Hopp til innhold
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Meny
  • Aktuelt
  • Kampanjer
  • Produktomtaler
  • Kundereferanser
    • CLAAS grashøsteutstyr
    • CLAAS traktor
    • CLAAS tresker
    • Horsch
    • Multiva
    • Lemken
    • Bogballe
    • Øvrige redskapsmerker
  • Kontakt oss
Søk
Lukk

Tørrere gras gir bedre melkeøkonomi

I gjennomsnitt anslår Carl Einar Isachsen at CLAAS-sprederiva gir han 10-15 prosentpoeng høyere tørrstoff. Det resulterer i bedre grovfôr, færre baller og mer lønnsom melkeproduksjon.

Hestmongården, Lurøy i Nordland, 19. juni 2019

På øya Hestmona, nord på Helgelandskysten, er det igjen tre gårder med melkeproduksjon. Til sammen produseres rundt en million liter, en fjerdedel av disse på Hestmongården som har vært Carl Einar Isachsens eie siden 1988.

– Jeg har en kamerat som er arkeolog, og han mener det har vært bosetting på gården her siden bronsealder. Men bosettinga på øya er eldre enn det, for det er historisk sett et sentralt område, men i dag en typisk utkant, forteller Carl Einar.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

400 dekar på 400 tonn

Til tross for utviklinga er det fortsatt et aktivt jordbruk, og nær sagt all dyrkbar mark, er dyrket.

– Det er det vi på en måte sitter igjen med her ute.

– Det fortrinnet vi har er at vi har relativt gunstige forhold for å drive landbruk. For min egen del leier vi ikke jord, vi har eget areal på det vi drifter. Men dette er også historisk sett vært en stor gård, forteller Carl Einar, som har et slåtteareal på 400 dekar, og tipper at det totalt på øya er det tredobbelte, 1 200 dekar.

Gården Hestmongården ligger på sørsiden av den karakteristiske øya, nord på Helgelandskysten.

Normalt høstetidspunkt, rundt begynnende skyting, er i tidsrommet rundt sankthans. I år var det litt tidligere, for da vi var på reportasjebesøk 18. juni var slåtten allerede godt i gang.

– Det er veldig mye snakk om klima, men det jeg har lagt merke til er at det har vært litt mer nedbør, jevnt over. Og det er jeg veldig glad for, for vårtørke er for vanlig her. Vi har stort sett sandjordsareal og foretrekker gjerne å få mer enn mindre enn normalnedbør, smiler CLAAS-eieren, som opplyser at det om lag faller cirka 800 millimeter på Hestmona, mindre enn inne ved kysten, men samtidig mer enn på de ytterste øyene der det kun er snakk om 600-700 millimeter.

Milde vintre

Carl Einar har en bakgrunn fra landbruksrådgivinga, og snakker ivrig om både fôrenhetskonsentrasjon og ulike grasarter.

– Jeg har selvfølgelig et mål om at fôrenhetskonsentrasjonen skal være bra, men å tallfeste – det er veldig vanskelig. Den varierer fra år til år, men den bør ligge mellom 0,85 og 0,90. Det er alltid en balanse mellom forenhetskonsentrasjon og volum. Jeg mener det optimale for oss er å høste nå som timoteien har skutt. Det er timotei vi har som hovedgras, oppgir Nordlandsbonden, som i tillegg dyrker engsvingel, litt rapp og kløver i det han omtaler som standardblandinga.

Carl Einar Isachsen foran sin CLAAS ARION 550 og CLAAS VOLTO 800.

Enga snus i snitt hvert åttende år, og selv om det ville vært fristende å redusert på dette, bidrar klimaet til at enga likevel holder seg godt i hevd.

– Vi snur for sjelden, men det vet jeg jo. Vi bør nok ned i cirka fem år, det tror jeg passer veldig godt her. Men samtidig er vi veldig sjelden plaga med overvintringsskader. Jeg har aldri sådd om areal på grunn av overvintringsskader.

– Vi har et skiftende vinterklima, men stort sett er det klimaet så mildt at det holder seg bart, og is-problematikk finnes nesten ikke.

10-15 prosentpoeng høyere tørrstoffandel

Før en fjøsutbygging for noen år tilbake med graset høstet med lessevogn og lagt i silo, men nå er det rundballer det går i. En CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP ble kjøpt inn fra AS Landmaskin, det samme ble en sprederive av typen VOLTO 800.

– Ikke minst for utstyret sin del er det viktig at du får en homogen streng. Det får du ikke om du ruller sammen tre strenger med rive. Også er det ikke noe tvil om at du oppnår ganske mye høyere og jevnere tørrstoffnivå. Det er litt vanskelig å si, men at du oppnår et gjennomsnitt som er 10-15 prosentpoeng høyere ved å bruke sprederive, innenfor samme tørketid, det er jeg rimelig sikker på.

CLAAS VOLTO 800 har MAX SPREAD spredeteknikk hvor graset spres i et bredt bilde for et luftig og jevnt resultat.

Han har mangeårig erfaring med å kjøre CLAAS, og vektlegger blant annet at sprederiva er veldig lettkjørt, enkel og grei.

– Jeg mener at CLAAS er gode produkter, men synes det er veldig vanskelig å si at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre, for jeg har ikke prøvd det.

– Pressa har veldig stor kapasitet og den gir veldig fine baller, så vi er veldig fornøyd. Men jeg kunne ønska den var noe høyere under. På sandjorda er det ingen problem, det eneste jordet vi har et problem er på myrstykket hvor jorda er myk. Da kan du hvertfall ikke stoppe opp, da siger du ned.

Færre baller med godt fortørka gras

Selv om Carl Einar ikke har prøvd et annet merke, er han derimot ikke i tvil om at CLAAS-pressa hevder seg godt når det gjelder å få mye fôr presset i hver ball.

– Det ser jeg, for jeg har kjøpt noe fôr i år. Og med litt bløtt fôr med en litt myk presse, så er det ingenting i dem. Det er veldig vanskelig å si hvor mye mer en har i gjennomsnittsballen, men det er hvertfall så mye at det har stor betydning for det totale balletallet. Og det har betydning for kvaliteten, framhever UNIWRAP-eieren.

– Presser du ordentlig, får brukbar fortørk og pakker de godt, så har du gode baller som er solide. Det er helt sikkert!

Gjennomsnittet som teller

Tidsforbruket for å få graset i hus anslår Carl Einar til cirka 100 timer per slått, men av dette er cirka en tredjedel den effektive pressetida.

– Pressa hadde gått drøyt 30 timer, og da hadde vi pressa cirka 1 000 baller. Noen-og-tredve baller i snitt per kjørte time.

Utsikt sørover fra Hestmona.

Og det kan du være fornøyd med?

– Ja, det er de som påstår presser betydelig mer, men jeg tror ikke det er så mange som har det snittet. Det som betyr noe, er ikke om du klarer å trykke gjennom 50 baller på en time, men at du klarer å operere med det balletallet i snitt over tid. Det er det som teller.

Høstekapasiteten oppnår de selv om de ikke føler de kjører spesielt hardt.

– Men det forutsetter at du har ranka strenger, og jeg vil jo si at det langt på vei forutsetter at du har spredd det, og så ranka strenger.

Bonus om noen vil drive videre

Carl Einar har en sønn som er interessert i gårdsdrifta, og som har utrykt at han kan være interessert i å overta. Likevel er dette ingenting Carl Einar har forutsatt, han har drevet og lagt opp drifta på sin måte.

– For min egen del så har jeg drevet gård fordi jeg har hatt interesse av det. Det er bonus hvis noen vil drive videre. Jeg har aldri forutsatt det, i forhold til måten jeg har drevet på. For jeg har både bygd og dyrka og holdt på hele tida, så lenge jeg har vært i drift. Også lenge før jeg overtok.

CLAAS VOLTO 800 i aksjon fra fugleperspektiv.

– Det er jo det at du ønsker å få ting til, som er viktig. Økonomi er bare bonus du får hvis du klarer å gjøre det riktig. Det er selvfølgelig hyggelig å ha positiv økonomi, men det får du hvis du ikke har det som mål, men at målet er kvalitet på det du gjør.

ANDRE CLAAS KUNDEREFERANSER:

CLAAS JAGUAR 950 – Kylstad og Kirkeby
CLAAS ROLLANT 375 UNIWRAP – Øystein Flaten
CLAAS traktorer og grasutstyr – Einar Meisfjord
CLAAS traktor og grasutstyr – Per-Håkon Dalen
CLAAS traktorer og grasutstyr – Yngve Herigstad

CLAAS traktorer og grasutstyr – Håvard Kirkhus og Siri Flaat
CLAAS grasutstyr – Hotvedt Maskindrift
CLAAS QUANTUM lessevogn – Familien Gjessing
CLAAS traktorer og grasutstyr – Ole Andreas Nordberg
CLAAS ARION 660 CMATIC – Carl Georg Tangen
CLAAS traktorer og grasutstyr – Lisa og Jonny Langåker
CLAAS AXION 850 CMATIC – Helge Skretting
CLAAS ARION 550 CMATIC – Morten Hande
CLAAS JAGUAR 940 – Grovfôrteam AS
CLAAS ARION 440 – Lina Kvålseth
CLAAS traktor og grasutstyr – Reidar Berge
CLAAS VARIANT 485 – Sandefjord Maskin
CLAAS ROLLANT 455 UNIWRAP – Sigmund Nerenget
CLAAS traktor og grasutstyr – Jaran Knive
CLAAS ARION 550 CMATIC – Jens Tolpinrud

Les mer om CLAAS sitt produktsortiment og finn brosjyrer her.
CLAAS VOLTO 800 i aksjon fra fugleperspektiv.
Gården Hestmongården ligger på sørsiden av den karakteristiske øya, nord på Helgelandskysten.
DSC08103
DSC08105
DSC08114
CLAAS VOLTO 800 har MAX SPREAD spredeteknikk hvor graset spres i et bredt bilde for et luftig og jevnt resultat.
DSC08126
DSC08127
Carl Einar Isachsen foran sin CLAAS ARION 550 og CLAAS VOLTO 800.
DSC08145
Utsikt sørover fra Hestmona.
vlcsnap-2019-07-18-16h02m45s678
Fornye maskinparken?

Fornye maskinparken?

Fyll ut skjemaet for å bli kontaktet av din nærmeste forhandler.

Få AgroNytt helt gratis!

Få ferske nyheter, inspirerende kundereportasjer og nyttige produktomtaler direkte i innboks! Abonner på AgroNytt helt gratis

Registrer din epostadresse her:

Intensiv grovfôrdyrking med trofast høstelinje

Ivan Magne Fossan høster fem slåtter til mjølkekua.
Les mer

Jo mindre jorder, jo mer egnet er den sjølgående sprøyta

Minne Gård er nå på sjølgående sprøyte nummer tre, og ser seg ikke tilbake til en slepemontert.
Les mer

Magnar sikter mot økte avlinger med hyppig fornying av enga

Etter råd fra NLR blir ikke enga mer enn tre sesonger gammel hos melkeprodusenten.
Les mer

Intensiv jordarbeiding for god gulrotvekst

Godt med løse jordmasser er essensielt i gulrotproduksjonen til Jæren Gulrot.
Les mer

Høster inspirasjon og erfaring på andre melkebruk, før han skal hjem og ta over drifta

Bli med på førsteslått hos Brian og sønnen Andreas Pelle, på Kleiva gård i Nærøysund.
Les mer

Dina viderefører prisvinnende gårdsdrift med utstrakt beitebruk

På øyer og holmer driver Dina Arnø med produksjon av melk og storfekjøtt.
Les mer

Godt grovfôr gir god bunnlinje for Øystein Dalen

Stort innslag av raigras og tidlig slått, omfattende maskinsamarbeid og godt kollegialt miljø er suksessoppskrifta for Namdalsbonden.
Les mer

Isak (20) ser ingen grunn til å vente, overtar hjemgården fra nyttår

Bli med på førsteslått hos Arne Ivar og Isak Ramstad på Strand gård i Namdalen.
Les mer

6 000 feilfrie timer i CLAAS AXION

Hør hvordan Paulsen Maskin summerer erfaringene med sin CLAAS AXION 870.
Les mer

Øy-kompanjonger med lang erfaring som snittekusker

Bli med til Mosterøy og opplev førsteslått i regi av Hodnefjell Maskinstasjon.
Les mer

Magne satser på leiesnitting i havgapet

Bli med på JAGUAR-debutantens første oppdrag på øya Sokn.
Les mer

– Om vi ikke har den beste økonomien, har vi det beste arbeidet

Foran nybygd robotfjøs og gård kjøpt på det åpne markedet er Torjus Hetland sterk i troen på norsk landbruk.
Les mer

Gravemaskinsjåfør på dagtid, snittersjåfør til kvelds

Hver sesong sitter Ole Morten Byberg 150 timer i snitteren for broren Bjørn Otto.
Les mer

Egil og familien bygger og dyrker om hverandre

Nye fjøs og nye dekar dyrka mark, virketrangen er stor på Oanes gård.
Les mer

Administratoren Herbjørn Kolstad

Gjennom 30 år har entreprenøren fra Namdalseid skapt arbeidsplasser og en stor, økologisk matproduksjon.
Les mer

Verdifull læring av ubehandlet åker

Fridtjov Skjerve høster nyttig lærdom om gjødsla og plantevernmidlenes virkning.
Les mer

Hele Stod-bygdas såmaskin

Hør Åsmund Ystad fortelle om Stod Maskinlags nye Multiva Cerex.
Les mer

Ny såteknikk for bedre vendeteigsavlinger

Les mer

– Fine høstkornåkre, det varmer hjertet mitt

Møt planteprodusent Ole Morten Hagen, fra Brandval i Kongsvinger.
Les mer

Norges største på sukkererter

500 dekar og 200 tonn – det er nøkkeltallene i produksjonen til Morten Fevang Johansen.
Les mer

Setter potet i rekordtørr jord: – Jeg har aldri opplevd det så heftig noen gang

Per Eivind Ellingsen har vært potetbonde siden 1989, og kan ikke huske en tørrere våronn – uten nevneverdig nedbør i sikte.
Les mer

En våronn hvor en har fått gjort ting til rett tid

Kjell Skuterud er fornøyd med grunnlaget som hittil er lagt for årets avlinger.
Les mer

Graving på dagtid, våronn til kvelds

Sander Auensen og faren Rune driver 700 dekar kornproduksjon, ved siden av at begge er engasjert i anleggsdrift.
Les mer

Høster årssikre avlinger i yterik Hedmarksjord

Bygg er «bankers» for Haakon Andreas Alm, som i år gjenintroduserer erter i vekstskifte.
Les mer
Hent flere

Om AgroNytt

AgroNytt er et kundemagasin fra Norwegian Agro Machinery, utgitt på både nett og papir. Ansvarlig redaktør for AgroNytt.no er Espen Syljuåsen.

[email protected]
www.norwegianagro.no