Laila og Linda er avhengig av et betydelig løft i jordbruksoppgjøret.

I forkant av årets vekstsesong har vi intervjuet fem gårdbrukere – en jærbu, en trønder, en nordlending, en østfolding og en vestfolding om strategiene for vekstsesongen 2022.

Laila Grendahl og Linda Leithe
Alder: 48 og 56 år
Sted: Levanger, Trøndelag
Areal: 750 dekar (alt eid)
Vekster: Bygg

Hvordan ser vekstplanen ut for 2022?

Den er den samme som i fjor, 750 dekar med bygg, men vi har kjøpt inn en sort vi ikke har prøvd før, Arild toradsbygg. Tidligere har vi hatt Vanille og Brage, en tidlig og sen sort, men nå vil vi ha en midt imellom. Vanille har gitt bra med avling, men vi kommer langt inn i september før den kan høstes.

Hvilke mål har dere satt for avlingsnivået i 2022?

Vi ble bortskjemt i fjor, for da ble det rekordår! Men her oppe, vi ligger på 180 meter, kalkulerer vi med mellom 450 og 500 kilo når vi planlegger.

En opptur eller et høydepunkt å fortelle om fra 2021-sesongen?

I fjor fikk vi vist at det er mulig å komme over 500 kilo på deler av arealet, kun med kunstgjødsel og mikronæring, ikke noe husdyrgjødsel. Det var en milepæl, og det var deilig å kjenne at en fikk lønn for strevet. Du må kjenne jorda godt for å gjøre riktig valg, og det føler jeg at vi nå etter 9-10 sesonger klarer å gjøre og få resultater ut av. Ellers må jeg også si at det var et høydepunkt at dere var innom. Det har betydning å bli sett, og den videoen som ble laget har vi fått mange tilbakemeldinger på. Det var faglig interessante spørsmål, som mange opplevde lærerike. Folk utenfor næringa har kommentert «Oi, jeg har aldri visst..», og det er artig å høre.

Hvilke tiltak gjør dere på kort sikt som følge av kostnadsutviklingen?

Kona mi Linda følger med mye, blant annet på økonomi på verdensbasis. Så allerede i fjor sommer mente Linda at vi måtte være påpasselig å kjøpe gjødsel, og da bestilte vi med en gang. Det kosta 60 000,- mer enn normalt, men langt fra de prisene vi ser i dag. Vi har avtale om å få levert biorest, men det tør vi ikke kjøre ut om det er for bløtt om våren, så det må vi se an. Ellers har vi handla inn ekstra med bladgjødsel. Vi har kjørt regelmessig med Magtrac der vi har hatt lave magnesium-verdier, sammen med ugrassprøyting. Så kom NoroTec med et middel vi testa ut i fjor, og det tror vi har gitt gode resultater. Fordelene med NoroTec er at det er helt flytende, og veldig enkelt å bruke og blande i sprøyta. Vi har kjøpt inn det dobbelte av i fjor, så det er nesten så man føler man hamstrer, men jeg mener det er uansvarlig å ikke gjøre grep. Vi har aldri sløst med gjødsel, og skal ikke det i år heller. Tanken er å kjøre mikronæring både i sopp- og ugrassprøyting. Delt gjødsling tar jeg for gitt. Vi kjører cirka 70/30, og mener der et viktig.

Hvordan er gårdsdrifta om fem år?

Hvis kostnadene er som nå og inntektene ikke følger etter – da slutter vi. Da vil vi ikke mer. Vi har en stor gård, men det gir ikke mening at jeg skal jobbe på universitet for å finansiere og drive gård. Jeg snakka med to yrkeskolleger denne uka, ei sa «jeg selger melkekyra i desember», og den andre hadde også bestemt seg for å slutte med melk. Så vi kommer til et veiskille dette jordbruksoppgjøret. Vi kan ikke leve på «likes» i kommentarfelt. Da jeg begynte, tenkte jeg at dette er verdens viktigste yrke, men når du har holdt på en del år, så slutter du å lyve for deg selv. Du må begynne å kalle en spade for en spade. Det er ingenting vi heller vil enn å drive matproduksjon, men vi kan ikke fortsette hvis utviklinga er som den er.

Hvordan regner du gjødselkostnad i 2022, dagens pris eller det du betalte?

Jeg tror ikke gjødselpris vil gå ned i uoverskuelig framtid, så vi må regne dagens pris.

Hva står på lista over fremtidige investeringer?

Ja, vi har behov for å fornye maskinparken. Ny harv står på ønskelista blant annet, også er det jo teknologiske løsninger innen presisjonsjordbruk som frister. Vi har et takknemlig areal med rette kanter og flate jorder det er lett å kjøre på. I dag bruker vi en Trimble sporfølger, men det neste må jo være autostyring. Kunstgjødsla sprer vi med en enkel Bogballe-spreder, som vi er godt fornøyd med, men det neste må jo være å få en spreder med seksjonsstyring. Ellers er CLAAS traktoren vår er fra 2014, men vi ser ikke noe poeng i å bytte for å bytte, den fungerer jo fortsatt bra.

Tips til yrkesbrødre og -søstre?

Snakk med hverandre og vær fagfolk i lag. Utveksle bekymringer og erfaringer, ikke bli sittende alene. Meld deg inn i NLR, dra på fagdager og bruk møteplassene.

Se vår videoreportasje fra høsten 2021 her:

2021 tegner til å bli et rekordår for Laila og Linda