Kornbonden fra Fredrikstad eier landets første LEXION 460, den tredje treskeren han har med 7,5 meters skjærebord.

Sandem gård, Fredrikstad i Østfold

– Jeg tror neppe jeg hadde kjøpt den om den hadde stått et annet sted enn på Jarlsberg. Begrunnelsen var at de hadde råd til å holde maskinene vedlike, og det så en på den da jeg overtok den, fastslår Jens Martin Solberg, eier nummer to av en CLAAS LEXION 460.

Hjulbytte

Da treskeren kom til Norge var den en av fire LEXION-er i debutsesongen 1997. På Jarlsberg tjenestegjorde den fram til 2003, men da de oppgraderte til storebror LEXION 480, ble 460’n tatt med på returtransporten og levert på Sandem gård, rett ved Glomma.

– Det var litt styr rundt transporten, for hjula skulle byttes i mellom treskerne før transportøren kunne returnere, erindrer Jens Martin.

Har drevet mye jord i mange år

74-åringen startet sin yrkeskarriere innen landbruket da han fikk forpakte nabogården til Sandem i 1966. Faren Johan Solberg hadde kommet til Sandem i 1945, og fungerte i stillingen som driftsleder. Først for familien Kiær som eide Torp Brug, deretter for Borregaard etter at de overtok den tradisjonsrike Glomma-bedriften. I 1983 fikk Johan Solberg tilbud om å kjøpe Sandem. Det ville han ikke, men foreslo derimot at Borregaard skulle høre med sønnen. Jens Martin var allerede da en erfaren kornbonde, og slo til på tilbudet.

– Kort tid etter at han startet som bonde var han heldig og fikk tilbud fra naboer i Fredrikstad i sør til Krogstad i nord, som ville leie bort jorda si. Så den jorda han driver i dag, snaut 1 200 mål, den har han drevet gjennom 50 år, forteller den erfarne bonden.

Skryter av CF Maskin

Sandem ligger sentrumsnært med 3 000 mennesker boende innenfor en kilometers omkrets. Utfordringene for å drive moderne gårdsdrift har vært flere opp igjennom årene. Hele tre ganger har gårdens arealer blitt tatt ut og satt inn på kommuneplanen.

– Både bolig- og industrifelt er skilt ut fra Sandem, som i dag er på 230 mål dyrka mark, forteller Jens Martin.

Når vi er på reportasjebesøk i starten av august har han høstet 100 mål med bygg og 150 mål med høsthvete. Den etterhvert aldrende CLAAS-treskeren står med skjærebordet frakoblet, etter at den har blitt flyttet mellom skiftende. På utseende kan en se at den har noen skavanker, men store havarier utenom en steinkjøring, har de vært skånet for.

– Jeg hadde ikke kjørt CLAAS om det ikke hadde vært for CF Maskin i Skiptvet. De har reimer og deler og det meste av alt du trenger på lager. Ståtida vår blir veldig dyr, for jordbruket har blitt den tapende part når en har fullt av biler i drift, forteller Jens Martin, som i enkeltpersonforetaket sitt har 10 lastebiler og 14 ansatte.

Eksport til Litauen

Korndyrkeren har hatt mange treskere oppigjennom tiden, blant annet hadde han på et tidspunkt to MF 520. Jens Martin hadde nemlig startet sin karriere som mekaniker hos Eikmaskin, og kjente godt til disse treskerne. De to 520-ene ble senere erstattet med en stor Ferguson 40 med 25 fots skjærebord, men allerede etter en sesong ble MF-en bytta i en IH 1460 Axial-Flow til Sandem.

– Den treskeren kjørte jeg med i 21 sesonger. Til sist var den veldig sliten etter å ha gått mye i mange år, så jeg fant ut at jeg måtte finne på noe annet. Kommunen ville ta jorda mi, så noe nytt ville jeg ikke kjøpe når alt var så usikkert. Men noe måtte jeg jo ha å kjøre med. PÅ det tidspunktet kom treskeren fra Jarlsberg i avisa. Da ble det handel! I 2006 eksporterte jeg den gamle Axial-Flow-en til Litauen.

Lite ståtid

Prisen å betale for det som var Norges største tresker da den kom til landet i 1997, var 730 000,-. På Jarlsberg hadde den gått med 1050-hjul, men da de tok inn en brukt LEXION 480 fra Sverige ble hjulene byttet om så 460’n fikk 850-hjulene fra den, før den ble tatt med på returlasset til Fredrikstad.

– Jeg mener det må ha vært i juli 2003, sier Jens Martin.

Nå har treskeren passert 2 500 timer, og eierskapet mener han har vært veldig bra.

– Ja, jeg har kosta på noe. Det har jeg gjort. Men så har den gått noen timer også. Stort sett har det bare dreid seg om slitedeler, en tømmeskrue som var utstlitt, et uhell med steinkjøring og noe påkjøring. Men i sum har det har vært lite ståtid, summerer Jens Martin.

Treskeren beskriver han som fin å kjøre, og selv om han har prøvd nyere treskere, mener han forskjellen er liten.

– Denne treskeren har alt en ny har i dag. Avlingsregistrator, GPS – ja, den har alt! Det er ikke mange treskere i Norge som har alt denne har, mener CLAAS-eieren.

Presisjonsjordbruk

Når vi i 2019 hører GPS tenker man raskt på autostyring av maskinen, men det er altså ikke det det er snakk om.

– I CEBIS-terminalen tegnes det opp et kart basert på koordinatene jeg har kjørt. På den måten kan jeg hente ut avlingskart. Dette kjørte de med på Jarlsberg, og jeg har fortsatt med det etter at jeg kjøpte meg tilgang til et program fra CLAAS. Nå har jeg med meg en bærbar datamaskin i treskeren, så får jeg alt av info ut på den. Alternativet er en utskrift over høstedata, men da får jeg ikke med kartet, forklarer Jens Martin.

Han har brukt kartene til blant annet å sammenligne tørr, levert vare mot det han har tresker rått, samt vurdere og kartlegge variasjoner i åkeren.

– Vi får mer kontroll på avlinga. Når man sitter og kjører, hvor har man 900 kilo eller er det 600 kilo? Og hvorfor er variasjonene der? Det er viktig å vite, så en bedre kan treffe tiltak. Er det mangel på kalk, for dårlig drenering? Årsakene kan være flere, men vi har brukt mye tid på kalking de siste årene. Jeg kjøpte 1 000 tonn med kalk, for enkelte steder har vi hatt for lav pH og der har vi supplert. Utfordringa vår er derimot at vi flere steder har for høy pH, delvis av historiske årsaker. Et restprodukt fra industrien her på Torp Brug var nemlig brent kalkstein, og det kan virke som dem bare har kjørt i hengerlass og tippa på jordene. For høy pH fører til blant annet manganmandel, så oppigjennom hele 80-tallet tilførte vi mangan, så vi fikk det opp på normalnivåer. Først nå er vi på normale mengder, med en pH rundt 6,5. Det er nok til korn, for ved høyere verdier blir det fort mangelsykdommer, mener Jens Martin, som har tatt mange jordprøver gjennom årenes løp.

Starter å treske tidlig

Når det gjelder jordbruket har han for øvrig drevet pløyefritt i 20 år, før han måtte finne fram plogen og benyttet den i 5-6 år.

– Nå har vi kutta ut plogen igjen, så får vi se hvordan det går, smiler kornprodusenten.

Han har hatt som mål i alle år at kornet har en vannprosent under 25. Da tresker han.

– Det er mye lettere å treske korn i august med det vanninnholdet, enn å vente til september for å gjøre det samme. Da er det mye mer luftfuktighet og kortere dager, fastslår Jens Martin, som har både tørke og lager sjøl.

LES OGSÅ: Da LEXION kom til Norge