På Søråsjordet i Ås har Mattilsynet testet norsk såkorn i mer enn 40 år

Vi er på Søråsjordet i Ås, et jorde med bebyggelse på alle kanter, men med en svært verdifull funksjon. Her leier nemlig Mattilsynet jord av NMBU for å kontrolldyrke såkornpartier, noe de har gjort i mange tiår.

– Det vi kontrolldyrker er det såkornet som skal sås ut hos alle de som dyrker såkorn på kontraktavl med en såvareforretning. Vi gjør det for å kontrollere at det er riktig sort i hvert parti. At når du har kjøpt Mirakel vårhvete, så er det det du får, og ikke Zebra, Krabat eller en annen sort. Det kan ha betydning for veksttid og andre egenskaper. Og så ser vi etter frøoverførte sykdommer, naken sot og stripesjuke først og fremst, forteller Pia Borg, seniorrådgiver i Mattilsynet og ansvarlig for kontrollfeltene for sertifisert såvare.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

En del av et større kontrollsystem

– Vi sår ruter som er ni meter lange, som har seks rader hver. En rute representerer et såkornparti på opptil 30 tonn. For at det skal bli representativt, tar vi en representativ prøve av det partiet. Vi tar en prøve av alle sekkene og så videre, og det er flere partier for hver sort. Alle de partiene som skal brukes videre i kontraktavl, og produseres videre på, blir kontrolldyrket her. I tillegg kontrolldyrker vi cirka 10 prosent av de partiene som selges til bønder, og det er en etterkontroll på en måte. Hvis vi finner noe rart da, er det partiet allerede solgt. Men det gir en indikasjon på om sertifiseringssystemet fungerer som det skal.

– Her ser vi etter sort og sykdommer som overføres med såvare. Så har vi en vekstkontroll ute hos alle som kontraktsdyrker såvare. Da ser vi etter ugras, ikke minst floghavre, og innblanding av andre arter. Det er viktig informasjon til de som skal behandle og rense såvaren etterpå. Vi ser også etter om avlerne har fulgt en del dyrkingsregler. Og til slutt, når kornet er høsta, så blir det analysert på Kimen Såvarelaboratorie. Da ser vi på spireevne og innblanding av andre arter, både ugras og andre kulturfrø.

Likt system som i EU

– Gjennom sesongen observerer vi alle rutene og ser etter ulike kjennetegn som opptrer i ulike vekststadier. Det kan være grad av voksbelegg, rødfarging, håring ulike steder på planta, lengde, snerp – det er alle mulig kjennetegn som du kan se. Noen av de kan også ha en betydning for hvordan de er å dyrke. Men mange av kjennetegnene har ingen betydning for bonden, men det gjør at en kan se forskjell på sortene. En del av kjennetegnene må du se når det er helt modent, de ser du på selve kornet. Så det er sånne små, små kjennetegn. Det er en hel gjeng med damer som er ute på feltet her om sommeren, og observerer rutene og kjennetegn. Vi registrerer ikke avling aller noe agronomi i det hele tatt, og vi selger det bare til fôr etter høsting. Vi gjødsler også veldig lute, for oss er det viktig at det står hele sesongen. Vi skal ikke ha noe legde, for da blir det vanskelig å observere rutene våre.

– Dette gjør vi ganske så likt som alle andre land som følger OECD. Og vi gjør det helt likt som EU-landa stort sett. Så alle land ser viktigheten av å kontrollere såvaren såpass nøye som vi gjør. Nå husker jeg ikke hvor lenge, men det er 40 år eller noe sånt. Kanskje mer. Som vi har gjort det samme på dette feltet. Så det er en lang tradisjon på det.

Innført på grunn av snusk

Synes du det er givende å jobbe med?

– Ja, jeg synes det er veldig moro. Jeg er litt stolt over å få jobbe med sertifisert råvare, en viktig innsatsfaktor i landbruket.

En kan jo tenke at det er litt overflødig, eller hvordan vurderer du det å legge ned så mye innsats i dette. Finner dere feil?

– Ja, vi finner noe, men vi finner ikke mye. For her i Norge er det veldig oversiktlig, og ikke noe snusk. Men i den del andre land finner de mer, og hele sertifiseringssystemet da det ble opprettet, så var det fordi det var mye snusk i såvarebransjen. Det ble solgt stein som ga seg ut for å være kløverfrø, og det gikk ut over bonden. Som kjøpte frø som ikke spirte.

Dette er egentlig til både bondens og samfunnets beste, dette da?

– Ja, det er det. Det er jo for å sikre norsk landbruksproduksjon. Fordi det såkornet vi bruker i Norge, det er stort sett sorter som er testa og som egner seg for bruk i Norge. Og derfor er det viktig at vi også har dette kontrollsystemet her i Norge, med norskprodusert såvare.