Matkvalitet til tross for rekordavling

«Kvalitet foran kvantitet» er mottoet for Øivind Aandstad når han dyrker Kuban høsthvete. I år ble det imidlertid både i pose og sekk.

Trøgstad, Østfold – 21. august 2019

Vi har reist til Trøgstad kommune, nord i Østfold, hvor nær en tredjedel av kommunen består av dyrka mark. Fra nyttår blir Trøgstad en del av den nye storkommunen Indre Østfold, som med sine 227 759 dekar overtar tronen som størst på landbruksareal her i landet. I Trøgstad møter vi Øivind og faren Tor Aandstad, som gjennom en årrekke har drevet stor planteproduksjon.

– Vi har 2 400 mål med korn og 100 mål med timotei. I tillegg har vi litt gras til fôringsokser, så vi driver totalt 2 700 mål, forteller Øivind, som føyer til at 600 dekar er eid.

– Resten leier vi. Vi har vært heldige og hatt langsiktige kontrakter, så det er bra, fastslår kornbonden.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Ingen hånd på rattet

Inne i treskerhytta sitter han og følger med på skjærebord, returskruen og spill-indikatorene, men noen hånd på rattet trenger han ikke lenger.

– Det er behagelig. De siste åra synes jeg det er et av de største framskrittene, både når det gjelder traktor og tresker. For du blir mye mindre sliten, og du får utnytta maskinene fullt ut. Så dert er jeg veldig fornøyd med, forteller Øivind.

Nok protein

Årets avlinger beskriver han med to ord: Veldig bra.

– Det har sett veldig bra ut lenge, og det er over all forventning så langt. Både på vårkorn og nå høsthvete. Så det er veldig moro, smiler treskersjåføren.

Med avlingsregistrator på treskeren kan han sitte å følge med på både avling og fuktighet, og tallene han ser i CEBIS skjermen imponerer.

– Ut i fra avlingsmåleren her, så ligger vi på over 1 000 kilo. 1 100 kilo her nå. Ferdig tørka må vi vel regne med godt over 900 kilo, kanskje enda mer. Det er nok en del næringsstoffer igjen fra fjoråret, for da ble det ikke brukt så mye, smiler treskersjåføren, som til tross for at avlinga er høy, også kan glede seg over at også kvaliteten er på plass.

– Vi har fått svar på noen prøver i dag, og det er litt over 13 prosent protein, 81,7 i hektoliter vekt og 233 i falltall. Det holder akkurat, men det spørs om den tåler det regnet som er meldt i morra og på fredag. Men vi får glede oss over det som er så langt.

24 kilo nitrogen

Høsthveteåkeren av sorten Kuban har han gjødslet med totalt 24 kilo nitrogen gjennom sesongen, noe han anser som moderat.

– Jeg er veldig fornøyd med Kuban, særlig med det den er så stråstiv. Den er fin å dyrke, med god overvintring og mange andre gode egenskaper.

Ellers, hvordan ser årets avlinger ser veldig bra ut.

– Vi treska noe seksradsbygg som vi sådde veldig tidlig, 16. april. Det ble veldig bra! Det treska vi for 14 dager siden. Også har en del toradsbygg som ser veldig bra ut. Og samme ser vårhveten. Jeg tror det blir et veldig bra år, jeg.

En av de fire første

At han nå sitter bak rattet på en CLAAS tresker er ingen tilfeldighet, for i likhet med faren Tor har det tyske merke vært foretrukket i flere kjøpssituasjoner.

– Den første CLAAS treskeren vi hadde var vel en DOMINATOR 58. Den kjøpte vel faren min i 1986 eller 1987. Også begynte den å bli litt liten, så da kjøpte vi et annet merke. Behøver ikke nevne navn, men det var ikke noe suksess. Vi hadde vel den en 3-4 år, også kjøpte vi CLAAS LEXION i 1997, forteller Øivind, som den gang var en av fire kunder som kjøpte ny LEXION i introduksjonsåret her i Norge.

– Så hadde vi den fram til 2004, da brant den dessverre. Da kjøpte vi LEXION 520 MONTANA, som vi har hatt helt fram til nå. Så kjøpte vi den her i fjor, og fikk den levert til fjoråret. Vi er veldig fornøyd med CLAAS, fastslår CLAAS eieren.

TELEMATICS og autostytring

Med tre LEXION kjøp på samvittigheten har han god bakgrunn for å vurdere og gi Harsewinkel-konstruksjonene en bedømmelse, noe han gjerne gjør i positiv retning.

– Jeg vil jo si det at når LEXION kom i 1997, da var det en tresker som var veldig forut for sin tid. Det er tross alt over 20 år siden.

Med mange års intervall mellom byttene har han god oversikt over hva som har skjedd av utvikling, og når det nå på ny skulle investeres, var MONTANA et valg han var bestemt på å gjenta.

– Da jeg skulle bytte tresker i 2004, spurte jeg en kollega med annet merke. Da sa han: «Hvis du først har hatt en bakketresker, så er det samme som å ha en traktor med firehjulstrekk, såp kjøper du en tohjulstrekker. Det var ikke noe tema å velge det bort for meg.

Den nye treskeren har som tidligere nevnt også mer teknologi, der iblant fabrikkmontert autostyring med en dertil hørende en S10-terminal hengende opp til høyre for føreren.

– Vi så på litt ulike alternativer, men vi har hatt det på traktor noen år, og har vært veldig fornøyd med det. Nå har vi også CLAAS TELEMATICS, så vi kan hente ut avlingskart på nettet. Det er litt interessant, mener Øivind, som synes det er veldig lettvint å bruke systemet når han først har kommet i gang.

– Alt må jo brukes for at en skal skjønne hvordan det fungerer, men når en først får brukt det litt, så er det veldig greit.

Når vi er på besøk benytter han kjørelinjer som legger seg inntil den forrige.

– Nå kjører vi på tilpasningsdyktig kontur, og om jeg velger å overta manuelt, så lager den ny linje hele tida. Det du gjør det nest siste draget, det er det treskeren gjør draget etter. Det er veldig fint, i hvert fall på litt sånn kuperte jorder. Vi bruker og noen rette A-B-linjer.

Økt kapasitet

Øivind tømmer korntanken så ofte som mulig, for å unngå å kjøre rundt med unødvendig mye vekt.

– Å tømme mens vi kjører sparer vi veldig mye tid på. Det krever litt av de som kjører henger, men det går bra det. Jeg har kamera på tømmetuten, så det er lett å se hva som skjer i hengeren.

Hvordan synes du det er å stille inn og få ren vare i tanken? Du nevnte det var noen utfordringer?

– Jeg synes det ble så veldig uren vare til morgenen i dag. Nå kjører vi med det jeg vil si er veldig små såldåpninger. Det som er fint her er at du stiller treskeren innenfra. Så du kan gjøre ting mens du kjører, så kan du se resultatene med en gang. Det er fint, i istedenfor at du må gå ut. Det var det faktisk på den første LEXION fra 1997 og. Når du har først blitt vant til det, så er det veldig fint.

LEXION navnet, hva forbinder du med det?

– Jeg forbinder det jo med at det er en tresker. Og at det en kvalitetstresker. Det er vel CLAAS kjent for uansett hvem modell det er.

– Når vi kjøpte den her, så hadde jeg ikke noen formening om så veldig større kapasitet. Men det var særlig det med motoreffekten, det merker vi er vesentlig forandra. Det er mye bedre, han går jo veldig mye lettere. Og drar mye bedre, for det er vel 70 hester mer i den. På samme maskin.

– Jeg bare ser det på hva vi klarer å treske i timen. Det er klart, det er veldig avhengig av fuktighetsforhold og sånt. Men på litt rå høsthvete sleit vi med å komme oppunder 30 tonn i timen uten alt for mye spill, men det klarer vi med denne. Så det er nok kanskje 10-15 prosent større kapasitet på denne kontra 520’n, summa summarum.

En variert hverdag

Når vi dreier intervjuet over i framtidsplaner og gårdens utvikling, er Øivinds hovedkonklusjon å fortsette «omtrent i samme sjanger».

– Jeg føler vi har funnet fram til et passe stort areal. Alt henger jo litt sammen, med tørking og logistikk. Vi tørker alt, men har ikke plass til å lagre alt. Det skal tas hånd om i etterkant, og vi har satsa på det å sortere og prøve og få bra kvaliteter, forteller planteprodusenten, som synes yrket han har valgt er både givende og spennende.

– Jeg er veldig glad i maskiner, men det er ikke noe tvil om at det er det agronomiske, det er det som er spennende. Ingen år er like, også er det veldig moro når du har stelt og fulgt opp en åker hele sesongen, å se resultatene av det. Også er det veldig variert da. Det er alt i fra kontorarbeid til praktisk arbeid. Jeg liker å vedlikeholde og skru litt, jeg synes det er ålreit. Det er veldig variert yrke.

– Nå har ikke du spurt om utfordringene, men det er klart du kan legge et veldig godt grunnlag og gjøre ting etter boka, og vel så det. Og enda kan det bli dårlig. Det så vi i fjor. Men det må vi bare innfinne oss med, hvis vi skal drive med det her. Det er ikke noe som er statisk, på godt og vondt.

ANDRE KUNDEREFERANSER:

CLAAS AVERO

AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing
AVERO 240 – Trio på Skogn

CLAAS TUCANO

TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
TUCANO 430 MONTANA – Hammer og Lie

CLAAS LEXION

LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 530 – Hans Jørgen O. Røren
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 580 TERRA TRAC – Jarlsberg Hovedgård
LEXION 630 – Frode Riis
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 630 MONTANA – Øivind Aandstad
LEXION 670 MONTANA – Skjerve og Myhr
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS