«Kvalitet» er det første ordet Knut Erik Hersleth tenker på når han hører ordet LEXION.  Derfor ble valg av arvtaker etter deres 13 år gamle LEXION 420 en enkel øvelse.

Våler i Østfold, 5. august 2019

– Nå står vi ved en høstbyggåker av sorten Mercurioo, sådd 31. august i fjor. Den ble sådd etter vårbygg, så her er det bygg etter bygg, forklarer Knut Erik Hersleth.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Rett på mølla med tørt korn

I det han beskriver som tørre og greie forhold er årets innhøsting i gang, og snart er 250 dekar med høstbygg allerede levert på mølla.

– Nå har jeg ikke vært i treskeren i dag, for det er broder’n som tresker nå, men det vi har treska på de andre skiftene har liggi sånn 15-17 prosent.

– Avlinga er bra. Hvertfall har den vært bra på det andre vi har treska, og jeg tror kanskje det skiftet her er enda litt bedre. Det får vi gå inn i treskeren å se på etterpå, smiler kornbonden.

Utfordrende ugrasår

Totalt har høstbygget, som er en av Syngentas Hyvido-sorter, fått 17 kilo nitrogen i år, i tillegg ble det sådd sammen med 2,25 kilo N i form av NPK 15-7-12 fullgjødsel.

– I år ga jeg fullgjødsel i første runde, resten med Opti-NS 27-0-0. Vi ugrassprøyta i fjor høst, men den tok ikke alt ugraset, så det var en del igjen når vi sprøyta i vår. Og fortsatt var ikke tatt alt, så ugras har vært en utfordring i år, synes jeg. Det er ikke det at det er et stor problem her, men det er nå litt.

Åkeren er i tillegg den stråforkorta én gang, og soppsprøyta én gang.

SE BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN

Favorittarbeidsoppgaven

Etter et rollebytte med bror Per finner vi Knut Erik bredt smilende i førersete på treskeren.

Er det den beste tida på året?

– Ja, det er jeg helt enig i. Hvis det er en arbeidsoperasjon jeg har som favoritt, så er det tresking. Det er det morsomste! Hvertfall når det er sående, tørr og fin åker. Da er det det morsomste du kan drive med som kornbonde, synes jeg.

Og du deler gleden med flere?

– Ja, jeg gjør det. Så jeg får egentlig treska litt for lite selv. Det er for så vidt jeg som legger opp til det selv, hvem som skal gjøre hva, men det blir ofte sånn at broder’n tresker og jeg kjører korn, forteller Knut Erik.

Fra en CLAAS til en annen

Sammen med kompanjong Reidar Kaabbel bytta han tresker i fjor, etter 13 sesonger med en CLAAS LEXION 420 MONTANA.

– Det var en kjempetresker!

– Det var så å si aldri noe gæli. Det var ikke mange timene stopp vi hadde med den på 13 sesonger. Da var det ikke vanskelig å velge tresker på nytt, synes jeg.

Det endte med at duoen kjøpte en splitter ny LEXION 630 MONTANA, men med fjoråret friskt i minne husker vi at den ikke fikk så store utfordringer.

– Da gikk det forholdsvis lett, men heldigvis er det litt mer å ta tak i år. Vi har snart treska 250 mål med høstbygg, og konstaterer at det er morsommere enn i fjor. Det er det ikke noe tvil om.

Inntil 40 prosent større kapasitet

I fysiske mål er det ikke så stor forskjell i størrelsen på den nye og gamle treskeren, men Knut Erik erfarer likevel at LEXION-treskerne har utvikla seg en del på de 13 åra likevel.

– Selv om treskeren ikke er så mye større, føler en at kapasiteten har økt. Nå har vi en god del større skjærebord. Før hadde vi 5,40 bord, på den her sitter det 7,70 bord. Det er mye bedre å kjøre sakte enn å måtte gi full gass for å få utnytta kapasiteten, og nå kjører vi omtrent like fort, med et skjærebord som er godt og vel 30 prosent bredere. I tillegg har denne litt større tankkapasitet, men det er vanskelig å si noe om tonn per time. Et sted mellom 20 til 40 prosent større kapasitet, det ligger noe rundt der, vurderer Våler-bonden.

Fabrikkmontert S10-terminal med RTK

I tillegg til selve treskeren, har Knut Erik gått til innkjøp av to nye ting som hjelper han å utnytte treskerens kapasitet til det fulle. En skruevogn på 12 kubikkmeter og autostyring med RTK-signaler.

– Førstnevnte gir jo en kapasitetsøkning, men kanskje like viktig er det at treskeren ikke skal brukes til å transportere korn med. Nå får skruevogna ta seg av transporten, når det er nødvendig å kjøre kornet litt lenger enn akkurat jordekanten.

– Når det gjelder GPS har vi har kjørt med det på traktorene lenge, og vi vet jo at det er et fantastisk hjelpemiddel. En trenger ikke sitte å fokusere på å holde skåra riktig, en trenger bare sitte å følge med på skjærebordet, og se at ting går riktig for seg. Det er veldig behagelig, samtidig som du da holder skjærebredden jevnt hele tida. Det er fantastisk hjelpemiddel!

GPS-anlegget som ble levert fabrikkmontert flytter han i tillegg over til en av traktorene utenfor treskesesongen, og får dermed økt utnyttelse av investeringa.

– Det fungerer veldig bra! Jeg har ikke kjørt med CLAAS GPS før i fjor, men synes den er forholdsvis lettvinn å ha med å gjøre, og lett å komme inn i.

Smidigere i avvatringa

Å oppgradere fra en LEXION produsert midt på 2000-tallet til en 2018-modell, gir selvsagt noen komfort-forbedringer, men når vi spør om førsteinntrykket av å kjøre ny LEXION, er det nok en gang skryt av den gamle, Knut Erik kommer med.

– Ting går framover så klart, men jeg må jo si at det var en veldig god tresker den gamle óg. Jeg kan ikke si det er noen revolusjon i forhold til å sitte og kjøre treskeren, for den gamle var veldig bra. Men MONTANA-biten er en god del forbedra, det er kanskje der vi merker størst forskjell på sånn betjeningsmessig. Den andre var litt mer hakkete og litt mer ujevnt. Mens den her er veldig myk og fin. Det har vel med at det er mye større oljekapasitet, tror jeg.

– Så er det den nye kjørespaken. Den er behagelig! Ellers er flere ting litt mer for-seg-gjort. Det er fin arbeidsplass det her, framhever CLAAS-eieren.

I år presenteres en helt ny generasjon CLAAS LEXION. Hva forbinder du med navnet?

– At det er kvalitet. Det er «Mercedes innenfor treskerne». Det er det jeg tenker først. Det går og går. Sånn som den gamle, den gikk og gikk. En kunne sette seg inn, og som regel kjørte du til kvelden uten at du hadde noen stopp. Det er en veldig god følelse å ha det sånn. Det er viktig å kunne kjøre når det er vær til det, fastslår Knut Erik.

Sprer både høstetidspunkt og risiko

I dyrkingsstrategien for Våler-bøndene inngår både ulike kornarter, oljevekster og bønner.

– Ideen er for det første å spre høstetidspunktet, så du ikke får alt på en gang. Men i år tror jeg vi nesten får det, så det var ikke helt etter planen i så fall. Det andre momentet er å spre risiko, for som regel er det noe som gjør det bedre enn andre ting, og det varierer fra år til år.

– Så synes jeg det er moro da. Å drive med litt forskjellig. Det er ikke moro bare å treske bygg. En må ha litt forskjellig å prøve seg på, smiler LEXION-eieren.

ANDRE KUNDEREFERANSER:

CLAAS AVERO

AVERO 240 – Erling Gjessing

CLAAS TUCANO

TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv

CLAAS LEXION

LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS

Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:

Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130