Frode Riis mener treskeren hans er både sprek, sterk, fornuftig, flink, god og trofast. Det er deilig, det er LEXION, fastslår CLAAS-eieren.
Mørke, regntunge skyer til tross, på slettene langs med Aulielva rett ved Sem i Vestfold ble Frode Riis ferdig med leietreskinga av timoteifrø onsdag 14. august. Etter først å ha avlagt Jarlsberg Hovedgård et besøk i rapstreskinga, tok Frode utfordringen om videointervju på strak hånd og ønsket oss velkommen inn i LEXION-hytta.
Det ser lovende ut i år?
– Absolutt! Det er mye bedre enn i fjor, da tørka jo alt bort. Det ligger an til å bli et bra år, hvis vi får været med oss.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Spesialproduksjon krever mye arbeid
Når vi er på visitt er han som nevnt ute i ærend for andre, men tidligere har han rukket å treske i underkant av 200 mål med raps og 270 mål med havre for seg selv.
– Jeg driver med spesialproduksjon av glutenfri mathavre til Axa, til havregryn. Det har jeg 1 300 mål av i år. Og det er hovedsakelig renhet det går i. Det er jo ikke gluten i havre i seg selv, men det er renheten i åkeren. Vi går og luker og inspiserer åkeren hele sesongen fram til innhøsting, forteller Frode, som også dyrker raps og en del høsthvete.
Dette tresker han med en annen maskin, for det er viktig å ikke blande glutenholdig korn med den produksjonen av havre.
– Det er en del mer arbeid, og det er renhet, renhet, renhet og renhet som er i fokus. Og kvalitet på kornet, til hektolitervekt, vannprosent, markutbytte og alt sammen. Så der må man følge med, ja!
Stubber høyt for luftige strenger
I tillegg til seg selv driver også tre andre i området med samme spesialproduksjon.
– Vi er et lite lag som heter Ramnes Glutenfrie Havrelag, og der er vi fire produsenter som server Axa, som lager glutenfri havregryn til hele Norge. Dette er for de med cøliaki og allergier. Det er et marked som har tatt seg opp veldig, og jeg føler meg beæret og veldig heldig som har fått lov til å bli med på en sånn produksjon, smiler planteprodusenten, som tar oss med på en gjennomgang av timoteitresking, som også kan være ukjent for mange.
– Det viktige når en skal treske timotei er å stille inn treskeren riktig, så du får med deg det du skal av frø. Det har jeg gjort da jeg kjøpte maskinen, da brukte jeg en del tid på å stille inn maskinen og lagra det. Nå går jeg inn på menyen og trykker på timotei og engsvingel og den kornsorten jeg skal ha, så stiller treskeren seg selv. Så går vi bak og sjekker og sånn, for sikkerhets skyld.
SE STORT BILDEGALLERI NEDERST I ARTIKKELEN
Et annet viktig moment ved timoteitreskinga er å stubbe høyt, så en får luft under ranka.
– Timoteien skal treskes to ganger, og det er det vi gjør her. Nå er det annengangs tresking.
Hva er et akseptabelt avlingsnivå?
– Mellom 60 og 90 kilo er bra. Noen har treska timoteiavlinger på 110-120 kilo, det er rekordavlinger og veldig bra. Jeg vet ikke åssen det ligger an her, men mellom 80 og 90 kilo kanskje, så han er veldig fornøyd han bonden her.
Den fineste tida på året
Det du har treska hittil, har det vært bra avlinger?
– Ja, absolutt. Jeg har tatt rapsen min, og den leverte jeg 420 kilo på målet. Og det har aldri jeg hatt før. Du nevnte at dem var i gang på Jarlsberg Hovedgård, og den har sett kjempebra ut den åkeren der og. Så at de kan strekke seg mot 450 og 500 kilo, det tror jeg nok helt sikkert.
Da er det moro å treske?
– Det er uansett moro å treske. Det var litt kjipt i fjor, for da var det nesten ingenting å treske. Da hadde alt tørka bort. Men det beste som finnes, er å treske. Det er den fineste tida på året det.
Kjøpte sin første tresker som 16-åring
Forklar treskekarrieren din og hva du har kjørt opp igjennom.
– Oi, jøye meg! Jeg kjøpte tresker av faren min da jeg var 16 år gammel. En gammel DOMINATOR 48. Så treska jeg for andre med den i fire år. Og samla alle pengene, så dro jeg til Aage og Fredrik på Bergan Maskinsalg og kjøpte meg splitter ny CLAAS DOMINATOR 48. Det er en lang historie det her altså, så det…
Den har vi tid til!
– Ok. Så treska jeg likeledes for andre og meg selv med en «åtteogførr’n», fire-fem år. Også kjøpte jeg en MEDION 310. Det var da den kom, med 15 fots klappbord. I 1999 eller 2000 var vel det. Så treska jeg med den, og kjøpte meg en brukt LEXION i 2004. Da hadde jeg tatt på meg så mye leietresking at jeg måtte kjøpe meg en tresker til. Så da kjøpte jeg meg en DOMINATOR 118, med 20 fots bord. Og da kjørte vi med to maskiner. Året etter kjøpte jeg en tresker til, en CLAAS DOMINATOR 58. Som jeg da treska småarealer med for å supplere disse store treskerne, så jeg fikk utnytta kapasiteten. Likeledes leide jeg tresker av Bergan Maskinsalg, en Massey Ferguson, for å få endene til å møtes. Og da lå jeg på mellom 4 500 til 5 500 mål i året, i tre-fire år. Så ble jeg litt smålei av det maset, så da solgte jeg alle treskerne og kjøpte meg en ny LEXION 540. Og den kjørte jeg med i noen år, så kjøpte jeg den her i 2013. Og siden har jeg hatt denne. Det har vært mye maskiner og tresking og mas opp igjennom åra. Det har vært aktivitet fra morgen til kveld. Flere mann i arbeid..
Det har gått i CLAAS?
– Det har gått i CLAAS. Den eneste treskeren jeg hadde utenom CLAAS, den leide jeg av Bergan, som dem hadde tatt i bytte. Av en som ville ha CLAAS. Det var en Massey Ferguson 23. Det er CLAAS som gjelder, det er ikke tvil om det.
Fine former
Hva er det du forbinder med navnet LEXION?
– Å herregud, nå får jeg gåsehud. Hva jeg forbinder med det? Tør jeg si det høyt?
– En jævla fin dame. Det er dama mi, det her. Fine former og sprek og sterk og fornuftig og flink og god og trofast.. Alt det! Det er deilig, det er LEXION!
– Jeg har alltid drømt tidligere om å få en LEXION, og det har jeg greid å få til. Så det er det jeg forbinder med LEXION. Råskap!
En drøm å kjøre
Hvordan synes du det er å betjene og kjøre denne maskinen?
– Det er en drøm. Jeg har ikke prøvd den nye joysticken, som er litt annerledes enn den jeg har her. For den kom vel på modellen etter denne. Det er skikkelige greier altså, jeg er veldig fornøyd.
– Jeg er ikke sliten når jeg sitter her i 12-14 timer, og det sier vel litt. Komfort og lyd, den er rolig og fin å treske med. Det er deilig å sitte her!
Du har valgt klappbord, hva er årsaken til det?
– Det er rett og slett fordi jeg har sikkert 65 jorder å kjøre på. Hvis en skulle dratt med seg skjærebordsvogna hver gang en skal flytte, så tar det veldig mye tid. Og det tror jeg har spart meg for mer enn gang, å kjøpe et sånt klappbord. Det er genialt, mener treskersjåføren.
Feilfrie stortraktorer
I enden av ranka her står det to CLAAS-traktorer. Hva er historien bak dem?
– Ja, den ene er en CLAAS ATLES 936, som jeg kjøpte ny på lanseringa på Storefjell i 2006. Det var den eneste som ble solgt i Norge den gangen, og jeg tror det er den eneste som har blitt solgt i Norge til dags dato. Jeg vet ikke om noen flere av dem i Norge. Også har du storebroren foran, det er samme traktoren bare 946. Den fant jeg i Danmark her i høst, importerte og fikk til kaia i Larvik. Der fikk jeg Fredrik og Bergan til å vise den, så jeg fikk skilter på den, smiler en fornøyd traktoreier.
– Det er i utgangspunktet en Renault, det var jo Renault før det ble CLAAS. Jeg har aldri plundra med noen av dem, de har bare gått og gått. Nå er jeg litt over middels nøye med ting og tang, det har litt å si. Men jeg er veldig fornøyd!
Hva skal til for å få et vellykka maskinhold?
– Det er å ikke stresse. Beholde roen uansett hvor mye du har å gjøre. Ikke røske og rive, holde det rent. Skifte olje og smøre nipler. Blåse rent luftfilter og bytte det når en skal. Se etter at det er i orden, og høre etter ulyder og se etter varsellamper. Ta det med ro. Det er min oppskrift, og det har funka bra for meg i hvert fall. Det er det jeg bryr meg om, det som funker bra for meg.
Fornøyd med leverandøren?
– Bergan Maskinsalg er jeg veldig fornøyd med. De er «service-minded» og på plass nesten uansett når en ringer på døgnet. Du får tak i folk, og de står opp selv om de sover, kommer ut og hjelper deg. Det er alfa omega, flinke gutter. Det er derfor jeg er der.
Den beste jobben i verden
Hva er det som inspirer deg i yrket du har valgt?
– Det er å få holde på med planteproduksjon. Så et frø, se det spire og gro og utvikle seg i sesongen. Passe på det og høste det til god kvalitet på høsten, så det norske folk får god mat. Enkelt og greit.
Og det har du tenkt å holde på med i mange år?
– Ja, dem får bære meg ut av denne treskeren når jeg blir 90 år. Jeg skal ikke gi meg før jeg absolutt må. Det er drømmen dette, og kjempemoro. Beste jobben i hele verden!
ANDRE KUNDEREFERANSER:
CLAAS AVERO
AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing
CLAAS TUCANO
TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
CLAAS LEXION
LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 530 – Hans Jørgen O. Røren
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 580 TERRA TRAC – Jarlsberg Hovedgård
LEXION 630 – Frode Riis
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS
Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:
Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130
