Knut og Guttorm høster av godt kameratskap

Skuronna er morsommere når en er to om det, konkluderer denne duoen fra Halden.

– Det ser veldig bra ut! Jeg skulle ønske det var min åker, men det er det dessverre ikke, smiler Knut Vastveit fra førersete i sin CLAAS LEXION 570.

Knut Vastveit og barndomskameraten Guttorm Nygaard har nemlig gjennom mange år samarbeidet om innhøstinga, og når vi besøker duoen den 9. august, er det den første åkeren på gården til Guttorm duoen er godt i gang med.

– Han er en god kamerat av meg, og vi har alltid jobba sammen. Faren min leide gården hans fra han var tre til han var par og tjue, så overtok han, forteller Knut.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

En hånd fra Vår herre

Han mener at driftsopplegget gjør det hele litt triveligere, i tillegg til at de også får økt kapasitet.

– Så er det litt «skøyere» da, når det skjer litt, gliser treskersjåføren.

Oppgjøret jevner de ut blant annet ved at Knut presser litt for Guttorm.

Det er et godt kameratskap?

– Ja, rett og slett. Vi har holdt på i over 50 år sammen, så det har fungert. Vi er aldri uenig om vi skal treske hos meg eller han, hovedsaken er at det går.

Men du kan være litt misunnelig på åkeren her?

– Ja, jeg er det. Jeg er det. Jeg tror Vår herre har lagt hånd over hele greiene, når det gjelder åkrene hans.

Knut tror kameraten Guttorm har fått hjelp av høyere makter, når det kommer til jordsmonnet på gården Røsnæs Søndre. I bakgrunnen ser man E6.

Ble fort vant til bredt skjærebord

Treskeren han nå kjører har han hatt i fire år, men også tidligere het skurtreskeren LEXION.

– Jeg bytta inn en LEXION 430 da jeg kjøpte den her. Da trodde jeg denne var alt for stor. Så sa Frank (grunnlegger av CF Maskin, red. anm.): «Hvis du ikke vil ha det store skjærebordet, så kan vi bytte – ikke noe problem. Men jeg vil du skal begynne med det, for jeg kjenner deg såpass» sa’n. «Du skal ha det», og det hadde han helt rett i, smiler Knut.

– De første to-tre timene synes du det er veldig bredt, men nå er det liksom sånn det skal være.

Knut Vastveit og Guttorm Nygård foran hver sin skurtresker.

Knut eier Berg prestegård, en gård med 400 mål dyrka mark. I tillegg leier han flere gårder rundt i omegn, så totalarealet han driver kornproduksjon på er 2 300-2 400 mål.

– Jeg var med i samdrift og drev med ku, og jeg har kjøringa der i tillegg. Men det er korn jeg lever av. Jeg har høsthvete og jeg leverer en del bygg til malting, til ølproduksjon. Også har jeg prøvd åkerbønner nå de to siste årene, og vårhvete. I år er det meninga jeg skal få sådd noe vinterbygg, og få inn noe høstraps i vekstskifte.

SE STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN

Fra treskerhytta følger Knut med på både temperatur og luftfuktighet.

Rapporteres om gode avlinger

Selv om treskinga starta relativt tidlig, tror Knut ikke han vil rekke å så høstraps denne høsten.

– Skal du så høstraps må du så i løpet av neste uke, det er meldt ustadig vær og sånn, så..

– Det var som en svenske sa: «Skal du ha høstraps, så skal du gjøre det på en ordentlig måte. Og hvis ikke, så lar du bare det stå». Og det er jeg redd for skjer nå, at det blir for sent.

Hva er forhåpningene til avling i år?

– Nei du, det er for tidlig å si. Men at det ser veldig bra ut, og at det kan bli gode avlinger, det er tilfelle. Og det vinterbygget som er treska hittil, sier dem er veldig bra. For å si det sånn, jeg er skuffa hvis jeg ikke har 600-700 kilo med høsthvete. Da blir jeg skuffa, så ærlig skal jeg være.

Treskeren til Knut har 7,5 meter arbeidsbredde.

Mangeårig CLAAS-eier

Du må være glad i å kjøre maskiner?

– Ja, jeg har kjørt maskiner i alle år, og jeg synes det er moro. Den dagen jeg ikke synes det er moro, da skal jeg gi meg. Jeg har moro ta’tt! Det er en utfordring hvert år, smiler Knut.

Oppgraderingen fra en LEXION 430 til en LEXION 570, merker han på komforten, men mest på kapasiteten.

– Den er liksom noe annet. Den var ikke dårlig den andre LEXION, men det her er en rotortresker og det er en del større kapasitet. Det er bare ikke tvil om det. Under visse forhold så er det vel dobbel så stor som den andre jeg hadde, mener LEXION-eieren.

Hveteåkeren fra i fjor leverte både mye korn i tanken og en tykk halmstreng bak treskeren. Halmen bruker Guttorm til å fyre korntørka med.

Hva har du hatt av treskere opp igjennom?

– Da jeg var guttunge, da hadde far min en gammel Volvo 830. Eller, da jeg var helt liten husker han hadde en Massey-Harris. Også kjøpte han en Volvo, også kjøpte han en CONSUL. Og etter det har det bare vært CLAAS. Vi hadde tre CONSUL-er, men så ble det vanskelig å få tak i sjåfører, så da kjøpte vi den LEXION.

Du gikk fra CONSUL til LEXION?

– Nei, vi hadde en DOMINATOR 98 i mellom. Da hadde jeg ikke så store arealer som jeg hadde nå.

Gårdene til Knut og Guttorm ligger ikke langt fra Halden, som sees i bakgrunnen av bildet.

Sjelden ting ikke løser seg

Som ellers denne høsten, spør vi LEXION-eierne vi besøker, hva de forbinder med navnet LEXION.

– Jeg forbinder det med «finish», «solid» og «kapasitet». Jeg gjør det, jeg er såpass patriot. Men jeg skal ikke si dem andre er noe dårlig, for jeg har ikke prøvd noe annet. Det er dumt av meg å sitte her og skryte av at LEXION er verdens beste tresker, så har jeg ikke prøvd dem andre en gang..

At han ikke har bytta merke, har nok en bakgrunn i hvordan leverandøren CF Maskin har fulgt han opp.

– Jeg har vært veldig fornøyd med oppfølginga: service og delelager. Akkurat der skal CF ha litt ros. Det meste har dem på lager, og det er helt utrolig hva dem har liggende. Når du ringer sent på kvelden, så lar det seg alltid ordne. Å få reparert det. Det betyr veldig mye, poengterer Knut.

– I hvert fall jeg blir jo helt krakilsk når det skjer noe og det ikke går. Men det er ikke mange ganger det har stoppa for meg. Det er ikke det.

Kjører forbi kameraten

Barndomskompisen Guttorm har imidlertid valgt et annet merke, og Knut forteller at også han er godt fornøyd med sin tresker.

– Den går fælt den, og jeg tror ikke det er noe dårlig tresker heller. Men sånn som nå, så ringte han til meg og lurte på hvor fort jeg kjørte. Da sa jeg hvor fort jeg kjørte. «Det klarer ikke jeg sa’n, du får ta meg igjen og komme forbi meg», sa han.

Så dere har forbikjøringsfelt?

– Ja, da får han stoppe i enden å slippe meg forbi, flirer Knut, mens han titter ned på terminalen til høyre.

– Nå har jeg 35 mål i timen, og tresker 36,6 tonn i timen. Her er det faktisk over 1 000 kilo på målet, men det er vel å merke rått korn, så jeg skal ikke skryte på meg noe før den er levert.

24-25 kilo nitrogen

Når vi spør om Knuts oppskrift på en slik høsthvete, kommer han med følgende vilkår.

– God overvintring, god forgrøde og bra med gjødsel.

Selv har hel del husdyrgjødsel, men ikke nok til alt.

– Det har lett for å bli bedre der jeg har fått kjørt på husdyrgjødsel, oppgir Knut, som i samråd med Landbruksrådgivinga har lagt en svært offensiv gjødslingsstrategi i år.

– I år har vi faktisk, fordi det har sett så bra ut og at det ligger an til å bli bra avlinger, vært helt oppe i 24-25 kilo nitrogen. Men det må du ha og, hvis du skal få ordentlig avling, og i alle fall hvis du skal få mat på sånne avlinger.

På plantevernsida ble åkeren først ugrassprøyta og stråforkorta. Deretter kjørte han over med soppsprøyting, også har nitrogenet blitt fordelt på fire gjødslinger.

– Og så soppsprøyta jeg en gang til når akset hadde kommet ut. Som jeg sier, får du bare 600 kilo, så har du lagt igjen for mye penger. Rett og slett.

Koser seg med stående åker

I tillegg til å så høstbygg i år, så han får prøvd seg på høstraps neste år, er ambisjonen å få rundt 1 000 mål med høsthvete i bakken.

– Men er det ikke lagelig, så er det ikke lagelig. Da gir jeg blaffen. For to år siden sådde jeg ingenting, for da ville det seg bare ikke. Da lot jeg heller det såkornet ligge over et år.

Er det egentlig noe som er bedre enn å sitte her nå?

– Nei, da måtte det vært helt noe annet, holdt jeg på å si..

– Nei, jeg tror ikke det. Nå koser jeg meg. Å kjøre stående fin åker, og det går sånn som nå, da er det moro! Det må jeg si, da er det moro!