Hans-Martin Graarud kan smile bredt over gode avlinger på første forsøk.
Skulberg gård, Spydeberg i Østfold
Noen steinkast fra Spydeberg stasjon finner vi gårdene Skulberg, hvor Anne Julie og Hans-Martin Graarud bor og driver på det nordligste tunet. Sammen med sønnene Oliver, Olav og Harald er dette et tradisjonelt familiebruk, begge foreldrene er heltidsbønder, og de får gjerne hjelp fra en ivrig neste generasjon.
– Vi har 50 renrasa og stambokførte ammekuer av rasen Charolais, og driver til sammen 1 100 dekar dyrka mark og 1 300 dekar produktiv skog. I tillegg leier vi 200 dekar dyrka mark i Rakkestad, på hjemgården min Lenna. Og så har vi cirka 600 mål beiter til dyra i Hobøl, forklarer Hans-Martin.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Fra 11 til 800 kilo
Han brukte konfirmasjonspengene på å kjøpe sin første Charolais, og i dag inseminerer han de 50 kyrne med både norsk og internasjonal sæd. De beste oksene og kvigene selges som livdyr. Resten blir fôret fram til slakt. Det er riktignok ikke bare i dyreavlen at Hans-Martin liker å utfordre seg selv.
– I fjor sådde jeg høstbygg, høstraps og høstrug for første gang, smiler den offensive planteprodusenten, i det han skjærer den første åkeren med Mercurioo høstbygg.
– Jeg synes det ser veldig bra ut! Vi har ikke fått levert alle lassa ennå, men tror vi ligger på 800 kilo her. Det er ganske bra når du sår 11 kilo på målet.
Kornet blir det kjørt rett på mølla, enn så lenge. Derfor prøver Hans-Martin å treske når det er optimal tørk og vær.
– Vi prøver å få mest mulig ut av dem timene og minuttene det er god tørk og kornet ligger på en akseptabel vannprosent. Dette kornet her ligger på en 17-18%, og da mener jeg at da bør jeg kjøre.
SE STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN
Gode etableringsforhold i fjor
Spydeberg-bonden ligger hviler på ingen måte på laugbærene, for med regn i sikte er målet å få rapsen i bakken et døgn etter tresking.
– Guttungen harver nå og målet er å få sådd her i morra. Så får vi se om værgudene er med oss.
At årets avlinger ser flotte ut tror Hans-Martin har med fjoråret å gjøre, og da særlig forholdene for etablering av høstgrøder.
– Vi er vel litt bortskjemt med hvordan det var å gjøre til i fjor høst, for åkrene ser utrolig bra ut! I hvert fall kornet, rapsen vet jeg ikke hvor mye den kan gi, i og med at jeg ikke har erfaring. Men den har en utrolig evne til å buske seg, ser jeg.
Mange forsøk på avling
Vekstskiftene varierer som tidligere nevnt stadig mer, men har tidligere vært dominert av mye høsthvete og bygg. Tørkesommeren 2018 var det imidlertid samme hva en prøvde.
– I og med at vi har dyr blir du litt ekstra desperat på å få ut noe. Så en del av dette jordet her var jeg over tre ganger med såmaskin i fjor. Og det gikk til helvete hver gang, flirer ammekubonden.
– Jeg håper ikke vi får et sånt år til, det unner jeg ingen.
Fokus på jordhelse
Hans-Martin har vært en aktiv tilhenger av plogen i mange år, inntil han ifølge seg selv – fikk se at det også går å gjøre det på litt andre måter.
– Vi har begynt å kjøre litt mer redusert, og harver. En ser at den stive leirjorda ikke har hatt noe vondt av det så langt. Jeg synes også ugraskampen går overraskende greit. Etter tørken i fjor ble det så veldig bra jordstruktur, så da tok jeg sjansen og direktesådde høstraps. Den har jeg riktignok ikke høsta ennå, men den har nå buska seg og står fint. Det er litt spennende å se hva man kan få ut i avlinger med likevel redusere innsatsmidlene.
Kornbonden mener det skjer mye interessant innenfor korndyrking om dagen, og synes det er interessant å følge med på ideer og nye tiltak hos andre produsenter.
– Det er alltid moro det å følge med på utviklinga i bransjen, og særlig de 2-3 siste åra har jeg fått mer fokus på jordhelse og det å dyrke fangvekster. Jeg har riktignok ikke kommet så langt og fått prøvd det ennå, men det står på planen.
Maskinsamarbeid
Hans-Martin og Julie samarbeider med hennes far om mye i jordbruket, og paret har blant annet kjøpt tre gårder i løpet av de siste fire årene. Inkludert Skulberg, hvor de bor. Samarbeidet innebefatter også maskiner, og per i dag er det svigerfar som eier begge treskerne, henholdsvis en LEXION 630 og en LEXION 410 som snart er ferdig med tenårene.
– I og med at vi driver areal hver for oss, deler vi dem opp i starten av skuronna. Så får dem gå der dem trengs på slutten, forklarer Hans-Martin, fra førersete i treskeren som har 2 700 timer på telleren.
– I ungdommen gikk denne her på 3 000 mål i året, deriblant en del leietresking. Så den har litt erfaring, kan du si. Men den er godt servisert, og det er aldri noe tull. Det er bare å følge serviceintervall, starte opp å kjøre!
Tømmer i fart
Knirkefri tresking til tross, det gjelder å utnytte seg av kapasiteten som er tilgjengelig, og Hans-Martin har som regel alltid med seg en mann ekstra, slik at de kan praktiserende flyvende tømming.
– Selv om vi bor i Norge, er det forbausende mange steder du klarer å gjøre det. En finner alltids noen strekker det går å kjøre ved siden av, og det utgjør ganske mye på kapasiteten. Det tar jo en del tid å få tømma denne tanken, så en kommer ganske langt når en tømmer samtidig, erfarer treskersjåføren.
Når vi er på visitt er det norsktalende Przemek fra Polen som kjører traktor med henger på siden.
– Przemek har vært ansatt hos oss i 7-8 år og bidrar med enorm arbeidskapasitet i hele drifta. Det er han som kjører slepeslangeanlegget.
I tillegg til å drive både egen gårdsdrift og annen næring, driver Hans-Martin nemlig også en del med leiekjøring.
– Vi leiekjører cirka 1 700 dekar med en Horsch Pronto såmaskin og 15-20 000 kubikkmeter gjødsel med slepeslangeanlegg. Vi har også brøyta en del snø om vinteren, men trapper litt ned på dette i år, forteller Hans-Martin.
Bare å gi gass
Når vi spør han om hva han forbinder med navnet LEXION, påpeker treskersjåføren at han aldri har kjørt noe annet, så sammenligningsgrunnlaget er heller snevert.
– Men jeg kan i hvert fall skrive under på at det er bra kvalitet. Det er det ikke noe tvil om. At vi kjører denne maskinen her, som går uten et feilslag, så forteller egentlig det litt, bare det.
I løpet av skuronna blir det anslagsvis 150 timer i treskeren for Hans-Martin. Til sammenligning ble det kun 30 i fjor.
– Det er to vidt forskjellige år og det er nesten ikke til å tru at det kan være så forskjellig. Jeg tror nok årsaken til at det er så bra i år, er tørka i fjor som var med å løsna opp jorda. Det ble bedre struktur og plantene får tak i næring lettere. Samtidig var det helt sikkert igjen en god del næring fra gjødslinga i fjor.
Heldigvis ser dette kornåret til å bli veldig bra, og som Hans-Martin sier det.
– En bonde må alltid være positiv og optimist, så det er bare å gi gass!
Med håp om at årets gode avlinger vil gjenta seg, sier vi takk for intervjuet og ønsker familien Graarud lykke til!
ANDRE KUNDEREFERANSER:
CLAAS AVERO
CLAAS TUCANO
TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
CLAAS LEXION
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS
Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:
Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130