Forlenget vekstsesong gir nye muligheter

Les terraHORSCH-artikkelen om familien Huseby, som nå distribueres verden over.

Hva betyr klimaendringene for norsk landbruk? Det ønsket redaksjonen i terraHORSCH, kundemagasinet til det familieeide tyske firmaet HORSCH, å vite. Utfordringen om å finne en norsk bonde som ville fortelle sine erfaringer ble sendt, og nå er reportasjen vi leverte i retur, publisert i magasinet. terraHORSCH distribueres på 12 ulike språk, hele verden over. Under presenterer vi teksten på originalspråket, men ønsker du lese på mer internasjonale språk som engelsk eller tysk, eller lese resten av terraHORSCH – klikk her.

Håkon Huseby sammen med sønnene Kristian og Knut Arne Kirkeby Huseby, som nå har tatt over ansvaret for planteproduksjonen i Kjølstad Drift.

Håkon Huseby og sønnene Kristian og Knut Arne konstaterer at vekstsesongen i Norge blir lenger, og mulighetene innen planteproduksjon blir flere.

– Jeg mista faren min i 1988, og ble bonde da. At vi siden den gang har fått forlenget vekstsesongen med én uke mer om våren og to på høsten, det er jeg sikker på, forteller Håkon Huseby.

Sammen med kona Ragna Kirkeby har han drevet deres respektive hjemgårder, Kjølstad og Skoftestad i Ås kommune, en halvtime sør for hovedstaden Oslo. Gårdsdrifta er basert på planteproduksjon, ingen husdyrproduksjon, noe som er vanlig for dette området. Til forskjell fra nabolandet i sør, Danmark, hvor de har mer enn 60 prosent av landarealet som dyrkbar jord, er prosentandelen kun tre i Norge.

– Vi har omlag 1 million hektar totalt, og av det arealet er 70 prosent kun egnet for grasdyrking. Vi driver i det resterende området hvor det er muligheter for å dyrke korn og oljevekster, og har etter hvert fått et mer og mer innholdsrikt og allsidig vekstskifte, forteller Håkon.

Håkon er en lidenskapelig rapsdyrker, som har oppnådd å høste avlinger helt opp til 5 tonn per hektar.

Allsidig vekstskifte

I dag driver familien et sjuårig vekstskifte. Det første året dyrker de høstbygg som forgrøde til høstraps, som igjen er en fin forgrøde til høsthvete i år tre. Etter at hveten er tresket sås det fangvekster, og det gjøres det også etter vårbygget i år fire. År fem sås det åkerbønner, før det i år seks blir en ny runde med høsthvete og fangvekster, før rotasjonen avsluttes med havre i år sju.

– Med høstbygget kan vi årvisst rekke å så høstraps, og det er litt av nøkkelen for oss. I vårt distrikt bør rapsen i bakken helt i starten av august, og det får vi til når vi som regel høster høstbygget siste uka i juli, forteller Håkon.

3. august 2021 ble det både tresket høstbygg, samtidig som sesongens første høstraps ble sådd for første gang med HORSCH Focus.

Høstbygg er en relativt lite utbredt vekst i Norge, men hos familien Huseby har veksten vært med i lang tid.

– Høstbygget er litt uglesett i Norge på grunn av dårlig overvintring, men det kommer hele tida nye sorter, og det er viktig å ha den mest robuste sorten. Vi starta med å ta inn de mest vinterherdige sortene fra Sverige og Danmark for mer enn ti år siden, og etablerer bygget sammen med Yara Mila Høst (NPK 8-10,5-20), samtidig som vi sprøyte mot overvintringssopp om høsten. Det har vært en god oppskrift for oss, men du er helt klart avhengig av gode forhold når du skal så, og høstbygget bør være i bakken innen 15. september, men gjerne så tidlig som 20. august om det kommer et fint såvindu i det tidsrommet. Hvis du kliner ned høstbygg, trenger du ikke lure på om det går dritt, fastslår Håkon.

Conservation Agriculture

En annen vekst som har måttet forlate vekstskifte hos Ås-familien er vårraps, som for ni år siden ble erstattet av høstraps på fast basis. Dette fordi vårsådde oljevekster i Norge har tidvis store utfordringer med glansbille og kålmøll, mens høstsådd raps har kommet lenger i utviklinga og unngår de samme problemene.

– Vi ga oss med å dyrke vårraps og har ikke brukt skadedyrmidler etter det.

Tresking av høstbygg i slutten av juli er det første som skjer i innhøstinga hos familien Huseby. Normalt følger seksrads vårbygget 5.-10. august, deretter kommer høsthveten og høstrapsen 10.-25. august. Havren kommer 20-30 august, og til slutt åkerbønnene 1.-15. september, men dette er jo veldig avhengig av året.

En annen forandring i dyrkingsstrategiene hos familien Huseby er at de har gått mer og mer bort fra å jordarbeide, og nå i stor grad direktesår.

– Vi har begynt å dyrke etter prinsippene i Conservation Agriculture, hvor målet er å ha et kontinuerlig plantedekke, jordarbeide minst mulig og direkteså mest mulig. Det har vært en skikkelig morsom reise, fastslår Håkon.

Lykkes med direktesåing

Tilbake i 2001 ble han første eier av en HORSCH-maskin i Norge, da han parkerte plogen for godt og kjøpte en Terrano 6 FG. Etter å ha kjørt denne i noen år, gjerne kombinert med en grunn bearbeiding med Joker rett etter tresking, ble en Pronto 6 DC kjøpt i 2010.

– Vi var veldig godt fornøyd med denne kombinasjonen, samtidig som vi gjorde en del egne forsøk hvor vi direktesådde med Pronto.

Høsthvete direktesådd etter raps. Bildet er tatt våren 2023.

I mange tilfeller så de da hvordan harving fremmet mye ugrasspiring, så kombinert med inspirasjon fra det mangeårige medlemskapet i Foreningen for Reduceret Jordbearbejdning i Danmark (FRDK), og økonomiske støtteordninger som motiverer til å jordarbeide mindre, ble en ekte direktesåmaskin satt på ønskelista.

– Klarer du å direkteså og ha gode forgrøder, da kan du få gode resultater helt uten jordarbeiding.

Etter tørkesommeren i 2018 fikk de enda større tro på systemet, for mens snittavlingene i regionen var rundt 2 tonn per hektar, kunne familien høste over 4 tonn, uten noen form for vanning.

– Enhver form for jordarbeiding tapper jorda for vann. En annen fordel med direktesåing er at det aldri er fare for verken skorpedannelse eller avrenning.

Økt radavstand

Etter å ha vokst opp med en krystallklar læresetning om at såradene må stå med 12,5 centimeters avstand, beveget de seg derfor videre opp fra 15 centimeter på Pronto, til 16,7 centimeter på Norges første HORSCH Avatar.

– Jeg har veldig tro på Avatar. Den plasserer såfrø med stor presisjon og rører lite ved jorda.

Direktesåmaskina ankom høsten 2019, og fikk sommeren 2021 følge av en Focus 4 TD, kjøpt brukt fra Danmark.

– Når en har en Avatar og en Focus, da behøver man ikke jordarbeide mye. Planen er å jordarbeide kun hvert tiende år, når vi sprer slam, ellers skal alt direktesås.

Høstraps direktesådd etter høstbygg, høsten 2021.

– Nå sår vi all høstrapsen med Focus, og i et treårig forsøk med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har vi også testet å så høsthvete med 28,7 centimeters radavstand. Jeg tippa vi da skulle gå ned 500-1000 kilo i avling, men avlingstallene fra første forsøksår er overraskende. Leddet som ble direktesådd med Focus var det som ga høyest avling, over 12 tonn!

– Jeg er derfor ikke så redd for det med radavstand, men det er klart, her må vi lære mer. Sår man vårhvete på planert, stiv leire er det noe helt annet, da har 12,5 centimeter noe for seg. Men sånn som vi driver, med vekstskifte og fangvekster, er vi ikke redd for å gå opp i radavstand.

Nyttig lærdom fra nullruter

De nevnte fangvekstene består i hovedsak av fôrvikker, oljereddik og honningurt, men i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har familien Huseby ulike forsøk med både andre sammensetninger og etableringsmetoder.

– Vi bor nær Oslofjorden, hvor vannkvaliteten har blitt satt høyt på agendaen hos myndighetene, og vi får tilskudd til å dyrke fangvekster og jordarbeide mindre. Samtidig, når en ser hva fangvekster gir, blir en jo motivert av det også. Der vi har hatt middels til gode fangvekster, kan vi spare 1/3 av gjødselkjøpet til veksten vi sår våren etter, mener Håkon.

Et bilde av «Daisy» åkerbønner tatt 5. juli 2021. Plantene til venstre, som er kraftigere og større rotutvikling, er sådd med HORSCH Focus. Plantene til høyre er sådd med HORSCH Avatar.

Med høsthveteavlinger over 10 tonn kan man være skeptisk til de store mengdene halm i overflaten, men også dette bidrar fangvekstene positivt til.

– Enhver form for redusert jordarbeiding starter med treskeren. Klarer vi å kutte halmen bra og spre den godt, da er mye gjort. I fjor høstet vi nesten 11 tonn med høsthvete, og det ble veldig mye halm i overflaten. Uten fangvekster hadde vi ikke klart å omdanne den, og det ser vi godt med nullrutene vi anlegger. Samme hva vi gjør er nullruter viktig.

Stor mark gir luft i jorda

Selv har Håkon vært aktiv i å søke kunnskap og inspirasjon, både lokalt, men også utenlands. En strategi han har overført til sønnene Kristian og Knut Arne, som tok over drifta i 2022.

– Det er kanskje idiotisk å bruke så mye tid på egne forsøk, for som jeg sagt til gutta, lever vi jo i et kjempeforsøk hvert år. Det er jo det vi står i og driver med. Men det er så spennende og moro å lære mer, og vi må bli flinkere år for år.

Norges første Avatar er maskinen eid av familien Huseby, og her er såmaskina i aksjon i debut-sesognen 2019.

– Høsten 2014 dro vi på fangvekst-tur i Danmark, og der nede var spaden alltid med ut på jordet. Sammenlignet med Norge hadde de et mye større fokus på jorda, og de bøndene som hadde godt vekstskifte, de hadde veldig fin jord og mye mer meitemark. Det var noe å lære!

Vel hjemme fra Danmark var de ivrige på å sette ideene ut i praksis, og spaden har blitt en fast partner ute i felt.

– Mengde mark avhenger av jordarbeidingssystem, og marken er ikke glad i plog, men heller ikke harva. I CA hvor halmen alltid føres tilbake, så får du vesentlig mer meitemark, og du får den store, som går vertikalt. Den bruker ikke diesel og koster ikke penger, men skaper god dreneringsevne og skaper luft i bakken. Vi har sett på leiejord vi har overtatt, at etter noen år med vellykka fangvekster og direktesåing, så begynner plutselig grøftene å virke bedre igjen.

Håkon i dialog med NLR-rådgiverne Else Villadsen og Maren Holthe.

En annen positiv effekt av fangvekstene er ettervirkningene man får av at næringsstoffer blir fanget opp og lagret, fram til neste vekst skal etableres.

– Du klarer aldri å gjødsle deg opp i ettervirkninga fra fangvekster, og i danske forsøk med bygg har de fått maksimal avling allerede ved 80 kilo N.

– Vi bruker en liten dose glyfosat etter hver fangvekst, og så lenge du har en såmaskin som klarer å plassere såfrø ned i ren jord på 3-4 centimeter, da ser jeg ingen grunn til å jordarbeide. Vi sparer mye dyr diesel, henter mye miljøtilskudd, og fra vi kjøpte Avatar til nå, har vi ikke avla noe dårligere enn i det harva systemet. Det er fullt mulig å avle bra, uten å jordarbeide, slår Håkon fast.

Grøfter både eid og leid jord

Årlig kommer det 800-900 millimeter nedbør i familien Husebys område, men stadig mer av nedbøren kommer i intensive perioder, samtidig som blir tilsvarende lengre perioder uten nedbør.

– Da jeg var ung hoppa vi på ski før jul hvert år, og vi hadde stabile vintre hvor snøen lå fra desember og gjennom vinteren. Nå har klimaet blitt mildere og våtere. I vinter var det kaldere i mars enn i januar, og snøen har regnet bort i flere omganger. Det gjør at jorda vår er mye mer utsatt, og det er grunnen til at vi finner CA interessant. Det er en veldig deilig følelse om vinteren, at jordene enten har fangvekster eller er direktesådd med høstsådde vekster. Jorda forblir på jordet.

Høsthvete direktesådd etter høstraps, høsten 2022. Bildet er tatt på samme jordet som bildet av raps lenger opp.

Fangvekster og allsidig vekstskifte til tross, de grunnleggende elementene for høye avlinger må alltid være på plass, og hos familien Huseby har de investert betydelige summer i drenering og kalking.

– Alt jorda er godt grøfta er utrolig viktig. Det er ikke tvil om annet. Vi har som mål å grøfte 10 hektar i året, og et år grøfta vi faktisk 77 hektar med leiejord. Grøfteavstand er 6-7 meter.

Sikter mot høy pH

Jordsmonnet de dyrker i er veldig varierende, og selv på enkeltskifter kan man finne litt av alt, fra skarp sand til stiv leire. Når det kommer til pH er de derfor opptatt av å ta høyde for forskjellene innad på skiftene, og gjennom mange år har de GPS-kalket.

– Vi har som mål å ligge på pH fra 6,7 til 7,0. Det er bedre å kjøre mindre mengde ofte, særlig for oss som driver CA, hvor det blir mye finjord og organisk materiale i toppen.

Knut Arne kontrollerer sådybden for høstrapsen, som etableres med HORSCH Focus.

Sammenlignet med da Håkon startet som bonde har tankene rundt pH endret seg betydelig.

– Vi har alltid hatt fokus på riktig pH, men vi har endret mye på strategien. Så du 6-tallet var det greit nok, tenkte man på 80-tallet. I Sverige viser forsøk at du får størst avling helt opp mot 7,2, så jeg mener ikke det er feil å ligge rundt 7,0.

– Med dagens gjødselpriser blir det desto mer viktig å få utnytta de dyre næringsstoffene, og med en pH på 6,0 sies det at man kun utnytter om lag halvparten av fosforet man tilfører. Du må rett og slett innse hva det koster, og selv om det er dyrt å kalke, er det dyrere å la være!

Se tidligere reportasjer vi har laget med familien Huseby her: