Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Close this search box.

– Vi var på utkikk etter ei såbedsharv som tålte mer halm

Knut Erik Hersleth har lagt om til minimal jordarbeiding, med et stort innslag av direktesåing. For å lykkes investerte han i fjor i en Multiva Topline Super XL, ei harv han fint kan kjøre direkte i stubben med.

En gjengivelse av videoens budskap i tekst-form følger her:

– Det føles bra! Det er forholdsvis tidlig og jorda er kjempefin. Det er moro å kjøre nå!

– Vi kjører med den Claydon-maskina her, og det er målet å så direkte mest mulig. Og det har vi gjort og hittil. Det vi imidlertid har funnet ut er at vi synes vi har en liten fordel, spesielt om våren, om vi kjører en grunn harving før vi sår på våren. Hvert fall på en del av arealet, det synes vi har litt igjen for. Få litt løs jord, å få det til å tørke i overflata.

– Det kommer litt an på våren, men noen år tørker det seint opp og da er det hvert fall være en stor fordel. Da kjører vi en grunn harving med en såbedsharv, og det er derfor vi har kjøpt den Multiva-harva nå. Vi valgte Topline Super XL fordi den tåler en del mer halm. Det er noe av poenget i forhold til den vi hadde før, som ikke tålte noe særlig halm.

– Vi skulle bare kjøre en grunn harving, og derfor var ikke grove kultivatorer det vi var på utkikk etter. Vi var mer på utkikk etter ei såbedsharv som kunne lage fem centimeter med løs jord. Og da er ei såbedsharv det vi egentlig så etter, og det hadde vi. Men den blokkerte veldig fort hvis det var litt halm. Så derfor var jeg på utkikk etter ei såbedsharv som tålte mer halm, rett og slett.

– Vi ble litt inspirert, for dere hadde en film om det i fjor, med Ole Henrik Lauritzen. Jeg var egentlig ikke helt klar over den harva sjøl, før det. Og ble litt inspirert av den filmen der, og så at det kunne være et godt alternativ for oss. Jeg snakka litt med han, og fant ut at vi skulle prøve det.

– Nå har vi ikke fått kjørt all verdens mye med den ennå, men vi fikk den i fjor høst og kjørte litt da for å molde ned noe husdyrgjødsel. Også har vi brukt den litt nå i vår, men det som er i vår er at det er veldig lite halm. Vi fjerna jo halmen i fjor og vi har ikke noen halmproblemer å snakke om i år. Så vi har ikke fått prøvd ho fullt ut i forhold til det, men ho er veldig åpen og fin, så vi har veldig tro på at den skal fungere godt til det som vi har tenkt å bruke den til. Så får vi se. Jeg er hvert fall fornøyd så langt! Og foreløpig går det bra.

– Vi har mye høstkorn så vi sår mye mindre i vår enn det vi pleier å gjøre. Vi har 60 prosent omtrent liggende i høstkorn, og det ser jo bra ut, hovedsakelig. Vi har ikke hatt problemer med snømugg og sånn som de har hatt litt lenger nordover. Høsthveten ser kjempebra ut, høstbygget ser vel bra ut det og. Det har stått og stura litt nå i den kulda, men det er veldig fine åkre det og. Vi har tru på det! Så har vi noe høstraps, som også har stått og stura lenge, men jeg tror den kommer. Ser ut som det er liv i veldig mye planter. Så jeg har tro på det. Det blir spennende nå som det blir litt annet vær, å se om det ikke skjer litt mer da. Nå har det vært 6-7 kuldegrader hver natt i 14 dager, så det er ikke det beste. Men jeg har fortsatt trua på den og. Det ser ikke ut som jeg skal så om noe, hvert fall foreløpig. Det er jo bra!

– Vi prøver å kjøre et godt vekstskifte. Nå har vi høstraps i vekstskifte, som vi har planer om å prøve å få hvert år. Derfor kjører vi litt høstbygg. Også kjører vi også åkerbønner. Så hovedvekstskifte vårt blir høstbygg, høstraps, høsthvete, åkerbønner og høsthvete hvis vi får det til. Eventuelt vårhvete.  Det er ikke alltid en kan regne med å få sådd høsthvete etter bønnene.

– Det er vel hovedsakelig det vi har planlagt. Så får vi se, er ikke alltid en får til det, men hvert fall planen er å ha både raps og bønner i vekstskifte. Hvert sjette år, to år med korn så er det enten oljevekster eller bønner.

Hva er suksesskriteriene? Hva er det du må lykkes med for å direkteså?

– Jeg tror som vi var inne på akkurat. Et godt vekstskifte tror jeg er viktig. Også er det det å håndtere halmen ordentlig. Spre halmen ordentlig når du tresker. Vi kjører en halmharv for å få jevnet halmdekke over det hele. Også trenger en jo ei såmaskin som klarer å så direkte. Det tror jeg det er det viktigste.

– Foreløpig synes vi det fungerer bra, så vi har tenkt å fortsette med det en stund til. Som jeg sa til deg for et par-tre år siden, skal vi gi det noen år, så får vi konkludere når vi har kjørt i litt forskjellige sesonger. Og prøvd oss fram litt. Men vi synes det fungerer bra.

– Alt høstkornet i fjor ble jo direktesådd, men vi var ikke alene om det, for det var jo så fine forhold. Men det ser jo kjempefint ut nå. Det har det gjort før og, når forholda har vært gode for høstkorn. Så ja, akkurat nå er det veldig moro hvert fall. Det er veldig fin jord!

Videopresentasjon: Multiva Topline Super XL

Besøk Multiva sin hjemmeside her
DSC06179
DSC06190
DSC06199
DSC06203
DSC06210
Knut Erik Hersleth
Få tilbud på Multiva

Få tilbud på Multiva

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Publisert: 13. august 2023

Suksessrik høstrapsdebut for familien Holme

Høstet tett på 500 kilo per dekar med Mercedes høstraps.
Les mer

Publisert: 5. august 2023

Fra DOMINATOR til nye EVION

Hør førsteinntrykket Lars Gunnar Molvig har av sin nye tresker.
Les mer

Publisert: 4. august 2023

Solide erfaringer med landets travleste tresker

Hør hvorfor Kjølsrød Drift ikke ønsker å gå bort fra verken belter eller rotorer.
Les mer

Publisert: 3. august 2023

– Denne treskeren er en skikkelig fin frøtresker

Hør bakgrunnen for hvorfor Trond Stange er så fornøyd med sin CLAAS LEXION 5400.
Les mer

Publisert: 2. august 2023

Tørken i juni reduserte frøavlinga hos Hans Kristian med 1/3

Vestfold-bonden gleder seg likevel over at det ser ut til å bli betydelig bedre enn fryktet.
Les mer

Publisert: 29. juni 2023

Driv mangesysleri på garden og tilbyr skuleelevar ein annleis skuledag

På Haugen gard i Vindafjord er det både skule og gardsdrift i full produksjon.
Les mer

Publisert: 23. juni 2023

Grønnsaksdyrking i havgapet mot vest

Eirik Langåker er Haugalandets eneste kommersielle grønnsaksprodusent.
Les mer

Publisert: 22. juni 2023

Inspirert av ungenes landbruksinteresse har Ole Johan gått «all in» som presse-entreprenør

Campingplass-eier Ole Johan Valen satser på både egen gårdsdrift og i leiekjøringsmarkedet.
Les mer

Publisert: 21. juni 2023

Planlegger å bli melkebonde – satser på leiekjøring i mellomtida

Henrik Blytt har etablert Blytt Landbruksservice for å bistå sine framtidige yrkeskolleger i Sveio.
Les mer

Publisert: 20. juni 2023

Investerte i Haugalandets første CLAAS butterfly

Idar Vela Haugeberg satser på leiekjøring med effektiv slåtteekvipasje.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no

Administrer informasjonskapsler
Vårt nettsted bruker informasjonskapsler for å gi deg den beste opplevelsen, og for å kunne gi deg forbedret og relevant innhold i vår kommunikasjon med deg. Dine preferanser er viktige for oss. Vi bruker bare de data som du gir ditt samtykke til, med unntak av nødvendige informasjonskapsler som må være tilstede for at vitale funksjoner på nettsiden skal kunne fungere.
Nødvendige informasjonskapsler Alltid aktiv
Disse informasjonskapslene er nødvendige for at nettstedets grunnleggende funksjoner skal fungere og kan ikke deaktiveres. Informasjonskapslene muliggjør gjennomføring av aktiviteter og handlinger på nettstedet som du ønsker å gjennomføre, som for eksempel å sende et kontaktskjema. Informasjonskapslenes funksjoner benyttes også til ivaretakelse av nettstedets design, sikkerhet og drift i samsvar med gjeldende regler.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk og analyse
Disse informasjonskapslene samler inn informasjon om hvordan våre gjester bruker nettsiden, slik at vi kan måle og forbedre opplevelsen på nettstedet vårt for deg som bruker. Dette kan være hvilke sider man besøker, hvor lang tid man er inne, hvordan man navigerer på nettstedet, ol. Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Informasjonskapsler for markedsføring(fra tredjepart) samler informasjon som bidrar til at vi kan tilpasse og levere annonser med høyere relevant innhold, både innenfor og utenfor dette nettstedet, basert på dine interesser, adferd og aktive handlinger. Disse informasjonskapslene lar oss også kunne lese av resultater av de markedsaktiviteter som gjøres. I noen tilfeller kan disse informasjonskapslene innebære behandling av dine personopplysninger.
Administrer alternativer Behandle tjenester Administrer leverandører Les mer om disse formålene
Vis innstillinger
{title} {title} {title}