Hvilket grovfôr bestiller ditt fjøs?

I første episode av Grovfôrpodden fokuserer vi på «Fjøset bestiller», og at ulike dyregrupper har behov for forskjellig grovfôrkvalitet.

– Det er kjekkest når det stemmer, men det hender at teori og praksis ikke går helt hånd i hånd, sier Anja Våg Skjold med et smil.

Faglederen for fôring i TINE Rådgiving er første gjest i den nye serien Grovfôrpodden, hvor programlederne Harald Volden og Espen Syljuåsen har invitert ulike fagpersoner til å dele sin kunnskap.

– Når teori og praksis ikke går hånd i hånd blir jeg nysgjerrig, for hva er det som er årsaken til at det som man opplever i praksis ikke stemmer ut fra en teoretisk betraktning, spør Harald.

– Det fine med sånn vi jobber i TINE er at vi har fagledere som både er operative rådgivere og som har i oppgave å drive faglig opplæring, sparring og ta imot informasjon fra rådgiverapparatet. Så deler de informasjonen og erfaringer med oss som jobber på den teoretiske sida og vi får et godt samspill mellom fagfolka der målet rett og slett er å utvikle faget.

_{(Artikkelen fortsetter under videoen)}

Se første episode av Grovfôrpodden her, eller…

Lytt til Grovfôrpodden på Spotify her.

Hva slags grovfôrstrategi skal du legge opp til?

TINE Rådgiving jobber ut fra en proaktiv tilnærming, ved å se på behovet til besetningen og dyra og lage et grovfôr som er tilpasset målene i produksjonen.

– Vårt slagord er at «fjøset bestiller», og vår idé rundt det er – at man i stedet litt flåsete sagt må «ta det en får» – setter en tydelig ambisjon om å produsere det fôret som kua, kviga og oksen bestiller. Til å planlegge har vi et veldig spennende verktøy som heter TINE Produksjonsprognose, som kan hjelpe oss å lage de kvantitative vurderingene, forteller Harald.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

– Vi starter med en god forventningsavklaring hos bonden. «Hva ønsker du å produsere?» og «Hvor vil vi?». Det må ligge i bunn, så lager vi en melkeprognose. Hvordan skal vi klare å produsere disse tonna med melk, og på hvilke dyr skal vi gjøre det? Hvor mye kviger trenger vi, og få en oversikt over hele dyreflyten i besetningen. Da kan du også regne ut hvor mye fôr du trenger til de ulike dyregruppene, og det er det som blir bestillinga fra fjøset, forklarer Anja.

En bred vei basert på grovfôr

Ovenfor sine rådgivingskunder tegner Anja gjerne opp et bilde for å illustrere hvor viktig godt grovfôr er.

– Jo mer av energien kua klarer å hente ut av grovfôret i rasjonen, jo lettere er det å holde henne frisk. Så hvis du tenker det som en kjerrevei, og lager deg en bredere vei med godt grovfôr, da er det lettere å holde god fart og ha en høy produksjon. Får kua mye energi fra grovfôret sitt, trenger du heller ikke så høye kraftfôrmengder, og det er ikke så lett å havne i grøftekanten, poengterer faglederen.

_{(Artikkelen fortsetter under bildet)}

Hva fjøset bestiller kan riktignok variere mye fra gård til gård, noe som blir belyst fra mange vinkler gjennom episoden. Det er viktig å legge vekt på hva som er gårdens ressursgrunnlag både i form av bygningsmasse og arealer.

– Forutsetningene og produksjonsgrunnlaget er så vidt forskjellig, men basert på de erfaringene vi har så langt, er vi sikre på at setter du deg et mål om at du skal produsere den type kvalitet. Og man setter opp en struktur på det, så ser vi det at det er mulig å nå målene man setter seg. Samtidig er det slik at det ikke bestandig det går i henhold til planene og derfor er det viktig at en på forhånd har tenkt igjennom både plan B, C D og E, sier Anja.

Når grovfôret er høstet så er bare deler av jobben gjort. I denne episoden settes det også fokus på et godt management og hvor viktig optimalisering av fôringa er for å lykkes.

Temaer i episode 1 av Grovfôrpodden: