Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

Ta et (spade)tak for bedre jordhelse

Denne artikkelen stod på trykk i AgroNytt HORSCH-spesial 2020. Les hele magasinet digitalt i bunn av artikkelen.

Jordhelse og biologisk jordforbedring med fangvekster har fått en ny vår. Hvordan fangvekstene virker på dyrkningssystemet og etterfølgende grøder gjør dem interessante for oss, spesielt i et jordhelseperspektiv. Og jordhelse, det blir stadig flere opptatt av.

Tekst: Else Villadsen, Rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Øst | [email protected]
Foto: Else Villadsen / Espen Syljuåsen

Hva er jordhelse? Se for deg en krakk med tre bein. Hvert bein er like viktig, men det er balansen mellom de tre beina som gjør at krakken er stabil. Hvis du tenker deg at hvert enkelt bein representerer ulike bestanddeler i jorda kan krakken symbolisere jordhelse. Ett bein står for de kjemiske egenskapene som mineralsk opphav og pH, mens det andre beinet representerer de biologiske egenskapene som innhold av organisk materiale, mikroorganismer og meitemark. Det siste beinet står for fysiske egenskaper, luftutveksling, dreneringsevne og aggregering. Ved å sette alle de ulike egenskapene i sammenheng kan planteproduktiviteten opprettholdes samtidig som jorda ivaretar sin kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Jordhelsebegrepet omfatter dermed også muligheten for påvirkning gjennom driftspraksis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HUSK SPADEN: Med et spadetak kan du finne ut masse om jordhelsesituasjonen til jorda di.

Skal vi arbeide for å forbedre jordhelsa må vi forstå helheten og samspillet mellom de enkelte faktorene, og legge til rette gjennom et helhetlig driftssystem. Noe er etablert og kjent kunnskap, men fortsatt har vi mye å lære. Funksjonene og betydningen til de ulike mikroorganismene er et eksempel der vi foreløpig vet svært lite.

Hvorfor bry oss om jordhelse?

Fordi vi ser at moldinnholdet i jorda har gått betydelig ned, og er stadig synkende. Avlingsfremgangen stagnerer, og viser i flere tilfeller at gapet mellom potensiale og hva som faktisk tas ut i avlinger er stort. Noen opplever økt behov for innsatsmidler uten å ta ut tilsvarende avlinger. Forskjellene i avlingsnivå varierer kraftig mellom årene. Jordpakking er blitt et utbredt problem, og lystgassutslipp er et av landbrukets store klimagassutslipp. Hva nå om vi kan endre denne negative spiralen men fortsatt høste gode avlinger ved å fokusere mer på hva som er bra for produksjonsgrunnlaget vårt, matjorda.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HELÅRS PLANTEDEKKE: NLR-rådgiver Maren Holthe undersøker en jordklump med ulike fangvekster.

Beste praksis

Det er flere meninger om hvilken praksis som legger best til rette for god jordhelse. Likevel er det tre prinsipper som med bred enighet anses å gi god jordhelse:

  1. Minimere forstyrrelser av jorda (fysisk, kjemisk, biologisk)
  2. Maksimere plantedekket (størst mulig del av året)
  3. Maksimere plantemangfoldet (vekstskifte, fangvekster)

Prinsippene henger sammen, skal utfylle hverandre, og krever derfor et helhetlig system for drifta. Forbedringer i jordhelsa er størst dersom en implementerer prinsippene i størst mulig grad. Det vil for mange være praktisk utfordrende, kostbart og kompetansekrevende. Å prøve seg på noen enkelttiltak for å tilnærme seg prinsippene kan derfor være mer relevant for flere. Kanskje er det derfor interessen for å dyrke fangvekster øker i takt med engasjementet rundt jordhelse? Det er et enkelt tiltak å integrere, samtidig som flere kjapt opplever en jordforbedring.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FANGER INTERESSE: Fangvekster er i vinden og stadig flere søker kunnskap om dyrkingsmetode og -strategi. Her er NLR Øst på markvandring i et forsøksfelt hos Håkon Huseby i Ås.

Frøkatalogen er verktøykassa di

Fangvekstene kan dyrkes for ulike formål, og flere av vekstene vi bruker bidrar med flere egenskaper. Strukturforbedring, plantedekke eller forgrødeeffekt er noen av målsettingene de etableres for. Noen vekster har en evne til å raskt etablere en dominerende bestand mens andre vekster er tilpasset å spire der det allerede er andre planter, og de utvikler livskraftige planter selv med sterk konkurranse. Etableringsmetode og etableringstidspunkt er derfor avgjørende for artsvalget. Fangvekster som underkultur skal ikke gi kornet konkurranse og må velges med omhu slik at de de kun overtar bestanden etter kornet er høstet. Sådd rett før høsting må derimot fangvekstene etablere seg kjapt, og mer aggressive arter kan velges. Utvalget av vekster du kan velge i begrenser seg til hva frøforhandlerne tilbyr, og din egen kreativitet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Plantene er like så forskjellige under bakken som de er over. Noen har et tett rotsystem med mye rotmasse uten at de gror særlig dypt mens andre har mindre rotmasse men dypere rotvekst. I det øverste jordlaget er det derfor spesielt planter med høy rot-tetthet som har størst effekt på jordstrukturen. Samtidig skiller plantene ut ulike mengder og typer av roteksudat som gir energi til jordlivet. En kombinasjon av ulike planter og røtter gir et mangfold mikroorganismene setter pris på samtidig som det potensielt kan påvirke jordhelsa i et større jordvolum.

Ikke problemfritt

Det er få tiltak i jordbruket som har utelukkende positive effekter. Fangvekster har også sine utfordringer, og det anbefales derfor at en dyrker dette der en har bestemte formål for det. På samme måte som ugras kan underkulturen konkurrere med hovedkulturen. De kan også begrense mulighetene for mekanisk eller kjemisk ugrasbekjempelse. Det finnes ettervirkningseffekter fra plantevernmidlene du benytter i kornet. En skal huske på vekstfølge-sykdommene som kan holdes i live, og du må ha en plan for hvordan du skal håndtere planter som eventuelt overlever vinteren. Er du derimot forberedt på utfordringene, og håndterer dem på en god måte vil jorda di svare deg. Gjennom bedre jordhelse, som gjør krakken litt stødigere å sitte på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Start i det små

Har du funnet et egnet areal å prøve deg på? I Norsk Landbruksrådgivning har vi de siste årene arbeidet mye med utprøving av ulike arter, etableringsmetoder, etableringstidspunkter og vurdering av jordhelse. Ønsker du en diskusjonspartner til dine beslutninger kan du som medlem ta kontakt med oss. Ta kontakt med din lokale rådgivingsenhet eller se nlr.no for mer informasjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva er jordhelse?

En kort og konsis måte å definere hva jordhelse er, er Jordas kapasitet til å fungere som et levende økosystem. Med opprettholdt planteproduktivitet, god luftutveksling og vannhusholdning. Sunn jord opprettholder mikroorganismenes diversitet som bidrar til å kontrollere plantesykdommer, innsektsangrep, ugraspress og danner symbiotiske forhold med planterøttene. Gjennom samarbeidet resirkuleres essensielle næringsstoffer, jordstrukturen bedres gjennom aggregatdannelse som huser vann, næring og luft for å optimalt forbedre høstbare avlinger.

Fritt oversatt fra “Food and Agriculture Organization of the United Nations”, 2008

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vikker

Sommervikker er ettårige og utvintrer, mens vintervikke overvintrer. De har pålerøtter med siderøtter og kan fiksere nitrogen. Sommervikker etablerer seg kjapt, mens vintervikkene holder veksten i gang selv med lave temperaturer. Må høstsås.

Reddik

Korsblomstret ettårig vekst med pålerot. Fôrreddik har den kraftigste roten, men også oljereddik kan utvikle dype og store røtter. Kan fungere som jordløsner. Må høstsås.

Honningurt

Ettårig vekst som etablerer seg svært kjapt. Trives best med varm jord og kan produsere mye biomasse. Må høstsås.

Raigras

Ettårig, vinterettårig eller flerårig grasvekst. Har trevlerot som armerer jorda godt med spesielt god evne til å samle nitrogen. Kan produsere mye biomasse og de overvintrende har en lang vekstsesong. Kan vårsås (vinterettårig eller flerårig).

Hvitkløver

Flerårig nitrogenfikserende vekst. Utvikler seg langsomt, og er derfor egnet som vårsådd. Har lang vekstsesong og planterestene omdannes raskt.

Besøk Norsk Landbruksrådgiving sin hjemmeside her.
DSC00087
DSC00094
DSC00096
DSC00102
DSC00104
FANGER INTERESSE: Fangvekster er i vinden og stadig flere søker kunnskap om dyrkingsmetode og -strategi. Her er NLR Øst på markvandring i et forsøksfelt hos Håkon Huseby i Ås.
HUSK SPADEN: Med et spadetak kan du finne ut masse om jordhelsesituasjonen til jorda di.
DSC00118
HELÅRS PLANTEDEKKE: NLR-rådgiver Maren Holthe undersøker en jordklump med ulike fangvekster.
cof
Hvitkløver (002)
Raigras (002)
ptr
rhdr
Fornye maskinparken?

Fornye maskinparken?

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Publisert: 21. mars 2023

HORSCH med egen servicetekniker i Norge

David Larsen går fra CF Maskin til HORSCH.
Les mer

Publisert: 14. mars 2023

Grønn nysatsning hos Traktorservice

Inviterer til nyåpning som Norwegian Agro-forhandler 21. og 23. mars.
Les mer

Publisert: 14. mars 2023

Velkommen til årets vårdager

Se vårens aktivitetsoversikt hos landets Norwegian Agro-forhandlere.
Les mer

Publisert: 14. mars 2023

Skifter namn til Autagro Årdal og Autagro Møgedal

Årdal Landbruk og Møgedal Mek. Verkstad gjekk saman i 2020 for å stå sterkare i ein stadig tøffare marknad. No samlar dei seg også under nytt namn og profil.
Les mer

Publisert: 3. mars 2023

Hver tredje såmaskin selges av Norwegian Agro

Gjør suksess med markedets bredeste sortiment av såmaskiner.
Les mer

Publisert: 28. februar 2023

Tjue år med CLAAS traktorer fra Le Mans

Følg historien fra oppkjøpet av Renault i 2003 til dagens portefølje fra 75 til 530 hk.
Les mer

Publisert: 27. februar 2023

En lysegrønn start på treskeråret

Nær 60 prosents markedsandel til CLAAS i et svakt treskermarked.
Les mer

Publisert: 23. februar 2023

Rauch til Norwegian Agro

Godt etablerte Rauch forsetter sin satsing i det norske markedet med Norwegian Agro som importør og nasjonalt forhandlernett i Norge.
Les mer

Publisert: 28. oktober 2022

Michael Horsch om klimaendringene: – Bøndene i Norden er vinnerne

Høyere temperaturer vil gi større muligheter for nordisk planteproduksjon, mener grunnleggeren av HORSCH.
Les mer

Publisert: 19. oktober 2022

Nytt AgroNytt-magasin ute nå

Få AgroNytt nr. 2/2022 hos din lokale forhandler eller les digitalt her.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no