Alternative grovfôrvekster i graslandet Norge

I tredje episode av Grovfôrpodden fordyper vi oss i mais, åkerbønner og korn.

– Vi bor i et grasland, fastslår Erik Brodshaug.

Fagspesialisten på fôring hos TINE, som selv driver gårdsdrift ved Horten i Vestfold, har lenge vært interessert i å utforske alternativer til gras. Erik var dermed en åpenbar kandidat til å gjeste Grovfôrpoddens tredje episode.

– Erik har en veldig sentral rolle i TINE som ansvarlig for forskning og utvikling innenfor fôringsområdet og har en mangslungen arbeidserfaring som er nyttig inn i det temaet vi skal diskutere i denne episoden, nemlig alternative grovfôrvekster, introduserer programleder Harald Volden.

_{(Artikkelen fortsetter under videoen)}

Se tredje episode av Grovfôrpodden her, eller…

Lytt til Grovfôrpodden på Spotify her.

Jylland vs. Vestfold

Som nyansatt TINE-rådgiver jobbet Erik mye i søndre deler av Østfold, og sammen med tilsvarende kystarealer på Vestfold-sida, var det her et potensiale for maisdyrking.

– Vi pleide å si at så lenge du lå på utsiden av raet, mot Oslofjorden, så gikk det bra å dyrke mais. Da ble det bra mais 8 av 10 år, og det kunne man leve med. Så var det disse høstelagene, med Håkon Lundsett i spissen, som dro i gang et fagmiljø rundt maisdyrking. De kjørte på og dyrka til dels store arealer, og brukte store andeler mais i rasjonene sine – med hell! For det fungerer jo som bare rakker’n. Du får en stor avling, du kan bruke mye husdyrmøkk og høster kun én gang.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Maisdyrkinga i Norge har økt de senere årene, men omfatter trolig ikke mer enn 6-8 000 dekar.

– Også var vi veldig spent på resultatene fôringsmessig, hvordan fungerer det? Kan vi måle oss med Jylland? Og i gode år kan vi nok det, erfarer Erik.

Ulike typer fiber

Også Harald Volden berømmer arbeidet som er lagt ned av de første maisprodusentene, særlig på vestsiden av Oslofjorden.

– Jeg vil berømme Håkon Lundsett og gjengen i Vestfold og Telemark som dro i gang dette, og som har vært veldig flinke til å samle analyser, systematisere det og dele erfaringer. Det vi nemlig ser i de norske maisprøvene, er at det faktisk er en overraskende høy fordøyelighet av organisk stoff. Vi har snakka om varmesum og fordøyelighet, og det samme er vi opptatt i maisen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Maisguru Håkon Lundsett på plansilokanten hos Skoger Samdrift tørkesommeren 2018. Se reportasjen her.

– Jeg har vært så heldig å gjøre beregninger og statistikk på datamaterialet, og da ser vi kanskje at vi under norske forhold har overvurdert betydningen av stivelse. NDF-egenskapene er vel så viktige i en norsk setting. Fiber i mais er noe annet enn fiber i gras. Det er to forskjellige typer fiber, og det ligger en spesifikk effekt av fiberen i mais, sier Harald.

Mais i rasjonen året rundt

Ved siden av å være spesialrådgiver i TINE, er Harald professor på NMBU, hvor han blant annet har drevet med forskning på såkalte fistulerte kyr, med «lokk i sida».

– Det er ganske annerledes å ta hånda inn i vomma på ei ku som bare får gras, sammenlignet med ei ku som får en blanding av gras og mais. Da er vomma mye tørrere. Det har nok noe med at fibertypen i mais binder opp en del vann, så jeg tror det ligger noen tilleggseffekter som er positivt ved å bruke mais i rasjonen. Du må nok opp i 30 til 50 prosent av grovfôrandelen som mais, og du må ha nok til å fôre med mais året rundt, for at du virkelig skal ta ut gevinsten, mener Harald.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Mais i kombinasjon med energirikt gras kan fungere svært godt sammen.

– Den store fordelen med helgrøde og mais, det er kombinasjonen av at du har et høyt fordøyelig og proteinrikt grovfôr, med et fiberholdig grovfôr som er litt brems i den kraftige grasrasjonen. Pluss at du får den stivelseseffekten, skyter Erik inn.

– Med den satsningen vi har hatt gjennom Grovfôrprogrammet, med grovfôrkvalitet, proteinverdi og fordøyelighet, så er det mange som snakker om at vi må ha halm i rasjonen. Da tror jeg helgrøden er en god kombinasjon som alternativ til halm.

Åkerbønner på fremmarsj

I denne sammenhengen er det snakk om korn som grønnfôr, hvor du høster litt lenger i utviklingsstadiet enn det graset er. Ellers har vi korn som helsæd, i form av bygg, havre eller hvete.

– Det er den ene typen alternative grovfôrvekster, også har vi erter og åkerbønner som den andre typen. Erter er stort sett i blanding med korn, på grunn av måten ertene vokser. Åkerbønner derimot, den kan du så som enevekst, og vi ser nå en økt interesse for nettopp bønner som grønnfôr – med noen voldsomme avlinger. Man snakker da faktisk om over 1 000 kilo tørrstoff på én slått på åkerbønner, sier Harald.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Åkerbønner i Innlandet, som etter fortørking ble snittet og lagt i plansilo.

– Men åkerbønner kan også dyrkes sammen med hvete og da kan vi få en blanding med end høyere stivelsesinnhold.

Et godt grovfôr i bunn

Hva man velger å begi seg ut på av alternative grovfôrvekster, avhenger i manges tilfeller av hvilke høstemaskiner de allerede har, og ikke minst hva slags utfôringsutstyret i fjøset . Det er uten tvil en fordel hvis en har en fôrmikser hvor de ulike grovfôrtypene kan fysisk blandes.

Erfaringene med å høste åkerbønner i rundballer er også gode, men sammenlignet med finsnittet fôr må de høstes på et tidligere utviklingsstadium for at det ikke skal bli for stive stengler, og få til en god pakking. Åkerbønnene må også fortørkes og dermed slås først. Et tørrstoffinnhold på rundt 30 prosent er ideelt.

– Hvordan man kan nyttiggjøre seg alternative fôrvekster henger litt sammen med utstyr. Det krever en del annet utstyr gjerne, og det er det som har vært fordelen til en del av høstelagene, at de har hatt utstyr til å håndtere det på best mulig måte, og dermed tatt ut effekten, mener Erik, som påpeker et annet viktig element i regnestykket.

– Det må være et godt grovfôr i bunn. Du er nødt til å gasse opp proteinverdien i graset, om du skal ha en høy andel mais eller helsæd av korn.

I studio i denne episoden: