Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

Målet er helt klart, ikke gå ned i avling

Denne artikkelen stod på trykk i AgroNytt HORSCH-spesial 2020. Les hele magasinet digitalt i bunn av artikkelen.

Med et veldig allsidig vekstskifte som inkluderer fangvekster skal Håkon Huseby lykkes med direktesåing.

– Da jeg begynte som bonde for 30 år siden, da var det vel ikke et eneste dekar som ikke ble pløyd i Ås eller Follo. Alt ble høstpløyd, alt skulle være svart. Nå har vi fått informasjon og lært om hva som skjer med innholdet av organisk materiale i jorda med ensidig kornproduksjon, og uten husdyr som vi har her. Den går skrått nedover, og det er ikke bra for framtida. Jeg har lyst til å snu den trenden, og heller heve innholdet av organisk materiale i jorda. Det er hvert fall min motivasjon.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Øke andelen organisk materiale

Håkon Huseby er i velkjent stil ganske så engasjert når han omtaler sine agronomiske vurderinger. Sammen med jordprofessor Trond Børresen fra NMBU har vi blitt med Norsk Landbruksrådgiving på markvandring i fangvekster, og forsøksfeltene ligger hos nettopp Håkon Huseby.

– Jordkvalitet og jordhelse er noe som har kommet mye mer i fokus. Det er ingen tvil om at organisk materiale er en veldig viktig parameter når vi skal ta i bruk og vurdere kvaliteten på jorda vår. Ensidig kornproduksjon i 40 – 50 år har vist at vi får en nedgang i organisk materiale og en nedgang i det potensiale jorda har til å gi gode avlinger. For de framtidige generasjonene er det å ta vare på det organiske materiale, og helst øke det igjen, veldig viktig, sier den erfarne NMBU-professoren.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Reduserte kostnader med samme inntekt

Håkon, som sammen med kona Ragna og de to eldste sønnene Kristian og Knut Arne driver Kjølstad Drift med omfattende planteproduksjon, som helt siden årtusenskiftet har vært drevet uten bruk av plog.

– Ingen har lik jord og fasiten er ikke lik for noen. Men å ha godt grøfta jord, god pH og kontroll på ugraset når du begynner, det er viktig, svarer Håkon, når vi spør han om hans beste tips til de som går og vurderer redusert jordarbeiding, eller sågar direktesåing.

– Søren Ilsøe er guruen min og han er en veldig dyktig danske som har vært langt framme. Han beviser at han sprøyter mindre enn en gjennomsnittlig dansk bonde, og han driver «carbon farming», helt plogfritt med direktesåing og aktiv bruk av fangvekster.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FELLES FOKUS: NMBU-professor Trond Børresen og planteprodusent Håkon Huseby er enige om at høye avlinger og et sterkt fokus på det organiske materiale i jorda er veien til suksess for framtidig planteproduksjon.

Det er altså mulig, konkluderte Håkon, som har fulgt Ilsøe gjennom sitt medlemskap i Foreningen for redusert jordarbejding (FRDK) siden 1999.

– Vi var på fagtur i Danmark 2014, og da hadde FRDK snakka om fangvekster i mange år. Jeg hadde lest om det, men jeg tenkte at høsten var så travel, og vi har det mer enn travelt nok som det er. Skal vi drive å dyrke noe vi ikke skal høste en gang? Etter at vi kom dit ned, så på jorda hans kontra nabobonden som pløyde, og du så at jorda hans hadde ligget urørt og med aktiv bruk av fangvekster i mange år. Den marken og det jordlivet, og ikke minst den strukturen han hadde i bakken, det ble jeg motivert av. Det var det som trigga meg, forteller Håkon, som sådde sine første fangvekster i 2016 og kjøpte direktesåmaskin i 2019.

– Målet mitt er å jordarbeide minst mulig. La røttene og meitemarken ta seg av jordarbeiding, spare diesel og spare kjøring. Og målet er helt klart: Ikke gå ned i avling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ENGASJERTE: Håkon Huseby i dialog med NLR-rådgiverne Else Villadsen og Maren Holthe. I bakgrunnen ses en godt etablert fangvekståker med Strand 61-blanding, bestående av vikker, oljereddik og honningurt. Etter fire svært ulike sesonger har Håkon Huseby erfart at fangvekstene utvintrer, uavhengig av hvor store de rakk å bli i løpet av høsten. Jorda er porøs og fin om våren, og fangvekstene har skapt mindre utfordring enn fryktet, summerer Huseby.

Bærekraftig med høye avlinger

Å kutte ut plogen og å dyrke noe året rundt er imidlertid en krevende oppgave, påpeker Trond Børresen.

– Du skal være årvåken, du skal følge med hele tida og gjøre de riktige beslutninger mange ganger i løpet av sesongen for å få dette til. Og du må se hele året i ett. For mange vil plogen være et viktig hjelpemiddel lenge, og det er heller ikke slik at plogen er den verste når det gjelder lagring av karbon eller ikke. Men vi forandrer fordelinga av det organiske materiale, når du ikke pløyer. Det du gjør her ved å kombinere lite jordarbeiding og en fangvekst, er jo at du pøser inn mye organisk materiale, i tillegg så beholder du mye av det nær overflata og får en veldig fin struktur. Som antageligvis også vil gjøre at du får en veldig fin struktur nedover på sikt. Men det er først og fremst denne fangveksten som vil gjøre at du over tid vil bygge opp igjen det organiske materiale, ikke fullt så mye om du pløyer eller ikke pløyer, forklarer Trond.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UTEN KONTAKT: Ren jord rundt frøet er viktig for å unngå at spirehemmende stoffer fra halmen kommer i kontakt.

– Vi vil gjerne ha mye av den store meitemarken som går i dybden, og virkelig løsner og jordarbeider. Den får vi ikke hvis vi pløyer eller jordarbeider dypt. Jeg tenker også i et klimaperspektiv. Selvfølgelig er det positivt med CO2 og karbonet vi får ned i bakken, men vi sparer jo ganske mange liter diesel, som også er positivt. Det blir mye mindre kjøring og tråkking, fortsetter Håkon.

– Også er det veldig viktig som du har som mål – ta høye avlinger. Det er veldig viktig! Istedenfor å direkteså og ta dårlige avlinger, så er det sikkert ålreit å pløye hvis en kan få opp avlingene. Så du må i grunn ta gode avlinger i et sånt regnskap, fastslår Trond, med erkjennende nikk fra Håkon.

– Ja, målet er ikke å gå ned hvert fall. Vi har cirka 1 200 dekar med proteinvekster i året, gjennom høstraps og bønner. Der er det ideelt å direkteså, det samme er det etter gode fangvekster. Men vi har også halmharv og en Terrano FG 8, som vi bruker etter behov når vi mener det gir økt avling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPIRER FINT: Høsthvete direktesådd med HORSCH Avatar i rapsstubb mot slutten av september, fotografert 28. oktober 2019.

En tabbe ikke å direkteså alt

Høsten 2019 sådde Kjølstad Drift cirka 500 mål høstraps etter høstbygg. Kun en brøkdel ble direktesådd, for med over 900 kilo høstbygg i snitt var det også veldig mye halm. Håkon forteller: «Jeg turte ikke direkteså høstraps i all den halmen, så vi harva en gang. Men vi satt igjen ei stripe på bredde med et sprøytespor, selv om vi ikke hadde noe tro på å direkteså. Det var selvfølgelig helt feil ikke å direkteså, for den stripa står grønnere og med like store planter og mye mindre ugras enn der vi harva. Når vi harver så frigjøres ugrasfrøene og spirer det mye mer, enn der halmstubben står urørt. Særlig Avatar-en, som kun lager det ene sporet og skjærer ned frø i, gjør jobben uten risiko for dette. Den takla all halmen, og vi har kasta bort over 100 000 kroner i tilskudd, og vi har brukt stål og diesel. Så det var en tabbe!»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sjuårig vekstskifte

Kjølstad Drift praktiserer et sjuårig vekstskifte som inkluderer høstbygg, høstraps, høsthvete, åkerbønner og på sikt også erter. Høstbygg dyrkes for å kunne etablere høstraps i tide, men med 977 kilo i snitt per dekar i 2019 er økonomien isolert sett også god. Høstrapsen sås i månedsskifte juli/august, og etter at denne er høstet sås det alltid høsthvete, noe det også gjøres de årene det lar seg gjøre å så etter åkerbønner (tilfelle i 2019). Hveten etterfølges av fangvekster på de arealene det ikke høstsås noe på. Der det sås korn etter korn sideforskyves radene så ny sårad plasserer seg midt mellom fjorårets, for å unngå «hairpinning»/spirehemming fra halmen.

Besøk HORSCH sin hjemmeside for å se brosjyrer og lese mer om deres produkter.
DSC00111
DSC00113
DSC00117
DSC00118
DSC00119
DSC00120
DSC09906
Fornye maskinparken?

Fornye maskinparken?

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Publisert: 21. mars 2023

HORSCH med egen servicetekniker i Norge

David Larsen går fra CF Maskin til HORSCH.
Les mer

Publisert: 14. mars 2023

Grønn nysatsning hos Traktorservice

Inviterer til nyåpning som Norwegian Agro-forhandler 21. og 23. mars.
Les mer

Publisert: 14. mars 2023

Velkommen til årets vårdager

Se vårens aktivitetsoversikt hos landets Norwegian Agro-forhandlere.
Les mer

Publisert: 14. mars 2023

Skifter namn til Autagro Årdal og Autagro Møgedal

Årdal Landbruk og Møgedal Mek. Verkstad gjekk saman i 2020 for å stå sterkare i ein stadig tøffare marknad. No samlar dei seg også under nytt namn og profil.
Les mer

Publisert: 3. mars 2023

Hver tredje såmaskin selges av Norwegian Agro

Gjør suksess med markedets bredeste sortiment av såmaskiner.
Les mer

Publisert: 28. februar 2023

Tjue år med CLAAS traktorer fra Le Mans

Følg historien fra oppkjøpet av Renault i 2003 til dagens portefølje fra 75 til 530 hk.
Les mer

Publisert: 27. februar 2023

En lysegrønn start på treskeråret

Nær 60 prosents markedsandel til CLAAS i et svakt treskermarked.
Les mer

Publisert: 23. februar 2023

Rauch til Norwegian Agro

Godt etablerte Rauch forsetter sin satsing i det norske markedet med Norwegian Agro som importør og nasjonalt forhandlernett i Norge.
Les mer

Publisert: 28. oktober 2022

Michael Horsch om klimaendringene: – Bøndene i Norden er vinnerne

Høyere temperaturer vil gi større muligheter for nordisk planteproduksjon, mener grunnleggeren av HORSCH.
Les mer

Publisert: 19. oktober 2022

Nytt AgroNytt-magasin ute nå

Få AgroNytt nr. 2/2022 hos din lokale forhandler eller les digitalt her.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no