Hans Mikal Kise og Harald Finden er runde i kantene og stempler verken inn eller ut. Til årets sesong investerte kompanjongene i en ny CLAAS TUCANO 430 MONTANA, hør deres erfaringer her.
Ringsaker, Hedmark – 26. august 2019
Kise-gårdene ligger som en perle på en snor, med Mjøs-utsikt, vestvendte jorder og totalt 1 700 dekar dyrka mark rundt tunene. På Nord Kise har det nylig vært generasjonsskifte, hvor Hans Mikal overdro gården til sønnen Henrik, men kårkar’n er fortsatt aktivt med – og det er Hans Mikal og kompanjong Harald Finden vi møter ute jordet, en flott sommerdag sent i august.
(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)
Dere har investert i ny tresker?
– Ja, vi har gjort det. Det er den første CLAAS-en vi har vært borti, og vi er veldig fornøyd så langt. Litt uvant å sette seg inn i en ny tresker å kjøre, men det går veldig greit, forteller treskersjåfør Harald.
Hvordan er Hførsteinntrykket av maskinen?
– Veldig bra! God kapasitet. Det er jo mye samme maskinen, bortsett fra MONTANA-funksjonen som vi ikke har hatt før. Vi har hatt 2-3 New Holland-treskere, den siste med 20 fots bord og omtrent samme størrelse på motor. Men det virker som det er høyere kapasitet på den her. Så er det veldig fint å sitte rett i bakkene, den tar ikke ned kapasiteten på treskeverket i sidehellinger.
Korn, gris og kylling
De to naboene har laget et selskap som heter Kisegrenda Samdrift DA, hvor de har samlet jordbruksaktivitetene.
– Det er Kisegrenda som eier alle maskinene, treskeren og forskjellig redskap bortsett fra traktorene, de har vi beholdt hver for oss.
Og jordressursene?
– Vi leier ut hver vår gård, han jeg driver sammen med og jeg. Også forpakter Kisegrenda gården i mellom oss. Det er 1 700 mål på disse tre gårdene til sammen. I år har vi 1 450 mål med «kønn», og vanligvis dyrker vi 80-100 mål med gras i året. Også leier vi ut noe til stikkløkproduksjon og noe til jordbær, oppgir Harald.
Så driver dere hver for dere med noe husdyr?
– Ja, han kollegaen har kyllingproduksjon, og jeg har slaktegris.
Plogen er tilbake
Årets avlinger ser i likhet med mange kornområder, veldig bra ut.
– Vi har vel stort sett «skøri» av de dårligste åkrene, og det blir et godt over middels år for oss. Vi kommer oss opp imot det nivået vi hadde for to år siden, i 2017. Da var det og veldig bra her.
Kompanjongene dyrker som regel noe rug, og i år har de hatt rug på et nydyrkingsfelt som var klart i fjor.
– Det er klart, det ble ikke noe toppavling, men jeg er fornøyd ut ifra at det var det første året vi hadde sådd, forteller Harald.
– Ellers går det i noe høsthvete. Vi hadde 180 mål med høsthvete, som vi måtte så opp 110 mål av. Så det gikk ut en del. I år har vi 550 mål med vårhvete, også tilsvarende med bygg. Både seks- og torader, for vi synes det er greit å komme i gang å treske litt tidlig. Så har vi litt bedre tid på oss for å forbedre høstsåinga. Vi har harva 250 mål nå, som vi skal så med høsthvete. Men vi drøyer til cirka midt i september, forteller kornbonden, som oppgir at de tidligere direktesådde ganske mye.
– Men vi så at vi dro på oss et større og større rotugras-problem. Og da har vi gått litt over igjen, så vi pløyer nesten alt. Kan hende vi direktesår 100-200 mål i året, ellers går det stort sett i pløying. Nå har vi harvet 250 mål, som vi ikke skal pløye før vi skal så høsthvete. Så får vi prøve det, hvordan det fungerer.
Vanner – også i år
I sesongen, hva er suksessoppskrifta da, for å få god avling?
– Vi har en del husdyrmøkk, og prøver å stråforkorte alt vi kjører husdyrmøkk på. Vi har stråforkorta Mirakel-hveten to ganger i år. Jeg er glad for det, for nå står den på beina, og det er grei lengde på den. Den har fått mye grisegjødsel. Den synes jeg ser bra ut, fastslår Harald.
– Ellers går det i soppsprøyting ved nødvendighet og delgjødsling med kunstgjødsel. Videre har vi mulighet til å vanne i hvert fall 2/3 av arealet vi har. Så det ble nesten to runder med vanning der vi fikk det til i år, før vi ga oss da det kom regnvær, heldigvis. Så det ble mye «stuttere» vanningssesong i år enn i fjor. Da var det ekstremt.
Lett forståelig betjening
Den nye treskeren er av den nyeste generasjonen TUCANO, med helt nytt armlene og den nye CEBIS TOUCH terminalen.
– Den er veldig grei og enkel å skjønne. Du må bare sitte å tukle litt på den skjermen, så du blir litt kjent med den. Også har vi den siste dagen treska litt legda, og da fant vi ut hvordan vi skulle stille inn den legdeknappen og. Det fungerer veldig bra, det er lett forståelig. Du må jo prøve deg fram litt, men det er greit.
Merker dere noe effekt av APS?
– Det virker som kapasiteten er relativt stor, og den hadde nok tålt å gå med et større bord enn 20 fot. Der som halmen var kort på Brage-bygget, drev vi å kjørte i 6,5-7,0 km/t, men det blir jo snart ukomfortabelt å kjøre. Jeg liker meg bedre rundt 5,5-6,0 km/t. Det er i hvert fall ikke noe problem. Kan hende det blir mer å tygge på når vi kommer til hveten, smiler Ringsaker-bonden.
Smidig avvatring
Hvordan synes du det er å få rent korn i tanken?
– Det var jeg litt spent på, for New Holland-treskeren har treska veldig rent korn. Det ser ikke ut som er noe forskjell i det hele tatt, den tresker veldig rent korn den her og. Og det virker som den helst skal ha en del masse å jobbe med, for at det skal få en god uttresking. En viss fart må en ha, for å holde kapasiteten. Det blir i hvertfall ikke noe mindre urenheter av det.
Dette er vel første treskeren dere har med avvatring. Hvordan synes du MONTANA-funksjonaliteten fungerer?
– Den fungerer veldig bra. Den går ikke sånn støtvis opp eller ned. Han regulerer seg veldig fint i forhold til hellinger, det er rett og slett behagelig å kjøre. Og det er klart, da kan du få fordelt massen utover i hele treskeverket. På risterne og på sålda, så du opprettholder kapasiteten hele tida, mot for en annen tresker der all massen vil komme over på den ene sida når du kjører i sidehelling. Nei, det synes jeg fungerer veldig bra!
Tømming og tømmekapasitet, hva synes du?
– Det er kapasitet på tømminga på treskeren, også liker jeg den tuten veldig godt. For den styrer kornstrålen veldig bra. Selv om det er litt langt unna, så lærer en seg til hvor en må stå for å «råke». Så har jeg kamera på tømmetuten, så det er lett å se oppi hengeren. Særlig nyttig om det er høye karmer og mye som er oppi.
Den nye generasjonen TUCANO har fått AUTO SLOPE-funksjonen vi kjenner fra LEXION. Hvordan synes du det fungerer?
– Når du kjører i oppoverbakke, så går viftehastigheten ned. Sånn at den skal søle mindre. Og når du kjører nedoverbakke, så øker den viftehastigheten for å opprettholde rensinga på verket. Så det blir optimalt både oppover og nedover. På denne reagerer den veldig kjapt, og selv om du kommer i nedoverbakke og det flater ut, så reagerer vifta som den skal gjøre, mener jeg. Ikke at en må sakke farten for at du skal bli kvitt grøden som er i treskeverket når du kjører nedoverbakke.
Fornøyd med Lena Maskin
Når dere nå skulle bytte tresker, hva er det dere så etter?
– Vi skulle egentlig ikke bytte tresker. Men så ble vi bedt med på en CLAAS-tur, så da ble det så vi bytta tresker likevel, smiler Harald.
– Vi er veldig fornøyd med Lena Maskin, og bruker dem på en del andre ting. Når det gjelder både spørsmål og utstyr, vi har kjøpt Bogballe gjødselspreder. Veldig godt fornøyd med den. Så får vi veldig god service på Lena Maskin avd. Rudshøgda. Det var en av grunnene til at vi kanskje gikk over til CLAAS nå.
Runde i kantene
Hva synes du er spennende med å være både planteprodusent og husdyrprodusent?
– Det er jo at du skaper noe. Er din egen sjef. Gjør det beste du kan og vil gjerne forbedre litt hver dag. Utvikle gården, det synes jeg er fryktelig spennende. Investere for å få igjen noe senere, og rett og slett gjøre gården bedre enn den gangen jeg kjøpte den. Når jeg skal overdra den til mine unger, eventuelt.
Om ti år, åssen er gårdsdrifta her da?
– Tror det er mye av det samme. Jeg har vel tenkt litt på kanskje å begynne med litt annet enn bare korn og gras. Den blir jo litt ensformig den her korndyrkinga. Men samtidig da krever det jo som regel mer investeringer på maskiner og kanskje litt flere folk i arbeid. Og ja… Vi trives jo veldig godt med å være stort sett bare vi to, som driver på sammen. Vi får se, det er sikkert noen muligheter til noen andre typer drift, enten grønnsaker eller noe som hadde gjort at vi hadde fått litt mer veksel på jorda. For det er veldig mye ensidig korndrift, år etter år, på de arealene vi har.
Du nevnte det, dere to går godt i hop?
– Ja, vi går veldig godt i hopes. Vi er såpass runde i kanta begge to, det går liksom av seg selv. Det er arbeidsoppgaver å gjøre, og vi trenger nesten ikke fordele de oss imellom. For det blir bare gjort av den av oss som har tid til å gjøre det. Så vi skriver ikke timer, vi deler overskuddet på to. Og synes det er godt å slippe og gå etter den klokka hele tida. Det er jo en av de store grunnene til at det er fint å drive for seg selv, på en gård. At vi ikke stempler ut og inn. Det fungerer helt optimalt, kunne ikke vært bedre!
ANDRE KUNDEREFERANSER:
CLAAS AVERO
AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing
AVERO 240 – Trio på Skogn
AVERO 240 – Trio på Leinstrand
CLAAS TUCANO
TUCANO 320 – John Arne Rimol
TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
TUCANO 430 MONTANA – Hammer og Lie
TUCANO 430 MONTANA – Theodor Kolstad
TUCANO 430 MONTANA – Kisegrenda Samdrift DA
CLAAS LEXION
LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 430 – Ole Klæt og Paul Venås
LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 530 – Hans Jørgen O. Røren
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 580 TERRA TRAC – Jarlsberg Hovedgård
LEXION 630 – Frode Riis
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 630 MONTANA – Øivind Aandstad
LEXION 670 MONTANA – Skjerve og Myhr
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS
Eldre CLAAS-modeller og relevante tresker-reportasjer:
Bli med på førstegangsservice på CLAAS AVERO 240
Solid økobyggavling høstet med trofast sliter
Tresking av åkerbønner med LEXION 750 MONTANA
Høstet 700 kilos rugavling med DOMINATOR 130
Gunnar (79) har vært fast treskersjåfør siden slepetreskerens inntog
