Gårdsbestyrer Egil Samnøy rapporterer om «utrolig bra» åkre på Jarlsberg Hovedgård.

14. august 2019

Gårdsbestyrer Egil Samnøy har nå vært i sin stilling på Jarlsberg Hovedgård i 31 år, men synes fortsatt det er like spennende å drive planteproduksjon.

– Årene flyr, det er helt sikkert. Men det skjer jo en utvikling i landbruket, så en driver ikke med det samme. Å være med på den reisen der, det er spennende, smiler Egil fra treskersetet.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Tipper over 500 kilo

Vi benytter anledningen til å lage en høstereportasje mens Egil og gjengen på Jarlsberg høster høstraps av sorten Explicit.

– Den ble sådd ganske tidlig, så plantene var store i fjor høst. Vi var litt bekymra for det, men det har gått stort sett bra. Dette her er sannsynligvis noe av det beste vi har hatt, tror jeg. Litt skummelt er det å tippe på avling, men det blir bra i hvert fall.

Et anslag, får vi det?                                                                                                                  

– Jeg tror det blir 500 kilo pluss, smiler gårdsbestyreren.

I underkant av 20 kilo N

Med tillegg for å levere rapsen til Norsk Matraps, som produserer rapsoljen Odelia, blir det god butikk ut av den frodige åkeren.

– I fjor høst var det jo veldig spesielle forhold på grunn av tørken og dårlig avlinger. Så i fjor høst pløyde vi faktisk ingen ting. Dette ble faktisk direktesådd med Horsch Pronto. Det vil si, den har jo da jordarbeidene skåler. Så den gikk maks på med skålene, men ikke noen forutgående behandling. Så sådde vi tynt, vi sådde vel 250 gram på målet. Også ble det gjødsla med 6 kilo N fullgjødsel, forteller Egil.

I våres ble åkeren gjødsla to ganger, men begge ganger litt forsiktig fordi biomassen var så stor.

– Jeg husker ikke helt i hodet hvor mye den har fått, men tror det er under 20 kilo totalt. Men det kan se ut som det var nok.

Justerer planene underveis

Åkeren har også blitt sprøyta, blant annet mot ugras med Matrigon.

– Da gjør jeg det alltid sånn at jeg sprøyter litt mer i kantene og litt mindre inne i åkeren. Og i år har det blitt veldig rent og pent. Så det er utrolig artig.

I fjor høst ble det i tillegg sprøyta mot spillform og grasugras.

– Det også var veldig vellykka, fordi spillkornet etter bygget virka nesten som en dekkvekst. Det holdt liksom ugraset unna. Så det var vel mer eller mindre tilfeldig, men det fungerte i hvert fall.

Dette er nærmest suksessoppskrifta på god høstrapsavling det da?

– Ja, men ingen år er like. Så du må ha en plan, så må du justere deg inn underveis. Det er det man gjør.

Is i magen

For mange kan det være utfordrende å avgjøre når rapsen skal treskes. Noen svir den ned, noen har utfordringer med at den er grønn i bunn og drysser på toppen.

– Jeg har lært meg det at man skal vente lengst mulig, for å få med seg mest mulig frø. Når man er ung og ivrig, har man en tendens til å starte litt tidlig, og da går man glipp av en god del av avlinga. Så det bør liksom stå og bli godt moden. Den tåler å stå en stund, den drysser egentlig ikke så fort. Og i år ble det sånn at regnet har hindra oss å komme ut før, og nå når det tørka opp, så var det klart. Så den her er jo godt moden. Det ser vi på vannprosenten, den ligger på 11-12 prosent. Det er helt greit, vurderer Egil.

– Alt ser utrolig bra ut

Logistikken videre fra jordet, der de konsekvent kjører «flyvende tømming», er å kjøre avlinga på tørka.

– Vi har ei plantørke, og det er helt optimalt til det her. Rapsen blir fortløpende lagt inn på plantørke. Litt avhengig av om vi har bruk for tørka til andre ting, så lagrer vi i forskjellige høyder. I år har vi lagt inn rapsen på bare en meter. Og da tørker vi det ganske kjapt ned, vil jeg tro. Vi setter på noe tilskuddsvarme også, så vi kan kjøre døgnkontinuerlig etter hvert. Så jeg vil tro at i løpet av 10-12 dager, så har vi tørka det ned.

Åssen ser det ut ellers i år?

– Det ser jo veldig bra ut! I år har vi bare raps og hvete, det vil si vi har både høsthvete og vårhvete. Alt ser jo utrolig bra ut, så det blir veldig spennende å se hva det faktisk blir.

Vil ikke ha større traktorer

På Jarlsberg dyrkes det mye høsthvete, men de er samtidig opptatt av vekstskifte.

– Høstraps er en del av det, og så satser vi på åkerbønner og eventuelt noen erter i konserves. Men ellers er det jo høsthvete som er ryggraden i systemet. Det blir nok mye høsthvete i år og, men ikke så mye i 2020 som det var i 2019.

Den ærverdige gården som ligger rett utenfor Tønsberg er en ren planteavlsgård, med 3 700 dekar dyrka mark.

– Vi dyrker det som kan treskes, pleier jeg å si. Vi forsøker å gjøre det enkelt og effektivt. Har samme sorter på store blokker, eller store sammenhengende områder, så det er enkelt logistikkmessig. Og da går det som sagt i høsthvete og vekselsvekster i from av høstraps, åkerbønner og erter til konserves. Grasfrø har vi også hatt, men det er vanskelig å få store nok kontrakter til at det er noe særlig interessant. Relativt enkelt og greit, summerer gårdsbestyreren.

Du nevnte innledningsvis at du har vært her i 31 år. Du har opplevd mye utvikling?

– Ja, for så vidt. Det har jo skjedd mye, men man er jo spent på hva som skjer framover. Og jeg tenker maskinene skal ikke bli større. Vi er ikke størst på traktorer, og jeg liker ikke de aller største traktorene. Så vi kommer sannsynligvis ikke til å kjøpe noen av de der. Jeg tenker at maskinene må bli smartere, kanskje gjøre flere ting samtidig. Så har du dette med roboter og mange spennende ting. Det har skjedd veldig mye på teknologisiden de siste 30 årene, og det har vært artig å være med på det, fastslår Egil.

LEXION nummer to

LEXION-treskeren de kjører er et eksempel, men en ting har treskeren til felles med sine forgjengere på Jarlsberg. Den er av merket CLAAS.

– Ja, det er litt interessant. Jeg kom jo hit i 1988, da kjørte vi to DOMINATOR-typer. 12-13 fot. Og så erstatta vi de to med en LEXION i 1997. Egentlig har det ikke skjedd så mye med LEXION siden den gang, i hvert fall ikke basismaskinen, men det er en del ting som er gjort så kapasiteten er økt. Og vi kjøpte den gangen en ristertresker. Den byttet vi ut med en brukt LEXION 480 i 2004-2005. Det er en hybridtresker, som denne som vi kjøpte i 2009. Men det er forså vidt mye likt. Det er noen små finesser som gjør at kapasiteten har økt en del, erfarer CLAAS-sjåføren.

– Det blir spennende å se nå på neste generasjon LEXION. Det kommer jo noe nytt.  Den ser jo veldig lik ut på utsiden, men det er visstnok mye nytt på innsiden. Så det kan bli spennende!

Service er tungen på vektskåla

Som andre LEXION-sjåfører vi har intervjuet i høst, får også Egil spørsmålet om hva han forbinder med navnet LEXION.

– LEXION-treskerne, det er det største og beste du får fra CLAAS. Det er ordentlige saker!

Nå har dere kjørt CLAAS i mange år, men hva er årsaken til dere har valgt CLAAS?

– CLAAS er jo bra maskiner, det er ikke noe tvil om det. Men det finnes også mange andre – jeg bør ikke ramse opp det, men det som nok har vært tungen på vektskålen har rett og slett vært servicen og det apparatet du har bak deg når det skjer noe. Det er klart, det er vanvittig viktig!

– Der har vi vært veldig heldige med Bergan Maskinsalg. De har stått på, hjulpet oss alltid. Der har vi en trygghet. Hvis det er noe som «står på», så vet vi at dem er der. Det fungerer.

En god bunnlinje inspirerer

Driftslederstillingen er variert, og Egil veksler mellom mange arbeidsoppgaver.

– Jeg har en slags kombinert oppgave. Å drifte jordbruket, som i sommermånedene gir seg litt selv. Da er det bare å ta imot oppgavene på løpende bånd. Også har jeg flinke folk rundt meg, som utfører godt landbrukshåndverk. Men jeg har også en rolle som økonomi og administrasjonsansvarlig. Så jeg fører regnskaper, driver med utbetaling av lønn, lager budsjetter og rapporteringer og analyser og så videre. Det er en fin kombinasjon, fastslår Egil.

Og hvor henter du inspirasjon?

– Det som inspirerer meg til syvende og sist, det er faktisk å kunne tjene penger. Selvfølgelig er det artig å drive landbruk, men hvis vi ikke hadde tjent penger, så hadde det ikke vært noe gøy for meg. Så det er en inspirasjon, og få til en drift som gir best mulig resultat på bunnlinjen. Det er drivkraften min.

Og det må vi vel si lykkes når du ser avlinger som nå?

– Ja. Det er klart at Jarlsberg Hovedgård er ikke en typisk norsk bedrift. Så vi er litt heldige sånn, det skjønner alle. Men den muligheten har man jo fått, så da må man jo ta vare på den og gjøre det beste ut av det. Det er en artig oppgave!

Gjøre tingene på sin egen måte

I dag er det Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg som eier hovedgården. Hans forgjenger, Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, uttalte i 1812 at Jarlsberg Hovedgård skal mønsterbruk til nytte for resten av landet.

– Ja, man gjør jo så godt man kan. Akkurat det går jeg ikke og tenker på hver dag, faktisk. Jeg tenker minst mulig på sånne ting. Forsøker å løse oppgavene uansett. Men må gå sin egen vei, og løse ting på sin måte. Og selvfølgelig med hjelp fra rådgiving og medarbeidere, vi er jo et bra team. Men det å prøve og kopiere etter eller annet, eller noe sånt, det er ikke noe vits. Man må finne ut av det på sin egen måte, smiler en godt fornøyd gårdsbestyrer.

ANDRE KUNDEREFERANSER:

CLAAS AVERO

AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing

CLAAS TUCANO

TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv

CLAAS LEXION

LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 530 – Hans Jørgen O. Røren
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 580 TERRA TRAC – Jarlsberg Hovedgård
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS

Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:

Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130