Treskerne fra CLAAS og serviceapparatet rundt får rikelig av lovord fra entreprenør og kornbonde Svein Tore Sæther. Sammen med to naboer kjøpte han for to år siden en AVERO 240, hør deres erfaringer her.
Leinstrand, Trøndelag – 27. august 2019
– Vi har kort sesong i Trøndelag, så da handler det om å utnytte de timene som er til rådighet, forteller en lettere stresset Svein Tore Sæther, etter at de nettopp rakk en leveringstime på den lokale mølla, samt fikk flyttet tresker og skjærebord til neste skifte.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Tre kompiser gikk sammen
Det er mye korn som skal på møllene nå om dagen?
ؘ– Ja, men vi er litt heldige med sesongen her, i og med at det er ganske forskjellig modningstid på de forskjellige gårdene rundt om. Det er forskjellige såtidspunkt som gjør det, så det blir ikke sånn stress på leveringene. Vi får alltids timer, fastslår Sæther.
Sammen med to naboer kjøpte han til 2017-sesongen en ny CLAAS-tresker fra den lokale forhandleren CF Maskin Melhus.
– Vi er tre naboer og vi må vel si gode kompiser så langt og, som har spleisa på denne her. Vi landa på en AVERO 240, og da hadde vi rundt 900 mål. Så er det sånn, i hvert fall i regionen vår, at gårdene med dyrehold blir det litt mindre av. Han ene av oss tre drev med ku, og hadde 350 mål med gras. De hadde han ikke bruk for lenger når han ga seg med ku, så nå er vi på maks av det denne maskina tåler, vurderer Svein Tore, før han poengterer.
– Men det går bra. Det er alltid godvær til gode, når en er ferdig!
Eget sortsforsøk
Årets sesong beskriver han som et toppår.
– Vi har vel ligget rundt 700 kilo med tørt korn per dekar, så da smiler vi vettu. Åkeren her er Brage, og på sidene har vi feltprøve med Rødhette. Jeg tror det er ni dager lenger veksttid på den. Det er greit å prøve det på samme åker, så får vi gode resultater på hva vi bør ha her i framtida. Åra skiller så mye at du får ikke riktig svar om du prøver en sort ene sesongen, og en annen sesongen etterpå, mener kornprodusenten.
– Det vi ser nå er det større korn og bedre hektolitervekt på Rødhetten. Men vi må nesten treske ferdig og veie opp alle lassa, før vi får fasiten.
Verdsetter AUTO CONTOUR
At de tre naboene endte opp med å kjøpe en CLAAS, begrunner Svein Tore først og fremst i deres tidligere erfaringer.
– Vi har alle tre en tiltro til CLAAS høstemaskiner. Dem har et godt rykte på seg, og vi har hatt litt eldre utgaver tidligere. Det har sjelden eller aldri vært noen problem med dem. Og man ønsker ikke kjøpe seg «prakk», så da ble det sånn da, smiler treskersjåføren.
Hvordan synes du er å kjøre denne treskeren?
– Jo, det er helt supert! Det er auto-bord, så man kan sitte og bare plystre litt og kose seg. Bare passe på at en tømmer av tanken litt innimellom, så det ikke går fullt, gliser han enda bredere.
Stor entreprenørvirksomhet
I planteproduksjonen til Leinstrand-bonden er det per i dag bygg og havre det går i.
– Vi kjører vekstskiftene med havre, ellers er det stort sett bygg. Det har vel litt med enkelheten. Men nå holder jeg på å bygge meg et tørkeanlegg nå, så da kan jeg vel kanskje prøve seg litt andre sorter og arter da.
Ved siden av å være planteprodusent, er Svein Tore også daglig leder for entreprenørfirmaet Graver AS, som omsetter for mer enn 70 millioner kroner.
– Jeg driver som entreprenør. Stort sett med gravemaskiner, mye snøbrøyting også driver jeg med en del boliger. Vi bygger rundt 30 boliger i året. Regulerer tomter, graver sjøl, støper sjøl, bygger sjøl. Det eneste vi ikke gjør, er å selge selv.
Og fortsatt tid og lyst til å drive med landbruk?
– Ja, det gir litt mening da. Det er jo sånn at vi må ha mat for at vi skal gjøre andre ting, og jeg har litt troen på at det skal vedvare.
– I Trondheim er det ikke så mange bedrifter som er over 100 år, men det er veldig mange gårder som er det. Bare det i seg selv gir fornuft til at en skal koste på noen kroner på landbruket, mener entreprenøren.
Et godt samarbeid
De tre kompanjongene og medeierne har per i dag ikke støtt på noen større utfordringer i logistikken, noe Svein Tore forklarer med god planlegging.
– Det gjelder å planlegge så en sår sorter som har forskjellig veksttid, sånn at ikke alt blir ferdig på samme dagen. Jeg har ei sprøyte sammen med en av de andre, ellers har vi resten av redskap hver for oss. Så det vil si at vi gjør våronna mer eller mindre samtidig, og da er det greit at vi har snakka sammen, så ikke alle har samme sorten.
– Det går bra det «sjø»!
Service av ypperste klasse
Og dere er fornøyd med kapasiteten? Hvor mye klarer dere å oppnå?
– Det er veldig avhengig av dagene, når vi kommer i gang og sånne ting. Men mellom 100 og 150 mål er realistisk. Men jeg vil oppmuntre alle til å samarbeide om utstyr. Det er dyre investeringer som står resten av året, så dem bør absolutt utnyttes maks.
Du har såpass mye i anleggsbransjen så oppetid er vel et viktig begrep?
– Det er det ingen tvil om. Det må gå!
Hva er erfaringene med skurtreskeren opp igjennom?
– Altså, med denne her har vi ikke hatt noen problemer i det hele tatt. De problemene vi har hatt er mer eller mindre selvforskyldt. Så da kan vi ikke skylle på noen andre.
– Vi har hatt et veianlegg som har vært litt rundt oss på alle kanter, og dem er ikke like flinke til å ta vare på matjorda å ta hensyn til oss bønder. Så da blir det litt stein uti åkeren, og litt forskjellig andre ting inni mellom, som gjør at vi man ha noen straks-reparasjoner.
– Men serviceapparatet rundt den maskinen her, det har vært helt suverent. Der er det av ypperste klasse, og jeg vet vel egentlig hva jeg snakker om og, for vi har en god del utstyr utenfor denne her, og det finnes dem som er dårligere, for å si det enkelt.
Ønsker landbruket høyere opp på agendaen
Når du velger å sette deg på treskeren, istedenfor alle de andre maskinene eller administrere drifta. Hva er det som inspirerer deg i hverdagen, for å drive med landbruket?
– Hva skal man si? Det er gyldig fravær. Det går jo an å kalle det en kostbar hobby med momsfradrag, men det er litt mer enn som så. Vi er nødt til å ha mat, så det gir litt mening. Det er stort sett det eneste menneske er sikker på, at vi skal ha næring. Så at det skal være nedprioritert, det er litt rart.
ANDRE KUNDEREFERANSER:
CLAAS AVERO
AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing
AVERO 240 – Trio på Skogn
AVERO 240 – Trio på Leinstrand
CLAAS TUCANO
TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
TUCANO 430 MONTANA – Hammer og Lie
CLAAS LEXION
LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 530 – Hans Jørgen O. Røren
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 580 TERRA TRAC – Jarlsberg Hovedgård
LEXION 630 – Frode Riis
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 630 MONTANA – Øivind Aandstad
LEXION 670 MONTANA – Skjerve og Myhr
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS
Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:
Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130
Gunnar (79) har vært fast treskersjåfør siden slepetreskerens inntog
