Ypperlige forhold for vårkornet: – Det er direkte trivelig å se på

Familien Huseby er strålende fornøyd med oppspiringa, selv om store nedbørsmengder i fjor høst gjorde at en del areal måtte sås om.

I fjor høst besøkte vi familien Huseby i Ås, hvor vi både var med på å direkteså ulike vekster med landets første Horsch Avatar, og senere markvandret i fangvekster og direktesådd høsthvete. 11. mai var vi på nytt besøk for å se hvordan det har gått med våronn og overvintring.

(Se videoreportasje i bunn av artikkelen)

Håkon Huseby sammen med de to eldste sønnene Kristian og Knut Arne.

Hvordan er erfaringene etter første vinteren, med tanke på overvintring og våronn?

– Våronna har vært veldig morsom! Fantastisk fint vær. Stabilt og tørt og fint, så en kunne vente til det var lagelige forhold. Overvintringen har gått bra for høstkornet, men utfordringen var jo alt det regnet vi fikk like etter at vi sådde i fjor høst. Av de plantene som kom opp, så har de overvintra. Men det var en utfordring med den høsten i fjor.

Høsthveten som ble sådd rett før store nedbørsmengder bærer preg av vannskyllet.

– Alt vårkornet har spira og kommet veldig fint. Vi har prøvd litt av hvert. Her er det direktesådd etter bønner i fjor på et felt, og vi har tatt et lett drag med FG-harva på noe. Og vi kan ikke se noe forskjell på der vi har harva og der vi har direktesådd. Får litt høyere jordtemperatur om en tar et drag med harva, så litt lenger har det kommet, men det er helt marginalt.

Det direktesådde vårbygget står like fint som der de harvet et drag med Horsch Terrano 8 FG før såing.

Åssen vurderer du det når du skal begynne å så om våren, og det ligger i stubb?

– Særlig etter høsthveten, så var det jo fantastisk gode avlinger og store halmmengder. Og det var en kjølig høst, så veldig mye av fangvekstene ble ikke så store. Så det var mye halm igjen, og det hang igjen lenge, så en måtte ha is i magen i vår. Men det var heldigvis stort sett ti dager med sol på Yr, så det gikk å vente. Vi tok et drag med FG-harva, lot det ligge et par dager å lufte seg, og sådde. Men vi satt igjen også et felt på et jorde som vi bare sådde direkte. Jeg hadde ikke noe tro på det, for det var så mye halm, men det kommer bemerkelsesverdig bra der og. Så vi får bare se og lære. Ellers har vi direktesådd noe etter raps og bønner, og det ser ut som her. Det blir helt vellykka.

Ei stripe med direktesådd vårkorn etter fangvekster, omkranset av vårkorn sådd etter en harverunde til venstre og to harverunder til høyre.

Men det har blitt en del omsåing, blant annet der vi filma litt i fjor?

– Ja, det så vi etter at vi hadde sådd i fjor høst. Så der har vi sådd i. På høstbygget har vi sådd i tidlig seksradsbygg, og i høsthveten har vi sådd i Bjarne vårhvete. Og det har gått veldig fint å så i, du ødelegger veldig lite av de plantene som står der. Det jevner seg ut det, men det er klart, det er ikke sånn vi håper vi skal gjøre det så mange år. Men det var forholda etter alt det regnet etter såing, som sagt. Høstrapsen som vi sådde tidligere på høsten, der har det ikke gått ut en kvadratmeter, den står veldig fint. Men været får en ikke gjort noe med.

Håkon drar opp ei plante fra rapsåkeren, og fastslår raskt: Dette får ikke blitt dårlig!

– Se buskingsskudda, de vokser ennå som søren. Men den han med nebbet i dag tidlig, av frosten. I fjor og stod den med hue i bakken, men det var kjempeavlinger for det.

Bilde fra direktesåing i høstrapsåker i fjor.

I andre enden av planta er det ei kraftig pålerot, som ikke bare er nyttig for planta denne sesongen, men også for jorda over tid.

– Dette jordarbeider! Finrøttene er nok på halvannen meter her nå, for ved tidlig såing er røttene på 1,20 før vinteren. Og i juni, om en drøy måned, så har den rotsystem ned på to meter. Så jo hvordan den takla tørkesommeren. Vi hadde full avling i 2018, og det er det kun høstrapsen som klarer. Wendy Wallen på NIBIO viste til forsøk hvor det var under 30 kilo i forskjell på avling mellom 2018 og 2019. Det er den eneste veksten som tåler tørken, så det betryggende å ha noen mål med høstraps i året.

Knut Arne måler allerede 11. mai høstrapsen til å være høyere enn spaden enkelte steder.

Spaden er som vanlig med ut på jordet, og ute i det direktesådde vårbygget stikker Håkon den ned, før han vipper opp og viser oss hvor porøs og fin jorda er.

– Der og der og der. Dette er nede i bunn på 20 centimeter, og vi ser grynstrukturen og ser hullene. Det er sveitserost, så vannet går ned.

Et nytt spadetak, og det samme resultatet nok en gang.

– Her ser du jordstruktur. Samme hvor du spar opp, så kommer det fram mark. Og vi ser det er grynstruktur. Her har det vært fangvekster i 2018, bønner i 2019 og nå sådd tidligbygg. Så her blir det høstraps til høsten. Det er ikke noe vits i å jordarbeide dette her, når det ser sånn ut. Det er direkte trivelig å se på. Jeg tror ikke du får noe bedre jordstruktur av å harve eller pløye dette her. Vi ser vi markhull helt ned i bunn, på 20 centimeter. På noe vi har drevet lengst sånn, så finner vi også den ordentlig store meitemarken, med ordentlig store hull. Det er moro å gå ut med spaden!