Hyppig fornyelse av enga for å sikre høyt proteininnhold, godt og tydelig samarbeid og ikke minst kapasitet til å høste mye i løpet av én dag. Det er suksessoppskriften til høstelaget Grovfôrteam.

Skien i Telemark, 1. oktober 2018

– Styrken ligger i farta på dette, konkluderer John Lundsett.

Fra sin posisjon bak rattet på høstelaget sin nyinvestering, en CLAAS JAGUAR 940, intervjuer vi John i det han høster årets tredjeslått på hjemgården Petersborg, en gård omringet av boligblokker og rekkehus rett ved Skien sentrum.

Se videointervjuet under, ellers les intervjuet i tekst nederst i saken.

Intervju med John Lundsett

Ganske sein tredjeslått i år?

Veldig! Tre til fire uker senere enn vanlig.

Det er ikke akkurat noe vi ønska det, men når sommeren var som den var, så måtte vi prøve å dra ut det siste vi hadde av vekstsesong. Vi har nok fått litt igjen for det, litt usikker på hvor mye det ble, men noe ble det.

Vært et spesielt år?

Helt spesielt. Det er vel ingen som kjenner seg igjen i dette her. Hvertfall på vår kant av landet, så har vi måtte klø oss i hue for å skjønne åssen vi skulle organisere oss med slåttetidspunkt og alt sammen.

Hvor mye har dere høsta på de tre slåttene?

Det er litt tidig å si. Jeg har ikke målt opp alt vi har. Men vi har nok kanskje vært litt heldige, akkurat her som vi bor. Relativt mye silt i jorda, noe myr har vi også. Da har ikke tørken ramma oss like brutalt som mange av naboene våre i andre grender og bygder.

Du har kjørt JAGUAR i mange år, hva er den største forskjellen med ny maskin?

Det er godt spørsmål. Ting er ikke snudd på hue, men det er forbedringer hele veien. Det merker vi når vi vedlikeholder, men også når vi kjører. Ny kjørespak, nyere og enklere menyer på noe. Vi har noen smartfunksjoner som gjør at turtall senker seg ned når den ikke er i arbeid, når pickup-en er løfta. Og summen av det, gjør jo at dette er en hyggelig opplevelse!

Hva vil du framheve som de viktigste egenskapene til denne maskin?

Da tror jeg vi begynner på det som går på vedlikehold, vedlikehold og service. Der er det gjort noe smarte ting. Blant annet så flytter svøpet, altså det som ligger under knivtrommelen, seg etter, etter knivene etterhvert som de blir slipa og blir da bitte litte grann mindre. Så flytter dette stålet som ligger under knivtrommelen seg etter. Det er hele tida med på å optimalisere den grasstrømmen, som skal gjennom. Før måtte vi under å skru, nå kan vi sitte inne og vite at dette funker. Så sant vi følger med da.

Det er bra, også er det jo alle de kjente tinga, som at vi kan vippe innmatervalsene til sida, når vi skal inn og kontrollere, skifte kniver, justere og gjøre rent – ikke minst. Det hadde vi glede av også på den forrige maskinen vi hadde, den 950’n vi hadde. På denne her ser vi at det er enda mer forbedra, med enklere løsninger. Så det er noen ingeniører som har vært på jobb de siste ti åra. Det er bra, passer oss bra det.

Snittelengdeinnstillinger, det gjør vi underveis mens vi kjører. Andre grovere innstillinger må vi ta ute, men det meste foregår på skjerm. Jeg tror det er mer informasjon her enn det en strengt tatt gjør seg nytte av i løpet av en travel hverdag. Vi er vel ofte der at det er arronderinga på jorda, som setter begrensninger enn akkurat det å få optimalisert maskinen helt ut. Men jeg ser det nå, at måten denne er satt opp, med moduser til turtallstyring, så har vi noen hjelpemidler bare der. Tidligere så skrudde vi turtallet noe, inne her i terminalen. Nå setter vi den i modus, så finner den det turtallet selv, som han kjenner er riktig arbeidsturtall, ettersom avling og terreng.

Han går litt smartere, jevnere på turtallet. Han får litt mindre dupper på turtallet, det er tydelig at det er modernisert litt. Han har en jevnere innmating, kutting og kasting. Den strålen jeg ser i hengeren, den er jevnere, mer ens. En slipper slag i maskinen, det er bra. Det må være bra for alt av slitasje og alt.

Denne maskin er utrusta med dekktrykksregulering, hvorfor velger dere å kjøpe det?

Vi vet jo at vi beveger oss i et område som vi kanskje har litt vanskelig for å forsvare kanskje, i forhold til jordpakking. Disse maskinene er store, og om vi kan være med og veie opp noe for det, med å bestille med dekktrykksregulering, så følte vi at vi var med og dekket opp for noe av det.

Det må jo være positivt for alle ting. Det må være positivt for jorda, det må være positivt for dekkslitasje etter vei. At vi kjører med riktig trykk i dekka etter vei. Summen av det må være at dette er positivt.

Vi kjører jevnt over 2,0 bar etter veien, både foran og bak. Også har vi lagt oss på 0,8 på framakselen og 1,0 bar på styreakselen på jordet. Det kan en kanskje diskutere, nå har denne maskinen gått med maisbord de siste ukene, og jeg er ikke helt sikker på at det er etterjustert. Så det går an å legge inn massevis av muligheter på det. Det fungerer bra, det virker som det er OK. Så er det noe med det, hvis en slipper den for langt ned, og har en del syre i dunken bak, så kan en kanskje pådra seg noe uønska ting på bakakselen. Den kunne nok kanskje vært sluppet noe ned, men det har litt med det en laster ned bak.

Logistikkmessig, det er ganske mye som skal til. Hvordan tenker dere om å ha en mekaniseringslinje som dette?

Vi har på en måte vokst litt sammen, siden 2005. For de fleste av oss som er med her, så har dette vært sånn vi har drevet med en del år. Det er litt vanskelig å forestille seg noe annet. Jeg har full forståelse for at andre tenker annerledes enn det vi gjør, men akkurat det å få graset kutta kort, altså finsnitta på jordet, og kjørt hjem til fjøsveggen, det er veldig ålreit. Jeg får litt nok av dissa rundballene, når det blir mange av dem.

Men det krever litt logistikk, så dere har organisert dere på en finurlig måte?

Ja, vi er to som eier snitteren. Vi eier for så vidt hengeren og litt annet småtteri, i Grovfôrteam. Så er det de vi kjører sammen med, for jeg vil ikke si at vi kjører «for». Vi kjører stort sett sammen. Det vil si at vi er et høstelag. De som vi kjører for, de er med og kjører rundt hos hverandre. Hjelper du meg, så hjelper jeg deg. Da har vi et forpliktende samarbeid, som gjør at alle har sin oppgave. Vi kan bytte litt på, alle maskiner er ikke med rundt overalt, men der det er naturlig, der kjører vi for naboen. Da er vi som et lag, Grovfôrteam rett og slett.

Nå er dette tredje snitteren som vi drifter dette laget rundt. Og vi har ligget rundt fra 12 til 14 000 mål stort sett hele tida. I år jeg litt usikker på hvordan det blir, det er noen som har valgt å kjøre noe rundball på mellomslåtter og litt andre ting, men over 10-12 000 mål har vært det vanlige. Absolutt mest gras, kanskje 600-800-1 000 mål, i år var det vel rundt 1 000 mål med mais. I år ble det også en del helsæd, midt på sommeren der, når denne tørken herja som verst. Så da ble det litt mer på det. Men det er graset som blir mengdene, det er det det blir timer og volum og arbeid av.

LES OGSÅ: Høstet hele kornarealet med CLAAS JAGUAR

Når dere kjører sammen og hjelper hverandre, så er det jo fortsatt sånn at det kan bli utfordringer med været og at dette går opp?

Ja, da er vi veldig opptatt av at det er den som eier graset som skal bestemme om det skal slås eller ikke. Vi skal ikke ha at nummer tre i rekka maser på nummer to, fordi at nummer tre skal ha kjørt på det været som kommer etterpå. Vi må vite at alle får høsta det verdifulle fôret sitt på et vær som er ok. Vi kan ikke risikere at presset i gruppa er større enn at det er forsvarlig å kjøre på værmeldingene. Samtidig som, har jeg godt vær her i Gjerpen, stabilt godt vær fra en formiddag til neste kveld, så har vi feia det unna.

Vi bestemte oss for å slå dette søndag i 2-tida, så er det ferdig pakka og kjørt hjem mandag utpå kveldinga. Så styrken ligger jo litt i farta på dette. Det er 440 mål, litt fordelt rundt i bygda.

Hvordan fungerer dette å kjøre på småjorder?

Det går veldig greit. Vi her på bruket vårt, har veldig mange småjorder. Det vet alle som har vært med og kjørt. Det er da viktig at ikke alle småjordene er inne som gras hvert år. Det er litt tungvint. Vi prøver å fordele litt, så noe ligger i korn år om annet, så vi ikke får en rekke med disse aller minste teigene.

Slåinga og rakinga er den samme effektiviteten om vi kjører snitter eller at vi gjør andre ting. Sånn at det til syvende og sist er hva en synes er ålreit, om en skal ha noe av dette i rundball. Det har vi også gjort på deler av det, men oftest så blir det kjørt gjennom denne finsnitteren, lagt opp i en henger og transportert hjem i samme øyeblikk. Det synes vi er ålreit.

Forklar litt om grovfôrkvalitet, hva er målene?

Målet er at vi skal lage et anvendelig fôr. Og hvis jeg skal gjøre det helt skjematisk, så sier jeg at, jeg som for min del her, som bor i Skien, jeg skal høste dette graset 1. juni, 1. juli og 1. september. Så ser du at det er ikke det som skjer i praksis. Men en må ha noe å strekke seg etter.

Det er enger som varer relativt kort. Dette er en økologisk form, så den enga vi kjører på nå, den er en førsteårseng i år. Andreårseng neste år, det vil si at det er sisteårseng neste år. Altså den varer i to år, så legger vi den om. Da har vi korn med gjenlegg. Så vi er litt harde på det med å re-etablere engene. Det er for å beholde kløverinnholdet i engene våre, og da også avlingsnivå.

Fôrenhetskonsentrasjon ligger på?

Det varierer litt det, førsteslåtten havna vel på 0,88 FEm kg/TS. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, et år som i år er kanskje alt.. En må ta til takke med det en får. Ville gjerne ligget litt høyere. Prøvd med noe høyere andel raigras, så får vi se om det har noe utslag på kortere og lengre sikt.

Intervju med Håkon Lundsett

Dere snur enga veldig ofte?

Ja, vi ser jo det at torårseng, da får du ut maks av enga. På tredje året så ser vi at den dupper noe ned, og skulle du være så dum å prøve et fjerde år, så er kløveren stort sekk vekk. Og da er det om å gjøre å ta ut den muligheten som ligger i kløveren på de to åra. Men så er det jo et men. Og det er jo anleggskostnad for den enga. Hele tida må vi sørge for at vi har med graskløver, eller kløvergress som dansken sier. For å dra nytte av den kløveren også i den kulturen det året vi har korn, eller de to åra som vi tenker å ha korn. Så det er et fireårs omløp, og to år av de er da eng. Og gjerne da med at en har noe raigras i bunn, for å dekke mot ugraset. Driver ikke med noe ugrasstrigling, og du har heller ikke noen sprøytemidler og heller ikke noen soppmidler. Det slipper du jo. Også høster du den, også snur du om på det på høsten. Også på våren, da sår du korn med gjenlegg, kløvergress. Også høster du da eng to år etter det. Og bruker jo da husdyrgjødsel hvert eneste år. Det er tilgangen, pluss at en prøver å jukse litt, kall det for å jukse litt, med noe hønegjødsel eller kyllinggjødsel. Pelletert. Særlig om våren i enga, for det er jo ikke sikkert at du når å komme ut med husdyrgjødsla, og spre den på et føre at det funker.

Hva er resultatet av dette? Hvor mye avler dere da, med åssen kvalitet? Forklar litt, dere tar jo noen prøver?

Ja, vi gjør det. Og noe lykkes vi godt med, noe lykkes vi ikke fullt så godt med. Det kommer litt an på været og situasjonen. Førsteslåtten den pleier som regel å gå bra. Og NDF-en der er en veldig viktig bit av dette her med muligheten til for å få den fordøyelsen til kua til å gå. Og den bør en fordele på hele sesongen. Og vi gjør et forsøk på å legge både første-, annen- og tredjeslått i en haug. Det er det vi gjerne vil. For da blir det fôring likt over et helt år. Men da må du ha plass til to store stakker, side om side. Så da når du begynner neste året, så slår du av 1. juni. Også er det ei uke ut i juli, eller noe mindre. Også er det en tredjeslått sånn i september. Både andre- og tredjeslåtten blir det som regel en god del kløver i. Og den må spes ut med førsteslåtten som har mindre kløver fordi det ikke har vært varmt nok til å begynne med. For å få kløveren i gang. Men den må jo være der for å få nytte av den proteinkilden som det jo er. Rødkløver er vanvittig sprek på det, men den har jo noen svakheter med litt for mye iNDF i seg.

SE VIDEO: Slåttonn med Tempo Gras og 2 x CLAAS JAGUAR 850

Nå har jo dette året vært litt spesielt, men hva er det som ligger i stakken her? Åssen justerer dere basert på det dere får av kvalitet?

En har jo det en har, eller får. Så prøver en å blande det sammen og se «hva er det?» Så er det da å justere det da med kraftfôr. I øko er det klar, vi har mangla kraftfôrslag, og da spesielt da kraftfôrslag med fiber, NDF. Da snakker vi om roesnitter i stor grad. I år har det kommet inn, fordi at det er grovfôrmangel. Så nå har Felleskjøpet fôrforretningene laget til. En fiberrik sak på kraftfôrsida. Det har vi satt inn nå, og det gjør sitt når det gjelder magen på dem. Ellers blander vi inn nødvendig halm i siloen, for å få den magen til være snill nok. Fordi at gjennom sommeren hadde vi ikke det kraftfôret, og vi har gått på en to-tre smeller når det gjelder for mye stivelse i forhold til grovfôret.

De slutter å ete, så detter melka rett ned. Også når du får orden på det igjen, så kommer de opp igjen. Men det går på fiber, fordøyelig fiber. Det er saken. Det må ikke for mye lettløselig stivelse til, og det er det det er i det norske kornet. Så skulle gjerne hatt noe annet innimellom, Det er litt vanskelig å sette sammen i øko, men lettere i konvensjonelt, fordi de har litt flere kraftfôrslag, med de nødvendige fiber-tilsetningene for å få dette til å gå bra.

SE VIDEO: Maishøsting hos Skoger Samdrift med CLAAS JAGUAR 940

CLAAS JAGUAR 940 i korte trekk

• Mercedes-Benz, sekssylindret 12,8 liters motor
• 516 hestekrefter
• 1 050 liter drivstofftank
• 2-trinnsgir med OVERDRIVE, hydrostatisk transmisjon
• V-MAX knivtrommel
• Hydraulisk forkomprimering
• Hydraulisk motstål
• Automatisk innstilling av bunnen under knivtrommelen
• Differensialsperre
• Lufttrykksregulering på alle fire hjul