Dette er faktisk bedre enn jeg hadde trodd, fastslår Enebakk-bonden.
Våronna nærmer seg slutten, men fortsatt gjenstår det noe leiekjøring for Jørgen Thorshov. På dagen en måned etter at vi filmet igangkjøringa av hans nye såmaskin, en Horsch Avatar 4.16 SD, er vi tilbake for å se på resultat. Men før vi beveger oss ut på jordet, legger vi turen om ammekufjøset, hvor det blir færre og færre dyr i takt med beiteslipp.
– Nå kom varmen, og med varmen så er det oppspiring på jordet og beitene også begynner å bli bra. Det er like gledelig det, med gode beiter. For nå skal kua og kalven ut å nytte seg av fotosyntesen, å lage melk og kjøtt. Så det er gledelig, smiler Jørgen.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Nyttiggjør seg store beiteområder
På Thorshov gård er det 50 kalvinger i året, og hovedstammen er av rasen Simmental.
– Vi driver aktiv avlsbesetning og har drevet det i tre år nå. I år var vi så heldig at vi fikk inn okse til test på Staur. Den ble testvinner, så den ble tatt ut til semin sammen med en annen okse. Nå var vi veldig heldige og traff på det, men en må ikke glemme årets kalv. Så det er å ha fullt fokus, veie, måle og passe på.
Åssen er det å være stor planteprodusent, og samtidig ha dyr hjemme?
– Jo, det er helt topp. Jeg har alltid vært glad i å drive med dyr, spesielt ku har jeg hatt interesse for lenge. Vi er heldige og får drive bra med korn, og ammekua er fantastisk å ha i kombinasjon med kornproduksjon. Ammekua gjør at vi har jevn tilgang på arbeid hele året, og ho gjør en flott jobb i kulturlandskapet rundt oss. Noe som gleder oss og andre. Enebakk er som mange andre steder, det blir færre og færre husdyrprodusenter og beitene er her fortsatt. Så vi har tilgang på veldig mye innmarksbeiter og det gjør at vi med vårkavling kan ha veldig mye dyr til å nytte seg av de ressursene som er rundt fulldyrka jord ned mot Øyeren.
Talle gir mold
Husdyrgjødsla blir lagret og spredd som talle, og Jørgen mener han allerede ser positive effekter på jordene sine.
– Spesielt på bulldosert areal hvor humusen er fraværende. Der har vi en kjappere oppbygning av humus i topplaget med talle. Vi ser nå at vi øker både mold og livet i jorda med talle, samtidig som vi tar med oss fangvekst også, i dyrkinga.
– Det er lange siden jeg har sett så mye måker som i våronna nå, og spesielt hettemåke. Det kan jeg nesten ikke huske siden jeg var guttunge, at det var så mye måker som plukka mark. Og det er gleden å se altså!
– Vi ser det når vi løfter på halmen i direktesåinga, det ligger feite meitemarker rett under, og henter halm ennå. Nå begynner det å skje noe med bakken, med talle og fangvekst. Vi har fått en kjapp effekt av det, det er jeg ganske sikker på. Og dette skal hjelpe oss videre i direktesåingsregime og konserveringsprinspippet.
Så ujevnt ut
Ute på jordet ser vi tydelige sårader, men også tydelige halmranker etter fjorårets tresker.
Hvordan vurderer du dette?
– Jo, dette har vært en veldig spennende tid. Det har sett ut som det har vært ujevn oppspiring. Vi har sett plantene en stund imellom halmrankene, også har vi ikke sett så mye planter i halmen. Så har vi gått og sparka og lurt litt, men vi har funnet groer og slått oss til ro med det. Men nå siste dagene, med varmen, begynner det å jevne seg ut. Og nå kan vi puste letta ut å nyte været. For dette er faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Ser vi nøye etter så fortsetter plantene godt inn i halmen. Det er bare at vi ikke ser dem så godt, for halmlaget er såpass høyt. Men planterekka står fint gjennom halmen hele veien, og nå ser vi at vi har oppspiring på nesten alt. Det er kjempemoro!
– Dette trodde vi skulle bli et problem, når det er så mye halm. Her har det vært stor høsthveteavling, men det takler den.
Mye å sette seg inn i
Åkeren ble ved såing gjødsla med 27 kilo fullgjødsel, plassert sammen med såkornet, og deretter har Jørgen kjørt ut ytterligere 35 kilo fullgjødsel med kunstgjødselsprederen.
– Denne har nå nesten 15 kilo N, og venter på stråforkorting og ugrassprøyting.
Det var havre Jørgen sådde, og sorten er Vinger.
– Den ble lagt ned på mellom fire og fem centimeter, og vi opplevde bakken som lagelig på den tida der. Det er variert jord her, men for det meste så er det fin kulturjord. Det er litt stivt oppover langs veien her, men det er ser ikke ut som det har hatt noe å bety. Oppspiringa er grei.
Det her var jo det første du sådde, åssen erfaringer har du gjort deg etter det, etter å ha sådd mye annen jord og?
– Jo, for det første så var det det første som ble sådd, og det var veldig mye å sette seg inn i for min del nå. Med både traktor, GPS og den Avatar-en, så var det ganske overveldende. Jeg fikk god hjelp fra CF Maskin og David, så det løste seg veldig fint. Men vi kan se her at det er noen anelser forskjell på noen spor, for vi har prøvd med noe forskjellige linjer og sånne ting. Men det var en god start.
Fikk skorpe etter direktesåing
Planen videre for det «store forsøksfeltet», som Jørgen gjerne kaller det, er å så høsthvete.
– Her skal vi anlegge faste sprøyte- og gjødselspor med RTK, også skal vi direkteså høstkorn til høsten. Videre så har vi fått leka oss i forskjellig type jord og forskjellig type såbed. Etter hvert som tida gikk, så «kom» jo bakken. Den var kald og seig lenge, og det var det mange kolleger som også påpekte. Når dem kom og tok i bakken med harva, så «konka» det. Og dem måtte harve ekstra. Vi holdt igjen litt, kjørte møkk og brukte tida på litt annet, skrudde opp innsatsen mot slutten. Da løsna det såpass bra at det «mjæla» (smuldra) på stiv leire, rett etter såmaskin. Så vi direktesådde bare mer og mer og mer. Harva ble nesten stående rolig på slutten, og jeg angrer absolutt ikke på det når vi ser alt regnet. Nå har det kommet nesten 50 millimeter noen steder. Der det «mjæla» så godt, der har det blitt skorpe. Så nå har jeg vært over alt det med trommelen, brutt skorpe og plukka stein. Men så mye organisk materiale og halm i toppen, så er det klart at disse spirene finner veien opp, og det er en veldig fordel i forhold til skorpedannelser, at en har bevart alt i topplaget. Jeg er veldig glad for at jeg har tørt å prøve så mye direktekjøring allerede i år.
Mekanisk ugrasbekjempelse
– En annen ting vi skal prøve i år, som vi har ønska å begynne med. Det er kanskje enda vanskeligere. Det er ugrasharving. Hvor vi skal harve stående åker. Det tror jeg gjør vondt, men jeg må bare prøve. Vi skal gjøre to ugrasharvinger i åkerbønner som er sådd på andre siden av vegen her, som også er forgrøde for høsthvete. Den rakk vi ikke å blind-harve, for den er på vei gjennom nå. Det er vel anbefalt å kjøre en runde på tre-blad-stadiet og en runde til kanskje på fem-blad-stadiet i åkerbønnene. Der må jeg forhøre meg litt mer. Men vi har veldig lyst til å prøve det, og klare å komme i gang med alternativer til kjemisk bekjempelse, det har vi lyst til. Så det skal gjøres i år, jeg skal tvinge meg selv til å gjøre det!
– Så da ligger det forskjellige forgrøder for høsthvete hjemme, også har vi også en del havre nærmere Kirkebygda, som også skal være forgrøde for høsthvete. Så vi skal legge ned cirka halvparten av arealet i høsthvete, og resten av arealet skal ha fangvekst. Så vi skal ha totaldekket alt areal med grønn masse fra nå av.
På hils med meitemarken
Vi setter veldig pris på at du deler dine tanker, og er med på våre reportasjer. Har du fått noen tilbakemeldinger?
– Jeg har vel fått noen tilbakemeldinger, og det er stort sett positivt det. Jeg synes sånne reportasjer har vært veldig inspirerende for meg også, så jeg er veldig glad hvis jeg kan bidra med det. For jeg synes det er utrolig interessant å høre og høste av andres erfaringer. Det dem tør å prøve, men også det dem har erfart og det dem har som resultat. Også er jeg veldig gira på prøve nye ting, jeg blir veldig gira av det. I de konseptene her er det så mye gode effekter, ikke bare på lommeboka, men også miljømessig. Det kjennes godt at en kan bidra med det, rett og slett. Jeg kjenner at det er gøy, når jeg finner meitemark. Og da er en vel inne på noe kanskje…
– Her, se her ligger den!
– En annen ting som er veldig gledelig å se, det er jordlivet. Med å konservere bakken og la materiale ligge på toppen, så ser vi hva som skjer. Og det ser vi her, her ligger meitemarken feit og fin. Og lager ganger, drenerer, lufter bakken og plukker med seg halmstrå ned, og lager jord rett og slett. Her ligger den!
– Det er en kul effekt! Det skal gjøre at bakken blir mer bæresterk, mer fruktbar. Høyere avling og mindre kostnader.
Se de foregående episodene i vår reportasjeserie:
Episode 1: Mer humus og jordliv – mindre stål og diesel
Episode 2: Fra harva «mjæla» til urørt gammel eng med høy presisjon