I gjennomsnitt anslår Carl Einar Isachsen at CLAAS-sprederiva gir han 10-15 prosentpoeng høyere tørrstoff. Det resulterer i bedre grovfôr, færre baller og mer lønnsom melkeproduksjon.

Hestmongården, Lurøy i Nordland, 19. juni 2019

På øya Hestmona, nord på Helgelandskysten, er det igjen tre gårder med melkeproduksjon. Til sammen produseres rundt en million liter, en fjerdedel av disse på Hestmongården som har vært Carl Einar Isachsens eie siden 1988.

– Jeg har en kamerat som er arkeolog, og han mener det har vært bosetting på gården her siden bronsealder. Men bosettinga på øya er eldre enn det, for det er historisk sett et sentralt område, men i dag en typisk utkant, forteller Carl Einar.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

400 dekar på 400 tonn

Til tross for utviklinga er det fortsatt et aktivt jordbruk, og nær sagt all dyrkbar mark, er dyrket.

– Det er det vi på en måte sitter igjen med her ute.

– Det fortrinnet vi har er at vi har relativt gunstige forhold for å drive landbruk. For min egen del leier vi ikke jord, vi har eget areal på det vi drifter. Men dette er også historisk sett vært en stor gård, forteller Carl Einar, som har et slåtteareal på 400 dekar, og tipper at det totalt på øya er det tredobbelte, 1 200 dekar.

Normalt høstetidspunkt, rundt begynnende skyting, er i tidsrommet rundt sankthans. I år var det litt tidligere, for da vi var på reportasjebesøk 18. juni var slåtten allerede godt i gang.

– Det er veldig mye snakk om klima, men det jeg har lagt merke til er at det har vært litt mer nedbør, jevnt over. Og det er jeg veldig glad for, for vårtørke er for vanlig her. Vi har stort sett sandjordsareal og foretrekker gjerne å få mer enn mindre enn normalnedbør, smiler CLAAS-eieren, som opplyser at det om lag faller cirka 800 millimeter på Hestmona, mindre enn inne ved kysten, men samtidig mer enn på de ytterste øyene der det kun er snakk om 600-700 millimeter.

Milde vintre

Carl Einar har en bakgrunn fra landbruksrådgivinga, og snakker ivrig om både fôrenhetskonsentrasjon og ulike grasarter.

– Jeg har selvfølgelig et mål om at fôrenhetskonsentrasjonen skal være bra, men å tallfeste – det er veldig vanskelig. Den varierer fra år til år, men den bør ligge mellom 0,85 og 0,90. Det er alltid en balanse mellom forenhetskonsentrasjon og volum. Jeg mener det optimale for oss er å høste nå som timoteien har skutt. Det er timotei vi har som hovedgras, oppgir Nordlandsbonden, som i tillegg dyrker engsvingel, litt rapp og kløver i det han omtaler som standardblandinga.

Enga snus i snitt hvert åttende år, og selv om det ville vært fristende å redusert på dette, bidrar klimaet til at enga likevel holder seg godt i hevd.

– Vi snur for sjelden, men det vet jeg jo. Vi bør nok ned i cirka fem år, det tror jeg passer veldig godt her. Men samtidig er vi veldig sjelden plaga med overvintringsskader. Jeg har aldri sådd om areal på grunn av overvintringsskader.

– Vi har et skiftende vinterklima, men stort sett er det klimaet så mildt at det holder seg bart, og is-problematikk finnes nesten ikke.

10-15 prosentpoeng høyere tørrstoffandel

Før en fjøsutbygging for noen år tilbake med graset høstet med lessevogn og lagt i silo, men nå er det rundballer det går i. En CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP ble kjøpt inn fra AS Landmaskin, det samme ble en sprederive av typen VOLTO 800.

– Ikke minst for utstyret sin del er det viktig at du får en homogen streng. Det får du ikke om du ruller sammen tre strenger med rive. Også er det ikke noe tvil om at du oppnår ganske mye høyere og jevnere tørrstoffnivå. Det er litt vanskelig å si, men at du oppnår et gjennomsnitt som er 10-15 prosentpoeng høyere ved å bruke sprederive, innenfor samme tørketid, det er jeg rimelig sikker på.

Han har mangeårig erfaring med å kjøre CLAAS, og vektlegger blant annet at sprederiva er veldig lettkjørt, enkel og grei.

– Jeg mener at CLAAS er gode produkter, men synes det er veldig vanskelig å si at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre, for jeg har ikke prøvd det.

– Pressa har veldig stor kapasitet og den gir veldig fine baller, så vi er veldig fornøyd. Men jeg kunne ønska den var noe høyere under. På sandjorda er det ingen problem, det eneste jordet vi har et problem er på myrstykket hvor jorda er myk. Da kan du hvertfall ikke stoppe opp, da siger du ned.

Færre baller med godt fortørka gras

Selv om Carl Einar ikke har prøvd et annet merke, er han derimot ikke i tvil om at CLAAS-pressa hevder seg godt når det gjelder å få mye fôr presset i hver ball.

– Det ser jeg, for jeg har kjøpt noe fôr i år. Og med litt bløtt fôr med en litt myk presse, så er det ingenting i dem. Det er veldig vanskelig å si hvor mye mer en har i gjennomsnittsballen, men det er hvertfall så mye at det har stor betydning for det totale balletallet. Og det har betydning for kvaliteten, framhever UNIWRAP-eieren.

– Presser du ordentlig, får brukbar fortørk og pakker de godt, så har du gode baller som er solide. Det er helt sikkert!

Gjennomsnittet som teller

Tidsforbruket for å få graset i hus anslår Carl Einar til cirka 100 timer per slått, men av dette er cirka en tredjedel den effektive pressetida.

– Pressa hadde gått drøyt 30 timer, og da hadde vi pressa cirka 1 000 baller. Noen-og-tredve baller i snitt per kjørte time.

Og det kan du være fornøyd med?

– Ja, det er de som påstår presser betydelig mer, men jeg tror ikke det er så mange som har det snittet. Det som betyr noe, er ikke om du klarer å trykke gjennom 50 baller på en time, men at du klarer å operere med det balletallet i snitt over tid. Det er det som teller.

Høstekapasiteten oppnår de selv om de ikke føler de kjører spesielt hardt.

– Men det forutsetter at du har ranka strenger, og jeg vil jo si at det langt på vei forutsetter at du har spredd det, og så ranka strenger.

Bonus om noen vil drive videre

Carl Einar har en sønn som er interessert i gårdsdrifta, og som har utrykt at han kan være interessert i å overta. Likevel er dette ingenting Carl Einar har forutsatt, han har drevet og lagt opp drifta på sin måte.

– For min egen del så har jeg drevet gård fordi jeg har hatt interesse av det. Det er bonus hvis noen vil drive videre. Jeg har aldri forutsatt det, i forhold til måten jeg har drevet på. For jeg har både bygd og dyrka og holdt på hele tida, så lenge jeg har vært i drift. Også lenge før jeg overtok.

– Det er jo det at du ønsker å få ting til, som er viktig. Økonomi er bare bonus du får hvis du klarer å gjøre det riktig. Det er selvfølgelig hyggelig å ha positiv økonomi, men det får du hvis du ikke har det som mål, men at målet er kvalitet på det du gjør.

ANDRE CLAAS KUNDEREFERANSER:

CLAAS JAGUAR 950 – Kylstad og Kirkeby
CLAAS ROLLANT 375 UNIWRAP – Øystein Flaten
CLAAS traktorer og grasutstyr – Einar Meisfjord
CLAAS traktor og grasutstyr – Per-Håkon Dalen
CLAAS traktorer og grasutstyr – Yngve Herigstad
CLAAS traktorer og grasutstyr – Håvard Kirkhus og Siri Flaat
CLAAS grasutstyr – Hotvedt Maskindrift
CLAAS QUANTUM lessevogn – Familien Gjessing
CLAAS traktorer og grasutstyr – Ole Andreas Nordberg
CLAAS ARION 660 CMATIC – Carl Georg Tangen
CLAAS traktorer og grasutstyr – Lisa og Jonny Langåker
CLAAS AXION 850 CMATIC – Helge Skretting
CLAAS ARION 550 CMATIC – Morten Hande
CLAAS JAGUAR 940 – Grovfôrteam AS
CLAAS ARION 440 – Lina Kvålseth
CLAAS traktor og grasutstyr – Reidar Berge
CLAAS VARIANT 485 – Sandefjord Maskin
CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP – Sigmund Nerenget
CLAAS traktor og grasutstyr – Jaran Knive
CLAAS ARION 550 CMATIC – Jens Tolpinrud