Jordhelse og biologisk jordforbedring med fangvekster har fått en ny vår. Hvordan fangvekstene virker på dyrkningssystemet og etterfølgende grøder gjør dem interessante for oss, spesielt i et jordhelseperspektiv. Og jordhelse, det blir stadig flere opptatt av.

Tekst: Else Villadsen, Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Øst | [email protected]
Foto: Else Villadsen / Espen Syljuåsen

Hva er jordhelse? Se for deg en krakk med tre bein. Hvert bein er like viktig, men det er balansen mellom de tre beina som gjør at krakken er stabil. Hvis du tenker deg at hvert enkelt bein representerer ulike bestanddeler i jorda kan krakken symbolisere jordhelse. Ett bein står for de kjemiske egenskapene som mineralsk opphav og pH, mens det andre beinet representerer de biologiske egenskapene som innhold av organisk materiale, mikroorganismer og meitemark. Det siste beinet står for fysiske egenskaper, luftutveksling, dreneringsevne og aggregering. Ved å sette alle de ulike egenskapene i sammenheng kan planteproduktiviteten opprettholdes samtidig som jorda ivaretar sin kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Jordhelsebegrepet omfatter dermed også muligheten for påvirkning gjennom driftspraksis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skal vi arbeide for å forbedre jordhelsa må vi forstå helheten og samspillet mellom de enkelte faktorene, og legge til rette gjennom et helhetlig driftssystem. Noe er etablert og kjent kunnskap, men fortsatt har vi mye å lære. Funksjonene og betydningen til de ulike mikroorganismene er et eksempel der vi foreløpig vet svært lite.

Hvorfor bry oss om jordhelse?

Fordi vi ser at moldinnholdet i jorda har gått betydelig ned, og er stadig synkende. Avlingsfremgangen stagnerer, og viser i flere tilfeller at gapet mellom potensiale og hva som faktisk tas ut i avlinger er stort. Noen opplever økt behov for innsatsmidler uten å ta ut tilsvarende avlinger. Forskjellene i avlingsnivå varierer kraftig mellom årene. Jordpakking er blitt et utbredt problem, og lystgassutslipp er et av landbrukets store klimagassutslipp. Hva nå om vi kan endre denne negative spiralen men fortsatt høste gode avlinger ved å fokusere mer på hva som er bra for produksjonsgrunnlaget vårt, matjorda.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Beste praksis

Det er flere meninger om hvilken praksis som legger best til rette for god jordhelse. Likevel er det tre prinsipper som med bred enighet anses å gi god jordhelse:

1. Minimere forstyrrelser av jorda (fysisk, kjemisk, biologisk)
2. Maksimere plantedekket (størst mulig del av året)
3. Maksimere plantemangfoldet (vekstskifte, fangvekster)

Prinsippene henger sammen, skal utfylle hverandre, og krever derfor et helhetlig system for drifta. Forbedringer i jordhelsa er størst dersom en implementerer prinsippene i størst mulig grad. Det vil for mange være praktisk utfordrende, kostbart og kompetansekrevende. Å prøve seg på noen enkelttiltak for å tilnærme seg prinsippene kan derfor være mer relevant for flere. Kanskje er det derfor interessen for å dyrke fangvekster øker i takt med engasjementet rundt jordhelse? Det er et enkelt tiltak å integrere, samtidig som flere kjapt opplever en jordforbedring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frøkatalogen er verktøykassa di

Fangvekstene kan dyrkes for ulike formål, og flere av vekstene vi bruker bidrar med flere egenskaper. Strukturforbedring, plantedekke eller forgrødeeffekt er noen av målsettingene de etableres for. Noen vekster har en evne til å raskt etablere en dominerende bestand mens andre vekster er tilpasset å spire der det allerede er andre planter, og de utvikler livskraftige planter selv med sterk konkurranse. Etableringsmetode og etableringstidspunkt er derfor avgjørende for artsvalget. Fangvekster som underkultur skal ikke gi kornet konkurranse og må velges med omhu slik at de de kun overtar bestanden etter kornet er høstet. Sådd rett før høsting må derimot fangvekstene etablere seg kjapt, og mer aggressive arter kan velges. Utvalget av vekster du kan velge i begrenser seg til hva frøforhandlerne tilbyr, og din egen kreativitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Plantene er like så forskjellige under bakken som de er over. Noen har et tett rotsystem med mye rotmasse uten at de gror særlig dypt mens andre har mindre rotmasse men dypere rotvekst. I det øverste jordlaget er det derfor spesielt planter med høy rot-tetthet som har størst effekt på jordstrukturen. Samtidig skiller plantene ut ulike mengder og typer av roteksudat som gir energi til jordlivet. En kombinasjon av ulike planter og røtter gir et mangfold mikroorganismene setter pris på samtidig som det potensielt kan påvirke jordhelsa i et større jordvolum.

Ikke problemfritt

Det er få tiltak i jordbruket som har utelukkende positive effekter. Fangvekster har også sine utfordringer, og det anbefales derfor at en dyrker dette der en har bestemte formål for det. På samme måte som ugras kan underkulturen konkurrere med hovedkulturen. De kan også begrense mulighetene for mekanisk eller kjemisk ugrasbekjempelse. Det finnes ettervirkningseffekter fra plantevernmidlene du benytter i kornet. En skal huske på vekstfølge-sykdommene som kan holdes i live, og du må ha en plan for hvordan du skal håndtere planter som eventuelt overlever vinteren. Er du derimot forberedt på utfordringene, og håndterer dem på en god måte vil jorda di svare deg. Gjennom bedre jordhelse, som gjør krakken litt stødigere å sitte på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Start i det små

Har du funnet et egnet areal å prøve deg på? I Norsk Landbruksrådgivning har vi de siste årene arbeidet mye med utprøving av ulike arter, etableringsmetoder, etableringstidspunkter og vurdering av jordhelse. Ønsker du en diskusjonspartner til dine beslutninger kan du som medlem ta kontakt med oss. Ta kontakt med din lokale rådgivingsenhet eller se nlr.no for mer informasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva er jordhelse?

En kort og konsis måte å definere hva jordhelse er, er Jordas kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Med opprettholdt planteproduktivitet, god luftutveksling og vannhusholdning. Sunn jord opprettholder mikroorganismenes diversitet som bidrar til å kontrollere plantesykdommer, innsektsangrep, ugraspress og danner symbiotiske forhold med planterøttene. Gjennom samarbeidet resirkuleres essensielle næringsstoffer, jordstrukturen bedres gjennom aggregatdannelse som huser vann, næring og luft for å optimalt forbedre høstbare avlinger.

Fritt oversatt fra “Food and Agriculture Organization of the United Nations”, 2008

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vikker

Sommervikker er ettårige og utvintrer, mens vintervikke overvintrer. De har pålerøtter med siderøtter og kan fiksere nitrogen. Sommervikker etablerer seg kjapt, mens vintervikkene holder veksten i gang selv med lave temperaturer. Må høstsås.

Reddik

Korsblomstret ettårig vekst med pålerot. Fôrreddik har den kraftigste roten, men også oljereddik kan utvikle dype og store røtter. Kan fungere som jordløsner. Må høstsås.

Honningurt

Ettårig vekst som etablerer seg svært kjapt. Trives best med varm jord og kan produsere mye biomasse. Må høstsås.

Raigras

Ettårig, vinterettårig eller flerårig grasvekst. Har trevlerot som armerer jorda godt med spesielt god evne til å samle nitrogen. Kan produsere mye biomasse og de overvintrende har en lang vekstsesong. Kan vårsås (vinterettårig eller flerårig).

Hvitkløver

Flerårig nitrogenfikserende vekst. Utvikler seg langsomt, og er derfor egnet som vårsådd. Har lang vekstsesong og planterestene omdannes raskt.