Manuela Reiner og Jakob Lajos Volent venter barn når som helst. Da gjelder det å utnytte tida fram til fødselen, mener paret vi treffer midt i rapshøstinga.
Hurum i Buskerud
I solnedgang over Hurum-landet står Jakob og skuer utover den frodige rapsåkeren, som samboer Manuela er i ferd med å høste dekar for dekar.
Er det ikke litt risiko for at du må finne på noe annet, nå midt i skur’n?
– Jo, ho som kjører hadde vel termin for en uke siden. Så vi får se da, når vi skal på sykehuset og når jeg blir pappa, smiler Jakob Lajos Volent.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Har begynt å drysse
Inntil videre er det imidlertid skuronna som får alt fokus.
– Vi må kjøre det vi klarer, så lenge det ikke er noe baby å ta vare på.
– I dag tar vi høstrapsen. Vi tar det som er mest modent, så blir vel noen kanter igjen, som vi får ta litt senere.
I likhet med Jakob og Manuela observerer vi at det renner godt i tanken. Det sorte gullet, som rapsen gjerne kalles, holder om lag 13 prosent vann, men enkelte planter har begynt å drysse.
– Det er noen belger som har begynt å åpne seg, så da har jeg ikke lyst til at den skal få noe mer regn. Derfor har jeg bestemt meg for å starte med rapsen, for den er mest moden, så får jeg se om jeg begynner på noe hvete i morra. Hvis jeg ikke er på sykehuset da, smiler Jakob.
SE STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN
16-17 kilo nitrogen
Mens korn er lagringstørt på 15 prosent, skal oljevekster tørkes ned til 8 prosent.
– Jeg må tørke ned fem prosent, men nå har jeg tørke sjøl, og da satser jeg heller på å benytte den. I hvert fall når det er så ustabil værmelding, og det er usikkert hva jeg skal gjøre framover.
Hva forventer du av avling?
– Godt spørsmål. Jeg håper på mellom 400 og 500 kilo et sted.
Rasen sådde han i juli i fjor, med en såmaskin uten annet enn såkorn i.
– Dette ble ikke gjødsla i fjor. Det var litt fordi det ble gitt på godt nok med gjødsel her, i forhold til hva det var av avlinger som ble høsta i fjor. I fjor var det høstbygg her, men en kunne vel sådd høstraps etter det meste i fjor.
I år har den fått to runder med fullgjødsel, også en runde med litt bladgjødsel på våren.
– Den har fått 16-17 kilo nitrogen totalt, summerer Jakob.
Godt for både vekstskifte og lommebok
Han synes rapsen er en spennende vekst å ha med seg i vekstskifte, og ser flere fordeler den gir både for lommeboka og jordhelsa.
– Det er ei ganske artig plante med litt av en stengel. Også busker den seg noe alvorlig. Jeg sådde vel 250 gram på målet i fjor, da kan du tenke deg det har ganga seg opp ganske mye, hvis det er over 400 kilo. Åkeren har vært så tett, og den er heller ikke ugrassprøyta. Likevel finnes det ikke en ugrasplante her, utenom i sprøytespora, der er et litte grann. Raps er en artig plante å dyrke, fastslår planteprodusenten.
Hva er det som er bra med rapsen?
– Det er en god forgrøde, også blir det bra betalt når du får den avlinga, og har nesten dobbel pris av bygg.
Også gjør den noe med jordstrukturen?
– Ja, pålerota jobber godt med jordstrukturen. Så det har mange positive effekter med å dyrke raps, mener Jakob.
Én sprøyting
Planen hans er å pløye arealet og deretter så høsthvete.
– Det er vanskelig å svare på hvor bra forgrøde-effekten er. Men du får dyrka en vekst som er en helt annen enn grasplanta, for rapsen er jo en kålvekst. Så det bør ha noe for seg i forhold til sykdommer og smittepress, mener Jakob, som kan fortelle at den eneste sprøytinga i åkeren var en soppsprøyting med Proline 7. juni.
– En ser det kanskje ikke så godt, men her rekker åkeren opp til panseret på traktoren, forteller han mens han viser en video på telefonen.
Var ute etter rapskniv, endte opp med ny tresker
Noen kjenner kanskje igjen det unge gårdbrukerparet, for i fjor var vi også på reportasjebesøk etter at vi hadde hørt rykter om solide rugavlinger i et ellers dårlig kornår. Da som nå er det stor variasjon i vekstplanen.
– Jeg prøver å unngå havre. Det er for dårlig betalt og kanskje for dårlig avlinger. Jeg dyrker rug, hvete og høstbygg, åkerbønner og raps.
Jakob forsøker å få så mye høstkorn han bare kan, og anslår at det neste år blir mer enn 500 av de snaut 700 dekarene han dyrker.
– Det er mye større potensiale i høstkornet, fastslår den nybakte CLAAS-eieren.
Da vi besøkte Jakob og Manuela i fjor lånte de seg nemlig tresker av en nabo, og tidligere i år begynte Jakob å snakke om at det inn mot neste sesong var interessant å kjøpe ny.
Det var snakk om ny tresker til neste år, men sånn ble det ikke?
– Nei, jeg fikk veldig lyst på tresker i år. Så kom jeg over en veldig pent brukt tresker, smiler Jakob.
Det begynte med at den tykke rapsåkeren så mer og mer vanskelig ut å treske uten en sidekniv.
– Da begynte tankene å gå: Det er dumt å kjøpe sidekniv til en tresker jeg kanskje skal bytte neste år. Så da ble det å bytte tresker i år. Vi begynte sesongen og treska en 90 mål med høstbygg med en DOMINATOR, og nå har vi en AVERO 240.
Mer komfort og enklere å kjøre
Komfort-messig mener de det er som natt og dag.
– Du har en helt annen komfort i hytta, enn på den gamle maskinen. Kapasitetsmessig er det også større. Både med større skjærebord også har du jo APS’n og, framhever Jakob.
En annen ting vi kan bemerke er at hytta er stor nok til tre personer, og med Jakob på passasjersete og Manuela i førersete stiller vi det betimelige spørsmålet:
En uke over termin, har Manuela egentlig tid til å sitte her?
– Ja, babyen kommer ikke ut, repliserer treskersjåføren.
Så da er det bare å jobbe på?
– Jaja!
Hva synes du om den nye treskeren?
– Den er veldig bra! Den er mye enklere å kjøre.
Hva er den største forskjellen fra den forrige treskeren?
– Masse knapper. Og enklere betjening, du trenger ikke så mye muskler.
Og det ser ut som det er bra avlinger i år?
– Ja, mye bedre enn i fjor.
Du ser fram til …
– Ja, jeg ser fram til å få babyen, kommer det ganske så kontant fra Manuela.
Men hvordan skal Jakob klare seg, når han skal klare seg selv?
– Det vet jeg ikke, men han skal få hjelp av min far, smiler Manuela, som har besøk av både mor og far fra Østerrike.
AVERO passer godt inn
Også Jakob liker godt å kjøre ny tresker, så Manuela har ikke treskeren helt for seg selv.
– Det er moro å kjøre ny tresker, fastslår Jakob.
Hva er årsaken til at du valgte det du gjorde?
– Jeg er egentlig ganske fornøyd med CLAAS tresker fra før av. Både med service og brukervennlighet. Også er det også at det ikke er så mange treskere å velge i denne klassen. Mange modeller blir en del større. Så i forhold til bruket mitt, så er dette her en perfekt størrelse på treskeren, mener Hurum-bonden.
I år dyrker han litt under 600 mål med korn, men neste år blir det om lag 700. I tillegg har de en del dyr, så det går i en del gras på de arealene som ikke egnet seg til korn.
– Vi driver vel nesten 1 200 mål tenker jeg. Da er det arbeidsplass til to på gården, med litt tilleggsnæring. Så jeg er fornøyd med det.
– Arealet har økt jevnt og trutt så lenge jeg har drevet. Er vel sjette sesongen min nå, og jeg begynte vel det første målet med 400 mål. Øker kanskje ikke like mye framover, men at det blir mer, det blir det nok.
Vi pleier å si lykke til videre med treskinga, men her det mer som skal ønskes lykke til med. Det blir spennende å følge med på!
– Jo takk. Om noen år så kan den her kjøre, sier Jakob, mens han peker mot Manuela sin sprekkferdig mage.
ANDRE KUNDEREFERANSER:
CLAAS AVERO
CLAAS TUCANO
TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
CLAAS LEXION
LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS
Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:
Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130
