Her er resultatene fra tre år med forsøk i regi av Norsk Landbruksrådgivning.

_{Februar 2024}

I våronna 2021 besøkte vi NLR-rådgiver Truls Olve Terjesønn Hansen, som den gang satte ulike harver i jorda for å lære mer om redusert jordarbeiding kontra tradisjonell jordarbeiding i Trøndelag. Nå, snart tre år etter, er prosjektet avsluttet, og en avsluttende rapport foreligger.

– Formålet med dette prosjektet har vært å prøve ut moderne jordarbeidingsredskaper, der en ser på avling og drivstoffutslipp. Dette skal føre til kunnskap om metoder som kan føre til en mer klimavennlig driftspraksis og økte avlinger i vårkornproduksjon, forteller Truls, sivilagronom og rådgiver innen presisjonslandbruk hos Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag.

Hovedresultatene er oppsummert under, og det jobbes for øvrig med sammenstilling av en større rapport, samt at Truls og kollegene ønsker å videreføre prosjektet i tre nye år. Klikk her for å lese hele rapporten hvor det også er mer detaljerte tabeller for resultatene.

Forsøksfeltet på Kvithamar – Mellomleire

Tidligere studier viser at redusert jordarbeiding ofte er bedre enn pløying under tørre forhold, men pløying ofte er bedre under bløte forhold.

• I 2021 med kun vårbehandlinger var resultatene litt varierte. Harvebehandlingen med stivtinde kom best ut, tett fulgt opp av plogen. De andre harvene kom dårligere ut.
• I 2022 var skålharven best, selv om den var svakest i foregående år, tett fulgt opp av plog. Det viste seg at høstbehandling var klart best for alle behandlingene, også pløying.
• I 2023 kom vårpløying best ut, et stykke foran de resterende. De resterende behandlingene var jevne på ulike redskap og tidspunkt for jordarbeidingen.

Det viste seg at såbedsharv ga avlingsgevinst de aller fleste behandlingene alle årene. Det var noen unntak, men ikke gjentakende. Det klart største forskjellen var i 2022 med flere behandlinger med over 100 kilo meravling. I 2021 og 2023 var forskjellene mindre, men de fleste behandlingene ga en liten meravling.

I dette forsøket gjorde plogen det best i ren avling. Selv om plogen gjorde det godt, var ikke redusert jordarbeiding svakt, hvis man brukte de riktige metodene. Vi så også her en klar tendens til mer ugras i behandlingene med redusert jordarbeiding og direktesåing.

Når det gjelder om jordarbeidingen bør skje kun om våren eller både høst og vår er avlingstallene varierende på år. I 2022 var det en stor fordel å harve ved begge anledningene. Det ga en gjennomsnittlig 87 kilo meravling enn bare vårbearbeiding. Dette gjaldt både ved redusert jordarbeiding og pløying. I 2023 var tallene helt annerledes. Her var det gjennomsnittlig 13 kilo bedre avling ved kun vårharving. Resultatene disse årene til sammen viste fordel å jordarbeide både høst og vår.

Direktesåing gjorde det ganske svakt på Kvithamar. Avlingene i 2022 er kunstig lave, siden avlingene ble smittet av glyfosat og kan ikke regnes med. I både 2021 og 2023 var det stor gevinst på å bruke såbedsharv før direktesåing. Selv med en slik harving kom avlingene svakere ut enn de andre behandlingene. I 2021 omtrent 70 kilo svakere og i 2023 omtrent 80 kilo svakere.

Forsøksfeltet på Værnes – Siltig sand

Egenskapene til den siltige mellomsanden på Værnes tyder på at jorda har stor kapillær ledningsevne av vann. Dette gjør at avlingene på Værnes kan være utsatt for drukning under bløte forhold, spesielt ved redusert jordarbeiding, siden pløying bryter den kapillære ledningsevnen. Dette kan vi se igjen i resultatene. 2021 var tørt og redusert jordarbeiding kom bedre ut enn pløying. 2022 var et bløtt år og pløying kom bedre ut enn redusert jordarbeiding.

2023 var både bløt og tørr, men det var pløyingen som kom best ut. Mai var en bløt måned i 2023, og en teori kan være at den måneden utgjorde forskjellen mellom de to bearbeidingene. Juni og juli var tørr, men muligens hadde avlingene ved pløying hatt en bedre spiring enn ved redusert jordarbeiding.

Tidligere studier viser også at ved høye avlinger er ofte pløying best, men under svake år kan redusert jordarbeiding ofte være bedre. Dette vises i 2021 og i 2022, men selv med svak avling i 2023, kom pløying bedre ut. Vi så en klar tendens at det var mer ugras i rutene med redusert jordarbeiding. Det er mulig at vi skulle hatt bedre ugraskontroll, og at dermed pløying kommer bedre ut, siden pløying er bedre mot rotugras som kveke.

De aller fleste behandlingene gjorde det svakere med såbedsharv. I 2021 var det små forskjeller. I 2023 var det litt større forskjeller, med flere behandlinger rundt 40 kilo avlingsnedgang. I 2022 var forskjellene store med flere behandlinger med over 70 kilo avlingsnedgang.

Siden avlingene på Værnes ofte var bedre uten såbedsharv, kan det tyde på at såbedet har blitt for fint. Dette gjør at avlingene er mer utsatt ved mye nedbør. Muligens dette har forsterket forskjellen mellom redusert jordarbeiding og pløying? Hadde man kunne begrenset tapet i avling ved å primærharve kun en gang? Da har man også en betydelig besparelse i dieselforbruk og arbeidstid. Dette er et punkt vi ønsker å utforske i det nye prosjektet vi ønsker å sette i gang.

Direktesåing på Værnes gjorde det svakt i dette prosjektet. Det beste året var 2021 der avlingen var nært nivå med pløying hvis man brukte såbedsharven før direktesåingen. Uten harvingen var avlingen over 100 kilo svakere. I 2022 var avlingene meget svake i forhold til de andre behandlingene med over 200 kilo svakere enn de fleste andre. Selv med generelle lave avlinger i 2023 var direktesåing meget svakt. Det er tydelig at direktesåing var best i det tørre året 2021.

Ulike harveredskap

Det er noen forskjeller når det gjelder de ulike primærharvene som ble brukt ved redusert jordarbeiding. Den stivtindende harven er signifikant bedre enn den fjærende harven på Kvithamar, men det er helt motsatt på Værnes. Der er den fjærende harven signifikant bedre enn den stivtindende. Skålharven var nest best på begge feltene, men til sammen ga denne noen kilo meravling i forhold til de andre. Forskjellene på begge feltene til sammen var ikke signifikant.

På høstharvingene finner man de samme forskjellene på jordtyper. Til sammen på feltene skiller det gjennomsnittlig tre kilo fra best til svakest. Ingen signifikant forskjell.

På kun vårharving er det større forskjell. Her kommer skålharv best ut, men kun 8 kilo mer enn den stivtindende harven. Den fjærende harven har gjennomsnittlig 19 kilo lavere. Det er ikke signifikant forskjell.

Diesel- og tidsforbruk

Det er vanskelig å si hvor mye drivstoff som brukes ved enten pløying eller harving, siden det er mange faktorer som spiller inn. Det er mange ulike størrelser på ploger og harver, og det er tydelig at arbeidsdybde er en stor faktor for drivstofforbruk. Det er også helt avhengig av hvor mange kjøringer bonden velger.

I denne sammenstillingen av drifstoffmålingene som er gjort er det valgt å bruke skålharven som eksempel, siden den hadde et tilnærmet gjennomsnittlig dieselforbruk av de tre harvene i forsøket. Det er valgt to harve dybder, en grunn (7cm) og en dyp (15cm). Forsøkene viser et drivstofforbruk på 1,62 liter per dekar ved disse to harvingene til sammen. Sammenlignes dette med en dyp pløying, som har et drivstofforbruk på 1,56 liter per dekar, så viser det seg at i rent drivstofforbruk er det bedre å pløye åkeren.

En annen strategi kan være å ikke bearbeide jorda så dypt. Brukes skålharven igjen som et eksempel og harver to ganger på 7 cm og sammenligner det med en grunn pløying på 15 cm, blir resultatene omtrent det samme som i det forrige scenariet. Harvingene forbruker 1,34 liter diesel per dekar og pløyingen forbruker 1,29 liter diesel per dekar. For å få helt presise tall hadde det vært en fordel å se om dieselforbruket hadde blitt annerledes ved å harve bearbeidet jord i forhold til jord i stubb, siden den andre harvingen på jordet skjer på bearbeidet jord. Drivstoff forsøk er på jord som ikke er bearbeidet, og har vært tidligere potetland.

Dermed viser det seg at for å få en gevinst på dieselforbruk, kan man kun harve en gang. Dette hadde vært et interessant forsøk å utforske, spesielt på lettere jordarter som på Værnes. Hadde avlingsnivåene vært gode med kun en harving med skålharven eller kultivatorene, eventuelt en runde med såbedsharv i tillegg, hadde det vært betydelig besparende med både diesel og arbeidstid. Dette er et forsøk jeg mener kan utforskes senere.

Når det gjelder arbeidstid som kan bespares ved redusert jordarbeiding er det også vanskelig å konkludere, siden både fart og arbeidsbredde kan være ulik. Likevel er det mulig å bruke arbeidsbredden og farten brukte på dieselmålingene som eksempel. Her var det harver på 3 meter bredde og fart på 12 km/t og plog på 1,8 meter bredde og fart på 7 km/t. I effektiv arbeidstid, som tilsier når harven eller plogen jobber med jorda, kan man harve 36 dekar i timen, mens plogen kun kan pløye 12,6 dekar i timen. Dette tilsier at harvingene er omtrent tre ganger så effektiv som pløyingen, og at man dermed sparer i overkant av 30% arbeidstid selv om man harver åkeren to ganger. Dette er ikke helt eksakt, siden man må snu på vendeteigen, men jeg mener det er en god pekepinn.

Hvor raskt man kjører kan være ulikt i forhold til mine forsøk, men det kan gjelde begge redskapene. Det er ikke unormalt å pløye i 10 km/t, men det er heller ikke unormalt å harve i 15 km/t. Farten er ofte bestemt av hvor stor traktor man har i forhold til bredde på redskap.

Når det viser seg at man sparer mye arbeidstid, er en viktig gevinst med redusert jordarbeiding at man kan få kornet sådd tidligere enn ved konvensjonell jordarbeiding. Dette er en faktor som ikke blir vist i dette forsøket, siden alt må bli sådd til samme tid. Hvor stor fordel dette er, kan variere stort fra år til år. Enkelte år trenger det ikke være store variasjonen, hvis været er stabilt bra over tid. Enkelte år kan den mindre arbeidsmengden føre til at man kan så kornet 49 før det kommer en lang regnværsperiode. Ved et slikt scenario kan det bety mange dager forskjell på såingen, vårene i Trøndelag bli våtere, og dermed et kortere vindu for jordarbeiding. Dermed kan mindre arbeidsmengde om våren bli viktigere i de neste årene.

NLR-rådgiver Peder Kvaal, som har vært involvert i prosjektet, har skrevet bachelor-oppgave om temaet. Klikk deg videre til oppgaven her.