Bli med 22 år tilbake i tid og les om datidens største tresker her til lands.

Det var datidens største tresker og representerte en ny æra for CLAAS som treskerprodusent. LEXION har siden blitt svært anerkjent blant planteprodusenter verden over, og forbindes gjerne for stor kapasitet, solid kvalitet og høy driftssikkerhet.

Noe ekstraordinært for lokalpressen

Sommeren 1997 ankom de første eksemplarene i Norge, to LEXION 405, en LEXION 430 og en LEXION 460. Sistnevnte var solgt av Bergan Maskinsalg, og skulle erstatte to DOMINATOR-treskere på Jarlsberg Hovedgård, rett utenfor Tønsberg.

– Det er selvsagt artig å levere en rekordstor kjempe som denne. 25 fot eller 7,5 meter skjærebredde er et imponerende syn, fastslo Aage Bergan, da Tønsbergs Blad foreviget det som den gang var Norges største tresker.

Avisa brukte intet mindre enn to utropstegn i ingressen. Kanskje ikke så rart, for ellers i markedet var tendensen at flere og flere valgte 12 framfor 10 fots skjærebord.

«Kjempen av merket CLAAS har en skjærebredde på over det dobbelte av det som er vanlig, 25 fot! Men så tresker den da også over 25 tonn korn i timen!»

Introduserte hybridteknikken

På bildene fra Fredrik Bergans arkiv ser vi den store treskeren bli heiset over fra en jernbanevogn og over på norsk jord, for å få påmontert de største hjulene treskeren kunne leveres med: 1050/50R32. De første LEXION-treskerne kjenner man enkelt igjen på det grønne understellet, for det skulle ta et par år før grå-fargen vi i dag kjenner ble introdusert.

– Den største nyheten med LEXION var at du fikk alt det nye i én maskin: APS, intensivristere og en stor ny hytte, forteller treskerguru Bjørn Tønsberg.

I likhet med det CLAAS selv skrev i sine brosjyrer, mener han at APS den gang var den største innovasjonen innenfor treskerverdenen på 20 år. På storebrormodellen LEXION 480 introduserte CLAAS også ROTO PLUS-systemet med to store, langsgående seperasjonssylindre.

– Denne hybridløsningen med å ha APS for primær seperasjon og deretter ROTO PLUS-rotorene for sekundær seperasjon er CLAAS alene om å levere, og med den neste generasjonen LEXION som nå kommer, med rotorseperator får vi sågar økt kapasiteten ytterligere 10 prosent. På de tradisjonelle ristermodellene øker kapasiteten med 25 prosent, framhever den pensjonerte produktsjefen.

CLAAS i flere generasjoner

Tønsberg jobbet for et konkurrerende merke fram til 2001, men har god oversikt over CLAAS-salget langt tilbake i tid.

– LEXION 430-treskeren som ble solgt i 1997, ble solgt til Mads Bakken. Da jeg startet med CLAAS i 2001 ble denne treskeren byttet ut med landets første LEXION med MONTANA, kan Bjørn fortelle.

Vi kontakter Bakken for å høre om hans erfaringer, og han kan fortelle at det i dag er neste generasjon som driver gårdsdrifta.

– Nå driver sønnen min Alfred, og han er på sin andre CLAAS, en TUCANO 430, forteller Mads Bakken, som var godt fornøyd med LEXION eierskapet.

Oppgradert til MONTANA

En av de to LEXION 405 som ble solgt, gikk til Trøgstad i Østfold. Tor og sønnen Øivind Aandstad kjører den dag i dag med CLAAS LEXION.

– Vi kjørte med vår LEXION 405 fram til 2004, da brant den dessverre. Da kjøpte vi LEXION 520 MONTANA, som vi har hatt helt fram til nå. Så kjøpte vi den her i fjor, og fikk den levert til fjoråret. Vi er veldig fornøyd med CLAAS, fastslår Øivind Aandstad, som i dag kjører LEXION 630 MONTANA.

SE VIDEO: Øivind Aandstad høstet matkvalitet til tross for rekordavling

Tre LEXION på rad på Hedmarken

Den fjerde og siste 97-modell CLAAS LEXION som kom til Norge ble solgt videre etter kun et år. Det var Lena Maskin sin avdeling på Lena som solgte treskeren først, men etter første sesong bestemte de første eierne seg for å oppgradere til en LEXION 430.

– Vi var å så på treskeren da den stod på Lena, og endte opp med å kjøpe den av Lena Maskins avdeling her på Rudshøgda, forteller Asbjørn Feiring fra Bjørnstad gård på Nes på Hedmarken.

Han forteller videre at treskeren ble bytta inn fordi den ikke innfridde de første eiernes forventninger om kapasitet, og at den virket lat.

– Det stemte nok, for etter at vi hadde kjørt vår første sesong i 1998 kom det servicebrev om at vi skulle skifte differensialen. Jeg var selv med og skiftet denne, og etterpå var det som jeg hadde fått en ny tresker. Der jeg første året kjørte i 3,5 km/t kjørte jeg nå i 7,5 km/t selv om det var betydelig dårligere forhold, forteller Feiring.

Han beholdt treskeren i 10-12 år, og da han byttet den mot en LEXION 520 fra Bergan Maskinsalg hadde den passert 25 000 mål. Nylig ble nevnte LEXION 520 også byttet, da med 22 000 mål bak seg, og nå er det en LEXION 630 MONTANA som er i eie på gården.

– Jeg har vært godt fornøyd med CLAAS, det er solide maskiner, konkluderer Feiring.

VIDEO: Ni norske kunder svarer på hva de forbinder med navnet LEXION

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Omtale av LEXION i norske medier:

Bondebladet, 20. august 1997

«Landets største gardsbruk, Jarlsberg Hovedgård utenfor Tønsberg, har nettopp tatt i bruk en gedigen tresker med 25 fots skjærebredde. Det er en CLAAS-tresker med typebetegnelsen LEXION 460. Denne tresker 25 tonn i løpet av en time, og tar lett 250 dekar på fem timer. Til gjengjeld koster den 1,7 millioner kroner i utsalgspris. Da må det selges mange tonn korn før treskeren er betalt..»

Norsk Landbruk, nyhetsnotis 1996:

CLAAS kommer med stortreskeren LEXION, som ifølge en pressemelding fra Lantmännen Maskin har en kapasitet på 40 tonn korn i timen. Produsenten hevder at treskeren med dette skal være den mest effektive på markedet, og det skulle holde for de fleste. LEXION er også utstyr med GPS-utstyr, slik at du skal kunne plotte inn avlinga rundt omkring på jordet.

Norsk Landbruk, messenotiser fra Elmia 1997:

LEXION er siste tilvekst på treskerfronten fra CLAAS. LEXION finnes i åtte modeller med skjærebord fra 3,9 til 7,5 meter. LEXION vil i første omgang erstatte de største treskerne i MEGA-serien. LEXION har blant annet fått ny og enklere kraftoverføring. Dessuten er kapasiteten på treskeverket større enn på tilsvarende modeller hadde før. LEXION leveres med to uavhengige styringssystemer. Her kan du bare taste inn hva du ønsker å treske, deretter stiller treskeren selv slagerhastighet, såldåpning og lufthastighet automatisk. Du kan også gå inn og programmere egne innstillinger. Og skulle det ene styringssystemet bryte sammen, kan du kjøre videre med det andre. Den billigste modellen vil komme på 1,1 millioner kroner, og den norske importøren Lantmännen maskin, regner i første omgang bare med et salg på et par maskiner i året.

Norsk Landbruk, reportasje fra Jarlsberg, nr. 17/1997:

2 850 mål på 102 timer

Østfold har Norges første GPS-tresker, men vi finner Mercedes-treskeren på motsatt side av Oslofjorden. Jarlsberg Hovedgård har nylig investert i en 25 fots CLAAS LEXION 460.

Jarlsberg Hovedgård er landets største gård med 3 150 mål under plogen. Gården har bare planteproduksjon, og drøyt halve arealet er høsthvete. Vekstskifte er også høsthvete etter høsthvete på den tyngste leirjorda. De andre vekstene på gården er bygg, vårhvete, oljevekster, konserveserter og timoteifrø.

– Havren kuttet vi ut for noen år siden. Prisen og dermed dekningsbidraget ble for lavt, sier gårdsbestyrer Egil Samnøy.

Han er agronom med økonomisk bakgrunn og har ansvaret for gårdens regnskap. Gårdens andre fast ansatte har landbruksmekanikk som spesialfelt og dermed ansvar for maskinvedlikehold. Begge to kjører tresker. Før hadde de hver sin på cirka 14 fot. Men nå deler de en på hele 25 fot.

– Det er mer økonomisk å bare ha en mann til å treske. Den utviklingen vi ser på tilsvarende gårder i Sverige, forklarer Samnøy.

Nettopp Sverige og svenske gårder er også modell for Jarlsberg Hovedgård. Det er en av grunnene til at de alltid har hatt CLAAS-tresker. CLAAS er markedsleder i Sverige.

– Forut for årets investering vurderte vi både MF, John Deere og New Holland, men konseptet rundt CLAAS sine nye LEXION-treskere virket tiltalende. Alt kan stilles inn fra førerplass, for eksempel kan vi justere såldåpningen hvis vi ser det kommer mye i returen, sier Samnøy, som er imponert over en enorm kapasitet.

På forhånd trodde han kapasiteten var litt større enn summen av de to gamle treskerne. Men den viste seg å være mye større. I høst har de tresket 2 850 mål på 102 effektive timer. Riktignok har kornet vært tørt og forholdene usedvanlig gode, men på Jarlsberg var det bra avlinger og også noe legde.

Det eneste minuset er at GPS-utstyr og avlingsmåling ikke er på plass. Det er ifølge leverandøren ikke gjennomprøvd nok til at det blir montert. Men flere danske og svenske bønder tester systemet i høst. Om et år tikker kartkoordinator og avlingstall også inn på storgården ved Tønsberg.

Jarlsberg Hovedgård er gården der Kvernelands såplog gjør hovedjobben. Den sår all høsthveten. Såbredden er to meter og kapasiteten bare rundt 10-11 mål i timen.

– Men dette tar vi igjen, fordi den også kan brukes under vanskelige værforhold. Lett regnvær er ikke noe problem, forklarer Samnøy.

Om våren sår de også med en seks meter maskin. Sprøyte- og gjødselspreder er 24 meter brede, og det er her dataalderen kan ta over styringen.

– GPS og avlingsmåling skal i første rekke brukes til å skaffe gården avlingskart som historisk dokumentasjon. Men vi kommer også til å bruke kartene til å sjekke grøfter, ta jordprøver og på sikt justere gjødsling, eventuelt sprøyting, sier Samnøy.

I dag kan de justere gjødselmengde manuelt + / – 40 prosent og bruker dette til en viss grad. Men i framtida kan det skje automatisk. Neste år er begynnelsen på en ny tidsalder på Jarlsberg Hovedgård.