Bjarte og Jørn Viste møter økte gjødselpriser med mer korn og pløying.

I forkant av årets vekstsesong har vi intervjuet fem gårdbrukere – en jærbu, en trønder, en nordlending, en østfolding og en vestfolding om strategiene for vekstsesongen 2022.

Bjarte og Jørn Viste
Alder: 24 og 56 år
Sted: Nærbø/Gjesdal, Rogaland
Areal: 280 dekar fulldyrka (herav 40 dekar leid) og 200 dekar kulturbeiter
Vekster: Bygg til modning og helsæd, eng til grovfôr

Hvordan ser vekstplanen ut for 2022?

Den består av 75 dekar bygg og 205 dekar med eng. I tillegg har vi cirka 200 dekar kulturbeiter som kun gjødsles. Halvparten av bygget er til modning, den andre halvparten slår vi sammen med andreslåtten, presser i baller og gir til kviger og gjeldkyr. Kornet blir nytta som dekkvekst for gjenlegget, som i år blir en blanding av flerårig raigras og litt rød- og hvitkløver.

Hvilke mål har du satt for avlingsnivået i 2022?

På den dårligste jorda vi har, sikter vi mot 1 100 kilo tørrstoff. Så sikter vi på 1 300 kilo på den eldre, beste jorda. På korn håper vi på 600 kilo.

En opptur eller et høydepunkt å fortelle om fra 2021-sesongen?

Det var overraskende med bygget i fjor, vi fikk 800 kilo. Men det var ikke ordentlig modent, så vi Maxammon-behandla det, og la det i silo her hjemme. Vi gjødsla nok litt vel mye, men det var ikke mye legde. Et annet høydepunkt i fjor var at vi tok fem slåtter på raigraset, og vi hadde ikke regn i noen av de fire første slåttene, og fikk gjerne opp i 40 prosent tørrstoff. I Danmark viser forsøk at du får lavere avling av å gå fra fem til seks slåtter, tilsvarende som fra fire til fem for oss, men været var så godt, så det var vanskelig å la være. I år skal vi nok drøye førsteslåtten et par dager og legge opp til fire slåtter igjen, så vi blir ferdige i slutten av september, framfor å drive i oktober.

Hvilke tiltak gjør du på kort sikt som følge av økte kostnader?

I gjødselplanen har vi lagt opp til å prøve og spare litt kunstgjødsel, 10–15 prosent, blant annet med å pløye mer. Vi har lagret mye nitrogen i jorda, og frigjør det med å pløye jorda. Korn bruker mindre gjødsel og blir billigere å dyrke enn gras. For grasets del tar vi en førsteslått med høy fordøyelighet, og slår tidlig nok til å få høy proteinandel. Hvis vi er litt uheldige med andreslåtten blir det fort kvigefôr, så blir det proteinrike tredje- og fjerdeslåtter. I stedet for å ha over 20 prosent råprotein vil vi heller ligge på 17–18. Klarer vi det, kan vi bruke mer korngrøpp, som er billigere enn standard kraftfôr. I fjor hadde vi første året med separering av husdyrgjødsel, og den tynne delen føler vi at vi fikk mye ut av. Ellers har Bjarte tatt mye service på maskiner i løpet av vinteren, så vi ikke skal få så mange overraskelser når sesongen kommer. Og en ting jeg har lært av annet næringsliv her på Jæren: Når det er harde tider, det er da vi må passe på å ha god likviditet. Hvem kunne eksempelvis tenke seg strømprisene som skøyt i været? Det gjelder å tenke langsiktig. Da jeg var ung var det ingen som hadde spotpris..

Hvordan er gårdsdrifta om fem år?

Da har vi flytta til ny plass! Vi havner i Gjesdal, og det ser vi fram til. Gården vår her mister 51 av 83 dekar, men vi får erstatning, så vi får se i løpet av våren, om vi skal begynne å bygge neste år. I Gjesdal ligger gården 100 meter høyere og tre mil innover herfra. Bjarte driver og dyrker opp jord der inne nå.

Hvordan regner du gjødselkostnad i 2022, dagens pris eller det du betalte?

Vi har ikke kjøpt gjødsel før nå, bestilte i januar. Vi hadde noe på lager fra i fjor vår, men gjødselplanen er gjerne blitt 50 prosent dyrere. i fjor kosta gjødselplanen vår 114 000,-, i år koster den 175 000,-. Korrigert for lageret kjøper vi inn for 136 000,– i kroneutlegg, så selv om vi har økt potten til gjødsel noe, blir det mindre volum i år. Så vi prøver å fordele det best mulig.

Hvilke tiltak gjør du neste år dersom kunstgjødselprisen holder seg rundt 7–8 kroner per kilo?

Generelt vil jeg gjødsle det plantene trenger. Å kjøpe et dyrere kraftfôr er ikke gunstig uansett. Om vi klarer å ha høyt proteininnhold i graset, vil jeg heller bruke penger på gjødsla, enn kraftfôret. Mer og bedre grovfor er både miljø- og klimariktig, og ganske riktig i forhold til økonomi. Vi kjøper ikke fullgjødsel, litt NK-gjødsel, nesten bare N.

Hva står på lista over fremtidige investeringer?

Øverst på lista står det nok nytt fjøs og nydyrking. Så vurderer vi en litt bredere sprederive, men vi venter nok litt, til vi har nytt redskapshus vi får den inn i.

Tips til yrkesbrødre og -søstre?

Her på Jæren handler det om å holde litt igjen. Vi har en lang vår, men vent med gjødslinga til vi har hatt 5–6 grader i flere dager. Grasslåtten kommer alltid før en tenker, så bruk ledig tid til å gå over maskiner så alt er klart. Ellers ville jeg handla inn tidligere enn normalt, for det er aldri godt å vite. Vi har fått inn det meste nå: syre, rundballeplast og kalk. Det er bare gjødsla vi venter på. Jeg vil også oppfordre til å ta surfôranalyse, med mineralanalyse. Da kan du sjekke innholdet av eksempelvis kalium, og evaluere gjødslinga di bedre. Slåtten vil jeg basere på råprotein, men det er ikke nødvendig å høste gras med 22 prosent råprotein, dersom en ikke har mais eller mye eget korn i fôrrasjonene. Da er det bedre å gjødsle litt mindre, heller kalke og drenere mer. Med pH mellom 6,0 og 6,5 har vi bedre effekt av næringsstoffene i gjødsla, vi tilfører plantene. I en urolig verden synes jeg det er viktig og meningsfullt å gi gass, og være med å ta ansvar for å produsere mest mulig mat.

Se vår videoreportasje fra sommeren 2020 her:

Bjarte og Jørn oppnår toppavlinger med stor andel raigras