Med et veldig allsidig vekstskifte som inkluderer fangvekster skal Håkon Huseby lykkes med direktesåing.
– Da jeg begynte som bonde for 30 år siden, da var det vel ikke et eneste dekar som ikke ble pløyd i Ås eller Follo. Alt ble høstpløyd, alt skulle være svart. Nå har vi fått informasjon og lært om hva som skjer med innholdet av organisk materiale i jorda med ensidig kornproduksjon, og uten husdyr som vi har her. Den går skrått nedover, og det er ikke bra for framtida. Jeg har lyst til å snu den trenden, og heller heve innholdet av organisk materiale i jorda. Det er hvert fall min motivasjon.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Øke andelen organisk materiale
Håkon Huseby er i velkjent stil ganske så engasjert når han omtaler sine agronomiske vurderinger. Sammen med jordprofessor Trond Børresen fra NMBU har vi blitt med Norsk Landbruksrådgiving på markvandring i fangvekster, og forsøksfeltene ligger hos nettopp Håkon Huseby.
– Jordkvalitet og jordhelse er noe som har kommet mye mer i fokus. Det er ingen tvil om at organisk materiale er en veldig viktig parameter når vi skal ta i bruk og vurdere kvaliteten på jorda vår. Ensidig kornproduksjon i 40 – 50 år har vist at vi får en nedgang i organisk materiale og en nedgang i det potensiale jorda har til å gi gode avlinger. For de framtidige generasjonene er det å ta vare på det organiske materiale, og helst øke det igjen, veldig viktig, sier den erfarne NMBU-professoren.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Reduserte kostnader med samme inntekt
Håkon, som sammen med kona Ragna og de to eldste sønnene Kristian og Knut Arne driver Kjølstad Drift med omfattende planteproduksjon, som helt siden årtusenskiftet har vært drevet uten bruk av plog.
– Ingen har lik jord og fasiten er ikke lik for noen. Men å ha godt grøfta jord, god pH og kontroll på ugraset når du begynner, det er viktig, svarer Håkon, når vi spør han om hans beste tips til de som går og vurderer redusert jordarbeiding, eller sågar direktesåing.
– Søren Ilsøe er guruen min og han er en veldig dyktig danske som har vært langt framme. Han beviser at han sprøyter mindre enn en gjennomsnittlig dansk bonde, og han driver «carbon farming», helt plogfritt med direktesåing og aktiv bruk av fangvekster.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det er altså mulig, konkluderte Håkon, som har fulgt Ilsøe gjennom sitt medlemskap i Foreningen for redusert jordarbejding (FRDK) siden 1999.
– Vi var på fagtur i Danmark 2014, og da hadde FRDK snakka om fangvekster i mange år. Jeg hadde lest om det, men jeg tenkte at høsten var så travel, og vi har det mer enn travelt nok som det er. Skal vi drive å dyrke noe vi ikke skal høste en gang? Etter at vi kom dit ned, så på jorda hans kontra nabobonden som pløyde, og du så at jorda hans hadde ligget urørt og med aktiv bruk av fangvekster i mange år. Den marken og det jordlivet, og ikke minst den strukturen han hadde i bakken, det ble jeg motivert av. Det var det som trigga meg, forteller Håkon, som sådde sine første fangvekster i 2016 og kjøpte direktesåmaskin i 2019.
– Målet mitt er å jordarbeide minst mulig. La røttene og meitemarken ta seg av jordarbeiding, spare diesel og spare kjøring. Og målet er helt klart: Ikke gå ned i avling.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bærekraftig med høye avlinger
Å kutte ut plogen og å dyrke noe året rundt er imidlertid en krevende oppgave, påpeker Trond Børresen.
– Du skal være årvåken, du skal følge med hele tida og gjøre de riktige beslutninger mange ganger i løpet av sesongen for å få dette til. Og du må se hele året i ett. For mange vil plogen være et viktig hjelpemiddel lenge, og det er heller ikke slik at plogen er den verste når det gjelder lagring av karbon eller ikke. Men vi forandrer fordelinga av det organiske materiale, når du ikke pløyer. Det du gjør her ved å kombinere lite jordarbeiding og en fangvekst, er jo at du pøser inn mye organisk materiale, i tillegg så beholder du mye av det nær overflata og får en veldig fin struktur. Som antageligvis også vil gjøre at du får en veldig fin struktur nedover på sikt. Men det er først og fremst denne fangveksten som vil gjøre at du over tid vil bygge opp igjen det organiske materiale, ikke fullt så mye om du pløyer eller ikke pløyer, forklarer Trond.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Vi vil gjerne ha mye av den store meitemarken som går i dybden, og virkelig løsner og jordarbeider. Den får vi ikke hvis vi pløyer eller jordarbeider dypt. Jeg tenker også i et klimaperspektiv. Selvfølgelig er det positivt med CO2 og karbonet vi får ned i bakken, men vi sparer jo ganske mange liter diesel, som også er positivt. Det blir mye mindre kjøring og tråkking, fortsetter Håkon.
– Også er det veldig viktig som du har som mål – ta høye avlinger. Det er veldig viktig! Istedenfor å direkteså og ta dårlige avlinger, så er det sikkert ålreit å pløye hvis en kan få opp avlingene. Så du må i grunn ta gode avlinger i et sånt regnskap, fastslår Trond, med erkjennende nikk fra Håkon.
– Ja, målet er ikke å gå ned hvert fall. Vi har cirka 1 200 dekar med proteinvekster i året, gjennom høstraps og bønner. Der er det ideelt å direkteså, det samme er det etter gode fangvekster. Men vi har også halmharv og en Terrano FG 8, som vi bruker etter behov når vi mener det gir økt avling.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En tabbe ikke å direkteså alt
Høsten 2019 sådde Kjølstad Drift cirka 500 mål høstraps etter høstbygg. Kun en brøkdel ble direktesådd, for med over 900 kilo høstbygg i snitt var det også veldig mye halm. Håkon forteller: «Jeg turte ikke direkteså høstraps i all den halmen, så vi harva en gang. Men vi satt igjen ei stripe på bredde med et sprøytespor, selv om vi ikke hadde noe tro på å direkteså. Det var selvfølgelig helt feil ikke å direkteså, for den stripa står grønnere og med like store planter og mye mindre ugras enn der vi harva. Når vi harver så frigjøres ugrasfrøene og spirer det mye mer, enn der halmstubben står urørt. Særlig Avatar-en, som kun lager det ene sporet og skjærer ned frø i, gjør jobben uten risiko for dette. Den takla all halmen, og vi har kasta bort over 100 000 kroner i tilskudd, og vi har brukt stål og diesel. Så det var en tabbe!»
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Sjuårig vekstskifte
Kjølstad Drift praktiserer et sjuårig vekstskifte som inkluderer høstbygg, høstraps, høsthvete, åkerbønner og på sikt også erter. Høstbygg dyrkes for å kunne etablere høstraps i tide, men med 977 kilo i snitt per dekar i 2019 er økonomien isolert sett også god. Høstrapsen sås i månedsskifte juli/august, og etter at denne er høstet sås det alltid høsthvete, noe det også gjøres de årene det lar seg gjøre å så etter åkerbønner (tilfelle i 2019). Hveten etterfølges av fangvekster på de arealene det ikke høstsås noe på. Der det sås korn etter korn sideforskyves radene så ny sårad plasserer seg midt mellom fjorårets, for å unngå «hairpinning»/spirehemming fra halmen.