Hvis været ikke ødelegger for resten av innhøstinga, ser 2019 ut til å bli det nye toppåret for Hans Jørgen O. Røren.

13. august 2019

Fra treskersete i sin CLAAS LEXION 530 ser Hans Jørgen O. Røren ned på hveteaks på hveteaks som forsvinner inn i loelevatoren på den ti år gamle treskeren. Med en hastighet på 3 m/sek transporteres plantemassen opp til en akselerator som mangedobler hastigheten, til 20 m/sek, og vips blir blant annet matinga av treskeverket jevnere.

APS-systemet til CLAAS, det er noe du har blitt glad i?

– Ja, jeg har vel hatt det på tre eller fire treskere og det fungerer veldig bra. En får jevn flyt i verket og det øker kapasiteten på treskeren, fastslår Hans Jørgen.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

En lang rekke CLAAS treskere

Da han overtok hjemgården hadde faren en DOMINATOR 68, og Hans Jørgen ble sånn sett «arvelig belastet».

– Jeg har bare hatt CLAAS.

Et par år etter han overtok gården kjøpte han enda en DOMINATOR 68, som ble kjørt i tre år før han kom over en usedvanlig bra MEGA 203 i Akershus.

– Den hadde jeg ganske lenge, så bytta jeg den i en LEXION 410. Den hadde jeg også i mange år, veldig fin tresker. Så bytta jeg da til en LEXION 530 med klappbord. Den kjørte jeg i tre år, så var egentlig jeg ikke så veldig «fan» av klappbord. Jeg er mer «fan» av å bruke treskeren. Så kom jeg over den her, som også er en LEXION 530, men da med 22 fots skjærebord, forteller CLAAS-eieren.

SE STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN

Frodig høsthvete

Når vi er på reportasjebesøk onsdag 13. august er Hans Jørgen godt i gang med høsthveten, og tidligere har også høstbygget blitt høsta.

– Det ser ut som vi går på tidenes avlinger. Det er moro!

Han konstaterer at været er litt kranglete om dagen, og når vi besøker han treskes høsthvete som holder 16-18 prosent i stående åker. Der det er legde er det gjerne godt innpå 20-tallet.

– Vi kjører i litt små-rått korn nå, men jeg tror vi får eventyrlige avlinger, hvis været er med oss resten av sesongen.

Høsthveten han tresker er for de fleste her til lands ukjent, den danske sorten Creator.

– Avlingsmessig så tror jeg det blir 700 kilo. Det er sikkert mer, men jeg liker ikke skryte av noe jeg ikke kan stå for. Åkeren så veldig fin ut hele sesongen, jeg har aldri sett maken, forteller Hans Jørgen, som nå har bestilt mer såkorn av samme sort.

Allsidig vekstskifte på vekslende jord

Tønsberg-bonden har i år to sorter høsthvete, Ellvis og Creator. I tillegg dyrkes rug, høstbygg, vårbygg, rybs og timotei.

– Arealet er cirka 1 550 mål. I år har vi vel 700 med høsthvete. 200 mål med bygg, 220 med rug. Jeg har aldri hatt så mye høstkorn som vi har i år, og det er jeg glad for, for det har ikke gått ut en kvadratmeter, smiler han fornøyd.

Jordsmonnet er alt fra relativt stiv leire til grus.

– Jeg har alt! Nedpå flata der er det ganske stiv jord, mens kommer du opp her er det mye stein. Jeg driver litt over hele bygda her, så det er veldig variert det jeg holder på med. Men vi har generelt god jord, viser det seg.

Vil produsere det markedet vil ha

At gårdsdrifta foregår tett på Tønsberg går ifølge Hans Jørgen ganske bra.

– Naboene er veldig fornøyd med det vi holder på med, jeg har aldri fått noen klager på det. Det er litt utfordringer med kloakk og vann og tingene der, for det er stadig noe graving her. Det går mye tid til å skrive avtaler og holde på med utenom landbruket, for å sikre erstatninger.

I tillegg til å bidra til matproduksjon, og på den måten vise samfunnsansvar, har han også internt i næringa tatt ansvar for å dyrke det industrien har varslet de ønsker og ikke ønsker. Nemlig å dyrke Ellvis til fôr framfor matkvalitet.

– Jeg er ikke noen tilhenger av at vi skal produsere ting vi ikke trenger. Det må være bedre å bruke energien på det vi trenger. Så gambla jeg litt, satsa på store avlinger og få kostnader på den Ellvis-en. Så viste det seg at det ble mye sopp og drit på den i sommer, så jeg har egentlig sprøyta den mer enn mathveten. Det ble nok feil, men det som er gjort er gjort, det gidder jeg ikke bekymre meg for.

Den samme strategien har Hans Jørgen når det gjelder innhøsting. Det er godt med alt som er unnagjort.

– Vi kunne sikkert venta et par dager med å høste, sånn for vannprosenten sin del. Men værmeldinga sier at det ikke blir noe tørrere til helga, og jeg har tørke og da velger jeg å kjøre. Det kan godt hende at det er feil, men jeg har aldri angra på at jeg har høsta. Selv om det kanskje blir bedre vær etterpå. Jeg gidder ikke bruke tid eller bekymre meg for ting som er gjort.

Parkerte plogen i fjor

I måten å etablere kornet velger han det tradisjonelle, nemlig plogen, med unntak fra i fjor da det var så tørt.

– Jeg har en tung skålharv som vi kjørte med til alt høstkornet. Ellers er det plogen som gjelder for min del. Og jeg er så gammeldags at jeg høstpløyer det meste og. Det fungerer best på denne jorda. Det gir best avlinger, og det er enklere om våren. Men den skålharva, den fungerer innimellom.

I år når det på flere jorder har blitt litt legde, vurderer han å kjører over med harva, så han får pløyd på en ordentlig måte. Ellers harver han etter behov, eksempelvis harves det ingenting til høstkorn. Der kjøres såmaskina rett i pløgsla.

Henter inspirasjon og råd

Årets vekster har alle blitt ugrassprøytet, og all hveten er obligatorisk å soppsprøyte.

– I Creator-en har vi bare kjørt en gang faktisk, for den har vært veldig ren og fin. Ellvis-en har vi kjørt to ganger. Bygget sprøyter jeg en gang i sesongen. Som regel mot sopp, og ugras kjører jeg konsekvent. Rugen har vi kun ugrassprøyta og stråforkorta. Ikke brukt noe soppmiddel.

Hans Jørgen er med i grupperådgiving hos NLR Viken, et tilbud han setter stor pris på.

– Vi får mye gode råd. Så kan du selvsagt velge om du vil følge dem eller ikke, men det pleier å fungere bra og høre på de lærde, smiler kornbonden.

God økonomi grunnleggende

Som oppvokst på gård mener han det sa seg litt selv, at han skulle bli bonde. Og variasjonene i hverdagen, det er en av tingene han finner inspirasjon fra.

– Gleden av å jobbe med matproduksjon og avle korn. Det er oppturer og det er nedturer. Det er inspirerende alt du holder på med, egentlig. Selvfølgelig må vi tjene penger på dette, det er det som er «drivet». Det er behov for det greiene vi holder på med, det er jo ikke noe overproduksjon av korn. Så det er inspirerende. Og en vet at folk trenger det, selv om folk kanskje ikke gir uttrykk for det, så er det jo et behov, poengterer Hans Jørgen, før han avbryter:

– Nå må jeg konsentrere meg litt her, det var mye legde her.

Åssen synes du maskin er å kjøre, og plukke legde som nå?

– Det går tålig greit. Når det mye legde så savner en kanskje det gamle 12 fots skjærebordet, sier han med et smil.

– Men vi skal ikke ha så mye legde, det har blitt litt mye i år. Kornet er nok usedvanlig tungt i toppen i år, også tror jeg det at stråforkortingsmidlene har ikke hatt den effekten vi ønska. Det har vært passe av vått og tørt, god vekst gjennom hele sesongen.

Verdt å skryte av

En annen faktor som også fort kan gi legde, er bruken av husdyrgjødsel.

– Jeg har litt kyllingproduksjon, men bruker bare litt på det arealet vi er nå. Ikke på noe av det andre. En ser jo at det har lett for å bli litt legde der du har kjørt litt møkk, erfarer Hans Jørgen, som i år har endt opp med følgende nitrogenmengder.

– Det her ligger vel på 21-22 kilo tenker jeg. Litt mindre på Ellvis-en for den skulle ikke bli mat. Bygget ligger vel på 14-15 kilo N. Høstbygget var litt høyere, og rugen ligger på 15,5.

Ble du fornøyd med høstbygget?

– Ja, jeg får skryte litt av det, for det ble 840 kilo. Det er jeg veldig fornøyd med, fastslår Hans Jørgen, som tidligere har ligget på 600-700 kilo de gangene han har dyrket høstbygg tidligere.

– Det er moro! Det er jo det vi higer etter, store avlinger! Det er det som betaler det greiene her, smiler treskersjåføren.

CLAAS traktor og tresker

Apropos investeringer har Hans Jørgen valgt samme merke på både traktor og tresker.

– Tresker har jeg vokst opp med, det har liksom aldri vært noe alternativ med noe annet. Også har vi en forhandler som yter usedvanlig god service. Det gjelder traktor og, vil jeg påstå. Jeg har traktorer i andre farger og, men jeg behøver ikke vise dem fram til deg. Jeg er vokst opp med en helt annen farge enn de grønne, men jeg er vel mer opptatt av service på både traktor og tresker enn fargen. For meg er det viktig. Jeg er ingen mekaniker, så jeg er avhengig av noen som kan skru. Og vi har en bra CLAAS-forhandler her i distriktet, framhever LEXION-sjåføren.

– Du går ikke tilbake fra LEXION. Det er en god tresker! Denne er en 2009-modell, så det er ikke nytt dette utstyret mitt, men det fungerer bra.

Hva forbinder med navnet LEXION?

– Det er kvalitet, men jeg har som sagt ikke prøvd noe annet. Sånn som ståa er nå så er det god service fra Bergan, og at dem går bra, som gjør at jeg velger dissa maskinene. Det er lite galt, sjelden det stopper.

Jord som tåler mye vann

Bonden på Røren gård føler han er der han skal være, både på arealet og produksjon generelt.

– Jeg har ikke noe mål om å bli den største, jeg har mål om å tjene penger på det jeg holder på med. Det er bedre å drive godt det en holder på med. Hvis du ikke gjør det, så bør du ikke utvide arealer. En må prøve å gjøre det ordentlig, det en holder på med. Hvis en får til det så er det ikke hakkende gæli det vi holder på med.

Men det å gjenta år som i år, det gjør du gjerne?

– Det gjør vi gjerne, men det er vel ønsketekning. Bare vi unngår fjoråret, så er jeg fornøyd. Det ble litt kjedelig.

– Men jeg har litt tørr jord, så egentlig har jeg hatt bra avling mange år en del andre er misfornøyd. Når det regner litt mye, så er jeg i grunn fornøyd. Vi tåler nedbør. Jeg synes egentlig det har vært mange gode år, med unntak av fjoråret. Men jeg har kolleger litt innover i fylket her, som ikke er fullt så fornøyd når det blir mye nedbør som vi har hatt noen ganger.

Lettere å kjøpe maskiner

Hvis Hans Jørgen skal prioritere hva som er viktig for sin produksjon, er det særlig grøfting han trekker fram.

– Jeg skal grøfte noe i år, og det tror jeg er god butikk.

Da er grunnlaget for høye avlinger lagt?

– Ja, jeg lærte av en, en gang. Du kan gjøre med mye med presisjonsutstyr og sånn, men det første du må gjøre er å grøfte. Så kan du begynne å tenke på maskiner og andre ting etterpå. Det er nok noe i det, tror jeg. Men det er mye lettere å kjøpe ny tresker, enn begynne å grøfte. Det er mye enklere, men vi må gjøre det og, smiler den fornøyde kornbonden.

ANDRE KUNDEREFERANSER:

CLAAS AVERO

AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing

CLAAS TUCANO

TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv

CLAAS LEXION

LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS

Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:

Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130