er vel hovedsakelig det vi har planlagt. Så får vi se, er ikke alltid en får til det, men hvert fall planen er å ha både raps og bønner i vekstskifte. Hvert sjette år, to år med korn så er det enten oljevekster eller bønner.

Hva er suksesskriteriene? Hva er det du må lykkes med for å direkteså?

– Jeg tror som vi var inne på akkurat. Et godt vekstskifte tror jeg er viktig. Også er det det å håndtere halmen ordentlig. Spre halmen ordentlig når du tresker. Vi kjører en halmharv for å få jevnet halmdekke over det hele. Også trenger en jo ei såmaskin som klarer å så direkte. Det tror jeg det er det viktigste.

– Foreløpig synes vi det fungerer bra, så vi har tenkt å fortsette med det en stund til. Som jeg sa til deg for et par-tre år siden, skal vi gi det noen år, så får vi konkludere når vi har kjørt i litt forskjellige sesonger. Og prøvd oss fram litt. Men vi synes det fungerer bra.

– Alt høstkornet i fjor ble jo direktesådd, men vi var ikke alene om det, for det var jo så fine forhold. Men det ser jo kjempefint ut nå. Det har det gjort før og, når forholda har vært gode for høstkorn. Så ja, akkurat nå er det veldig moro hvert fall. Det er veldig fin jord!

Videopresentasjon: Multiva Topline Super XL

Besøk Multiva sin hjemmeside her
DSC06179
DSC06190
DSC06199
DSC06203
DSC06210
Knut Erik Hersleth
Få tilbud på Multiva

Få tilbud på Multiva

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Intensiv grovfôrdyrking med trofast høstelinje

Ivan Magne Fossan høster fem slåtter til mjølkekua.
Les mer

Jo mindre jorder, jo mer egnet er den sjølgående sprøyta

Minne Gård er nå på sjølgående sprøyte nummer tre, og ser seg ikke tilbake til en slepemontert.
Les mer

Magnar sikter mot økte avlinger med hyppig fornying av enga

Etter råd fra NLR blir ikke enga mer enn tre sesonger gammel hos melkeprodusenten.
Les mer

Intensiv jordarbeiding for god gulrotvekst

Godt med løse jordmasser er essensielt i gulrotproduksjonen til Jæren Gulrot.
Les mer

Høster inspirasjon og erfaring på andre melkebruk, før han skal hjem og ta over drifta

Bli med på førsteslått hos Brian og sønnen Andreas Pelle, på Kleiva gård i Nærøysund.
Les mer

Dina viderefører prisvinnende gårdsdrift med utstrakt beitebruk

På øyer og holmer driver Dina Arnø med produksjon av melk og storfekjøtt.
Les mer

Godt grovfôr gir god bunnlinje for Øystein Dalen

Stort innslag av raigras og tidlig slått, omfattende maskinsamarbeid og godt kollegialt miljø er suksessoppskrifta for Namdalsbonden.
Les mer

Isak (20) ser ingen grunn til å vente, overtar hjemgården fra nyttår

Bli med på førsteslått hos Arne Ivar og Isak Ramstad på Strand gård i Namdalen.
Les mer

6 000 feilfrie timer i CLAAS AXION

Hør hvordan Paulsen Maskin summerer erfaringene med sin CLAAS AXION 870.
Les mer

Øy-kompanjonger med lang erfaring som snittekusker

Bli med til Mosterøy og opplev førsteslått i regi av Hodnefjell Maskinstasjon.
Les mer

Magne satser på leiesnitting i havgapet

Bli med på JAGUAR-debutantens første oppdrag på øya Sokn.
Les mer

– Om vi ikke har den beste økonomien, har vi det beste arbeidet

Foran nybygd robotfjøs og gård kjøpt på det åpne markedet er Torjus Hetland sterk i troen på norsk landbruk.
Les mer

Gravemaskinsjåfør på dagtid, snittersjåfør til kvelds

Hver sesong sitter Ole Morten Byberg 150 timer i snitteren for broren Bjørn Otto.
Les mer

Egil og familien bygger og dyrker om hverandre

Nye fjøs og nye dekar dyrka mark, virketrangen er stor på Oanes gård.
Les mer

Administratoren Herbjørn Kolstad

Gjennom 30 år har entreprenøren fra Namdalseid skapt arbeidsplasser og en stor, økologisk matproduksjon.
Les mer

Verdifull læring av ubehandlet åker

Fridtjov Skjerve høster nyttig lærdom om gjødsla og plantevernmidlenes virkning.
Les mer

Hele Stod-bygdas såmaskin

Hør Åsmund Ystad fortelle om Stod Maskinlags nye Multiva Cerex.
Les mer

Ny såteknikk for bedre vendeteigsavlinger

Les mer

– Fine høstkornåkre, det varmer hjertet mitt

Møt planteprodusent Ole Morten Hagen, fra Brandval i Kongsvinger.
Les mer

Norges største på sukkererter

500 dekar og 200 tonn – det er nøkkeltallene i produksjonen til Morten Fevang Johansen.
Les mer

Setter potet i rekordtørr jord: – Jeg har aldri opplevd det så heftig noen gang

Per Eivind Ellingsen har vært potetbonde siden 1989, og kan ikke huske en tørrere våronn – uten nevneverdig nedbør i sikte.
Les mer

En våronn hvor en har fått gjort ting til rett tid

Kjell Skuterud er fornøyd med grunnlaget som hittil er lagt for årets avlinger.
Les mer

Graving på dagtid, våronn til kvelds

Sander Auensen og faren Rune driver 700 dekar kornproduksjon, ved siden av at begge er engasjert i anleggsdrift.
Les mer

Høster årssikre avlinger i yterik Hedmarksjord

Bygg er «bankers» for Haakon Andreas Alm, som i år gjenintroduserer erter i vekstskifte.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no