NLR Innlandet samarbeider med lokale bønder for å se hvilke såmaskiner som gir best resultat etter ulike former for jordarbeiding.

– Vi samles til markvanding en til to ganger om sommeren, og har opplevd stor interesse for såmaskintesten gjennom de tre årene vi har gjennomført den.

Administrator og forsøkstekniker Knut-Erling Røhnebæk hos Norsk Landbruksrådgiving Innlandet står og skuer utover den fine matjorda på Hedmarken. 2020-sesongen blir den fjerde på rad, hvor det på Storimerslund gård utenfor Hamar anlegges et felt hvor lokale bønder får teste sine ulike såmaskiner, etter at det på forhånd har blitt jordarbeidet på ulike måter. Testen er støttet av KornFUTH*, et prosjekt som skal bidra til økte kornavlinger ved at kjent agronomisk kunnskap blir tilgjengelig for kornprodusentene.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Intervju med Knut-Erling Røhnebæk, NLR Innlandet

– Nå står vi foran såmaskinfeltet som vi kaller det, på Storimerslund i Vang. Det ligger rett utenfor Hamar, og her har vi nå på fjerde året hatt et såmaskinfelt. Bakgrunnen var at vi skulle se på jordarbeidingssystemer og såmaskiner, som er de mest brukte i området vårt. Her var det ikke fargen på maskinene avgjørende, her var det mer hva slags arbeid de forskjellige maskinene gjorde. Så vi har sett på skåler og labber, også har vi sett på skjær og tinder på harvene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Nå skal jeg ikke kalle det forsøk, for dette er lagt opp med ett gjentak, der alle såmaskinene får kjøre to ganger igjennom feltet. Det gjør at vi kan statistikk-beregne det, og få det litt mer opp på et annet nivå, men vi kaller det ikke noe forsøk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Bakgrunnen var at gårdbrukeren som driver jorda her på Storimerslund, Mikkel Snarud, synes at dette med investeringer i maskiner begynner å bli en så stor post, at det er viktig at vi gjøre de rette tinga. Det er egentlig det som er primæroppgaven som jobber i Norsk Landbruksrådgiving, er jo å bruke og prøve ut i småskala. I stedet for at bonden sjøl skal prøve å svi, å prøve og lykkes og. Men ofte at du brenner deg noen ganger før du får det til. Så er dette et godt eksempel på hva vi kan bistå bonden med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi kan begynne med det som kanskje er det mest kjente. At vi kjører det vi kaller tradisjonell jordarbeiding, det vil si at vi høstpløyer ett ledd. Så kommer vi tilbake på våren og slodder det høstpløyde leddet. Vurderer om det er nødvendig å kjøre såbedsharv. I år har vi ikke gjort det, men noen år har vi gjort det. Så har vi og et ledd som vi vårpløyer, og da gjør vi samme vurdering der. Vi slodder det og vurderer om vi skal gjøre noe mer. I år har det leddet også bare blitt kjørt ei slodding på. Så blir det ene høstpløyde arealet også kjørt med en Väderstad Carrier XL, og det gjør vi og på det vårpløyde leddet. Så har den og fått et eget ledd, som den bare kjøres alene. Og da er det kjørt uten at stubben ble rørt noe som helst i fjor. Det ble kjørt på våren. Så er det ett ledd som vi kjører Lemken Rubin skålharv, som og kjøres rett i stubb. Også har vi hatt med Horsch Cruiser med gåsefotskjær og full gjennomskjæring. Eieren har solgt den, så i år har den blitt bytta ut med kultivatoren Väderstad Opus. Til slutt har vi ett ledd som ikke er rørt i det hele tatt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Dette er noe som fenger. Jeg husker for mange år tilbake, vi sendte ut en feltkatalog over alle forsøka vi kunne tilby. Så stod folk i kø, «vi skal ha dette feltet», «dette feltet må vi få». Det har endret seg, det er ikke sånn lenger. Det er lett å få plassert felt, men nå er det vi som må dytte på litt. Men når det gjelder akkurat dette med maskiner, så er det veldig lett å få bonden med. Han har veldig stor interesse i det, og jeg vil tro at mye ligger i at dette er store investeringer og at det er viktig å gjøre de riktige tinga.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi har prøvd å holde det lokalt, at dem ikke må kjøre veldig langt med maskinene sine. Foruten Mikkel Snarud så har vi med Ole Johan Stafsberg. Også har vi med Johannes Ingvoldstad som bor litt oppi Vang. Johannes sår med Amazone D9 3000 (ren såmaskin), der vi har gjødslet med ei spaser-maskin først. Ole Johan kjører med Väderstad Rapid, Mikkel kjører med Väderstad Spirit. Så har vi lånt ei gammel, 2,5 meter Tume med slepelabb, fra Høgskolen i Innlandet, oppå Blæstad. Også har vi med Mads Skraastad, som da kjører en Horsch Pronto.

Oppsummert, hva er det dere har gjort av funn?

– Så langt er det ikke veldig spennende, for vi har ikke klart å dra ut de helt store forskjellene mellom leddene. Selv om vi hadde 2018-sesongen, som var en tørkesommer, så skulle en kanskje tro at vi skulle finne at vi hadde jordarbeida «i hjel» spesielt der plogen er inne i bildet. Men det klarte vi ikke får fram. Jeg har tenkt en del på jorda her. Den jorda vi har i feltet her er veldig tørkesterk, god jord. Den har ikke vært pløyd på 15 år. Det har vært høst- og vårharva sammen med husdyrgjødsel. Vi har ikke vært brukt husdyrgjødsel i åra med såmaskinfeltet. Men jorda bærer frukter av at den har vært håndtert på en veldig god måte, synes jeg. Som og har skapt en god buffer i jorda, som også gjør at vi kanskje ikke får fram de forskjellene vi kunne forvente.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det å si at det ikke er noen forskjeller mellom en Tume såmaskin med slepelabb fra 1970, og disse nye, fine såmaskinene med Spirit og Horsch Pronto… Så er det litt andre vurderinger som blir gjort av bonden når han investerer i en sånn maskin. For det første har vi et forsøksområde som er veldig jevnt og veldig fint å kjøre på. Og som gjør at vi kanskje ikke klarer å få fram de forskjellene du vil få på et jordet med annen topografi. Med søkker, myrer og hardbakker. Også er det slik at de som investerer i ei stor maskin, han skal ikke så et mål med korn. Han skal kanskje så både 1 000, 1 500 og 2 000 mål med korn. Og er avhengig av ei maskin som er både driftssikker, har lave vedlikeholdskostnader og som har en høy kapasitet. Så det er mange vurderinger som kommer inn i et bildet, for å gjøre det litt mer nyansert. Konklusjonen er ikke «bare fortsett å kjør med maskina fra 1970. Spiller ingen rolle hva slags farge den har, så lenge ho sår». Det er ikke så enkelt, og jeg håper litt at dette året her skal dra det i en tendens. Vi får se hva 2020 bringer oss.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette er andre året dere har et areal som ikke er bearbeidet, og det er noe dere ser tendens til at det er mer interesse rundt blant bøndene for?

Ja, det er litt flaut å si, men det var litt tilfeldig at vi fikk igjen et areal her. Som vi ikke helt visste hva vi skulle gjøre med i fjor. Og da sa vi jo at vi selvsagt beholder det som et null-ledd, der vi ikke jordarbeider og sår direkte i. Det er som du sier, det er noe vi ser er på frammarsj, at flere og flere prøver seg med mindre jordarbeiding og helt ned i null jordarbeiding. Hvis feltet skulle vært lagt på nytt nå i dag, så hadde vi hadde hatt med det fra år én.

Vi har jo det som heter rett-tids-faktor, og det er jo litt interessant at når en sår alt samme dag, og det er så stor variasjon i bearbeiding, så blir likevel resultatene ganske like?

– Antageligvis hadde vurderingene blitt gjort annerledes i praksis, hvis vi hadde hatt de type jordarbeidinger. Nå er det sånn at det er de fire-fem naboene som skal så dette. Jeg har vært litt forsiktig med å si «nå starter vi våronna på Storimerslund i dag, første våronndagen». De har fått lov til å så noen hundre mål hjemme før dem har vært spurt om å komme hit. Så mulig feltet har ligget for lenge for noen av ledda her, men så har vi kanskje vært for tidlig på det som skulle ligget litt til. Så rett-tids-faktoren klarer vi ikke nå når vi har så mange former for jordarbeidingsledd. Det er mulig vi kunne funnet en større gevinst på å treffe bedre med jordarbeidingstidspunkt, hvis vi kunne konsentrere oss om et og et ledd. Det som er vårpløyd skulle jo være mye tidligere, vi skulle sådd der mye før enn stubbe. Men det har virka veldig lagelig hvert år, og veldig fin jord her.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva er tilbakemeldingene fra deltagerne?

– De synes det er spennende og dem har svart ja fra dag én. Dem hopper når jeg sier hopp, så det er veldig moro å jobbe med. «Har jeg det riktige utstyret i dag?», er vel det spørsmålet jeg ville tenkt meg når jeg skulle delta med min såmaskin eller min harv her. Veldig interessant gjeng, og det er disse kara her som prøver noe nytt. Og vil prøve noe nytt, og være med på innovasjon. Vi er helt avhengig av den innovative og kreative bonden som vil prøve noe nytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NLR prøver og noe nytt om dagen, med satsning inn mot presisjonsjordbruk?

– Ja, kollegaen min Åsmund Langeland er nå ansatt som presisjonsrådgiver. Der skjer det veldig mye spennende, og vi har nesten ikke sett starten ennå. I praksis har vi ikke fått prøvd så mye ennå, men det vil gå veldig fort, til vi ser at det er et begrep som alle omgir seg med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva tror vi om sådybder i år?

– Feltet har som jeg vært inne på, en veldig fin jordstruktur. Det er veldig løst og fint. Når vi kjører gjennom alt fra vårpløyd til ubearbeida, så vil det med sådybde være et godt spørsmål. Vi har registrert to år med sådybder, og det vil vi også gjøre i år. Der er det store forskjeller. Men så er det å få dem i kilo avling. Nå har det vært en lang periode med tørt vær og mangel på nedbør. Så er det spådd litt i neste uke, og det vil være avgjørende. Fordi blant annet slepelabben vil legge såfrø oppå på to av ledda, der vil frøa ligge i overflata. Og da blir det bare tromling som klemmer dem, så det blir litt spennende hva resultatet blir på den sådybden og hva vi får av avling til høsten. Vi er avhengig av spireråme for å få spiring etter den Tume-maskina.

For dere prøver å så på lik dybde, men hva har erfaringene vært når dere har måla?

– Det har vært forskjell. Vi bestreber oss på å treffe 3,5-4 centimeter, men det er veldig vanskelig.Vi ser at de større maskinene legger jevnere i sådybde, om bedet er løst eller hardt, klarer de likevel plassere mer eksakt. Så det vil være den store forskjellen på de og slepelabben.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Intervju med Mads Kristoffer Skraastad, gårdbruker og testdeltager fra Vang

Du er deltager i såmaskintesten, hva er bakgrunnen for at du har blitt med på dette?

– Jeg ble forespurt av NLR om å kjøre den testen. Hans Stumberg kjørte med Horsch første året, så er det tredje året jeg kjører nå. Når en først har kjøpt en sånn maskin så er det litt moro å se om det er noen forskjeller mellom de ulike såmaskinene. Om du har valgt en maskin som er bedre enn alternativene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nå har det blitt høsta tre ganger og man har fått litt tall og data. Selv om det ikke er nøyaktighet nok til å kalles et forsøksfelt, og heller må omtales som en test, hva synes du man har fått ut av det?

– Det er jo litt variasjon fra år til år, hvordan de ulike maskinene gjør det. Så en må kanskje se testen over flere år før en kan trekke noen konklusjoner. Det er kanskje vanskelig å forklare hva som gjør utsalget mellom de forskjellige. Vi prøver å gjøre det ganske likt med å være nøye på likest mulig sådybde for de forskjellige maskinene, men det er kanskje litt begrenset hva en kan forvente av forskjeller også.

Forsøksfeltet ligger på ganske ideell jord, åssen er dine er dine egne erfaringer med å så i ulike jordarter og ulike forhold?

– Jeg synes det spirer veldig jevnt etter Pronto’n. På grunn av pakkehjulet følger den terrenget veldig bra. Om du kjører ned i dråg og over kuler, så er det utrolig jevnt etter den.

Tror en vil ha større variasjon på litt «vanskeligere jord», enn det feltet er?

– Ja, det vil jeg tro egentlig. I praksis at det kanskje har større utslag. I forhold til en maskin som er helt stiv, kontra en med uavhengig labbtrykk. Så tror jeg det har mer å si, hvis underlaget er ujevnt. At det blir større utslag da.

Sådybde er ganske interessant ut ifra ulike jordarter, men også hvor lagelig det er. Opplever du at du får plassert frø på den dybden du ønsker?

– Ja, den er veldig presis på sådybden. I og med at såinga er bakerst, etter pakkehjula så tenker jeg at hvis det er litt ugunstige forhold, så vil maskina gjøre det litt bedre da. Sånn som i fjor hadde vi veldig vanskelige forhold her. Da sådde vi under ganske rå forhold, og da tenker jeg det er en stor fordel å ha såinga etter pakkehjulet. Det er det som er mest fornøyd med maskina, den jevne oppspiringa og presis sådybde.

Når du sår, så velger du å kjøre litt av gjødsla over sammen med såfrø. Hvorfor gjør du det?

– Jeg tror det har en fordel å gi kontaktgjødsel, så jeg bruker cirka 15-20 prosent av total gjødsel og legger sammen med såfrø. Varierer litt, for hvis jeg har brukt mye grisemøkk og kun skal gi 20 kilo med fullgjødsel, da hender det seg at jeg gir alt gjødsla sammen med såfrø. Heiser gjødselskålene og kun gir gjødsel og såfrø sammen mens du sår. Samme gjør jeg ofte på høsten, da bruker jeg som regel startgjødsel. Kjører 10 kilo med startgjødsel på målet, fosforrik gjødsel som jeg legger sammen med såfrø ved såing.

Første året i testen ble det anlagt et lite felt med startgjødsel, og det viste ganske positive resultater?

– Ja, det hadde gitt etter det jeg husker rundt 12 prosent avlingsøkning. I 2017 som var et veldig kaldt år, så hadde det stor effekt. Men det tror jeg varierer fra år til år, hvor mye effekt det har. Men det er det å plassere fosfor nærme såfrø, i og med at det beveger seg så sakte i jorda, så tror jeg det vil ha en positiv effekt i kalde og tørre år.

Hvordan vurderer du årets forhold og hvordan ligger du an med våronna ellers?

– Ligger forholdsvis godt an med våronna og håper å få gjort mye de nærmeste dagene.Det er tørt og fint hittil, men jeg håper snart det kommer noe regn. Jeg sådde litt over halvparten med høstkorn, så jeg har en 500 mål rug, litt rughvete og litt høtshvete, pluss noe raps. Hittil i år har jeg sådd 130 mål åkerbønner og 250 mål med vårhvete. Så har vi igjen 500 mål å så nå, som jeg håper å få gjort de 3-4 neste dagene. Dyrker i hovedsak havre på våren, har det som forgrøde.

Hvordan sår de høstsådde vekstene ut?

– Det har overvintra bra. De ble sådd litt sent i fjor, begynte rundt 16. september og var ferdig 22. Jeg synes det ser egentlig forholdsvis greit ut.

Og høstrapsen?

– Hadde det for første gang i fjor, 150 mål. Også hadde jeg i fjor høstbygg på 80 mål, men halvparten gikk ut så jeg fikk bare sådd 40 mål med høstraps nå i fjor høst. Jeg sleit litt med overvintringa det jeg sådde høsten 2018. Sådde nok litt for tykt. Lå på 80 planter per kvadrat, og da strakk den seg veldig på høsten og ble veldig lang. Da utvintra det en god del, så når jeg sådde nå, sådde jeg kun 40 planter per kvadrat. Det ser ut som det hadde en effekt, det ble kortere på høsten og fikk en enklere overvintring. Den er veldig nøyaktig, det er lett å få så den mengden du ønsker med såmaskina.

Det krever litt både for deg og landbruksrådgivinga og ta dere tid til å drive med denne testen. Åssen synes du det er, er det vits i å bruke tid og energi på det?

– Ja, jeg synes jo det er verdt det, og jeg har jo såpass interesse i å delta. Jeg håper at dem fortsetter å gjøre testen i flere år, så vi får mer tall og kan utligne forskjeller over år. Med et snitt over flere år er det lettere å se variasjoner mellom maskinene, så jeg håper vi får litt sikrere tall på det.

Ja, vi får håpe det videreføres. Så får du ha lykke til med våronna!

– Jo, takk for det!

* KornFUTH er et prosjekt som skal bidra til økte kornavlinger ved at kjent agronomisk kunnskap blir tilgjengelig for kornprodusentene. Prosjekteier er NIBIO med lokale enheter i NLR som viktige deltagere. Prosjektet finansieres av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. «FUTH» er ei forkorting for «fra utgreiing til handling».