På Andøya satser Erlend og Knut Johnny på variabel gjødsling av enga.

I forkant av årets vekstsesong har vi intervjuet fem gårdbrukere – en jærbu, en trønder, en nordlending, en østfolding og en vestfolding om strategiene for vekstsesongen 2022.

Erlend og Knut Johnny Enoksen
Alder: 26 og 65 år
Sted: Andøy, Nordland
Areal: 700 dekar
Vekster: Eng til grovfôr

Hvordan ser vekstplanen ut for 2022?

Totalt er det 700 dekar vi skal høste, men i år har vi en god del vi skal legge igjen denne sesongen. Da sår vi på sommeren og høster første gang neste år. Tidligere har vi for det meste brukt timoteiblandinger, men nå har vi gått mer over til hundegras. Ellers har vi hatt rug og raigras til beite, men også der skal vi teste hundegras.

Hvilke mål har du satt for avlingsnivået i 2022?

Vanskelig å svare på, men en håper jo på det beste.

En opptur eller et høydepunkt å fortelle om fra 2021-sesongen?

Vi fikk til en veldig bra førsteslått i fjor, med 0,96 i energiinnhold og veldig høyt tørrstoff. Dyra melka godt på det fôret, og vi sparte jo bra med plast. Så kom tredjeslåtten, som ble veldig fuktig, og det var en av grunnene til at vi har investert i butterfly, for å få økt høstekapasitet. Ellers har vi hatt suksess med å satse på hundegras i enga. Det har gitt gode avlinger og viser seg å være mer holdbart. Vi har store problemer med gås som beiter, men vi er fire gårdbrukere her på Andøya som er med i et prosjekt med NLR for å finne løsninger. Timoteien blir for utsatt, men hundegraset er mer hardfør, og kommer fortere etter nedbeiting. I fjor fikk vi faktisk til tre slåtter, så nå øker vi på fra de 100 dekarene vi hadde i fjor. Samtidig er det ikke overalt hundegras fungerer, så det blir nok 50/50 med hundegras og timoteibaserte enger.

Hvilke tiltak gjør du på kort sikt som følge av kostnadsutviklingen?

Det er ikke så mye annet å gjøre, enn å gjøre det beste ut av det. Vi må jo ha fôr. Kvota er litt redusert nå i år, men det kan svinge opp igjen, så vanskelig å redusere på dyretallet. Ellers skal Erlend prøve variabel tildeling ved bruk av CropSat, for å kunne utnytte gjødsla enda bedre i sesongen som kommer. Kanskje klarer vi å øke proteininnholdet i graset enda mer.

Hvordan er drifta om fem år?

Vi planlegger generasjonsskifte, men jeg regner med jeg er med fortsatt om fem år. Gårdsdrifta er nok stabil, som i dag. Neste generasjon har dannet et selskap for å satse litt på gårdsturisme, så det er hyggelig.

Hvordan regner du gjødselkostnad i 2022, dagens pris eller det du betalte?

Vi kjøpte inn før nyttår og da betalte jeg nesten 6 000 kroner for tonnet. I 2020 betalte jeg 4 000 og nå i februar var prisen 8 000. Så det er ikke godt å si.. Noen områder har god næringsstatus, andre plasser er enga for gammel, så der kommer vi til å knipe inn. Men vi kan ikke redusere for mye, for jeg vil ikke risikere avling.

Hvilke tiltak gjør du neste år dersom kunstgjødselprisen holder seg rundt 7–8 kroner per kilo?

Husdyrgjødsla må utnyttes enda bedre, og vi burde hatt slangesprederutstyr. Vi har allerede Bogballe gjødselspreder med seksjonsstyring og vekt, og den så vi umiddelbar effekt av. Jeg måtte som regel kjøpe noen sekker ekstra før, men nå stemmer det, og det har litt å si, særlig med de prisene vi ser nå.

Hva står på lista over fremtidige investeringer?

Vi har veldig mye bra utstyr, og selv om pressa begynner å bli noen år, er den i god stand. Vi venter på en ny ARION 470 med butterfly.

Tips til yrkesbrødre og -søstre?

Ikke så for mørkt på det. Jeg synes det til tider har vært for mye svartmaling.

Se vår videoreportasje med Erlend og Knut Johnny Enoksen fra sommeren 2020 her:

Fra sjuende til åttende generasjon Enoksen på Nordbakken gård