Theodor (35) satser tungt på «kønn og pottit»

Med kontrakt på settepotet, nybygd korntørke og splitter ny CLAAS-tresker er Theodor Kolstad på offensiven.

Lie gård, Nes på Hedmarken – 26. august 2019

Mens enkelte vil «hemmat tæl Toten», og mener Hedmarken er feil side av Mjøsa, har Theodor Kolstad definitivt funnet seg til rette på hjemgården Lie. Med utsikt over Mjøsa driver 35-åringen i hvitmalte driftsbygninger, men det er ute på jordet vi selvsagt finner han, en svært sommerlig dag i slutten av august.

Nytt av året for din del er vel en ny kjørestil?

– Ja, vi har kjørt uten MONTANA før, så det blir liksom helt noe nytt. Før var det rett opp og rett ned, og justere etter det vi fikk gjennom sålda. Nå er det slutt på det, smiler den nybakte TUCANO MONTANA-eieren.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

Ventet på MONTANA-lansering

Theodor er ingen fersk TUCANO-sjåfør, for på gården har det faktisk vært to slike maskiner tidligere.

– Vi hadde en 320, helt stiv med vanlig 3D-såld. Med den plundra vi med å komme opp bakkene, og noen steder måtte vi drive å rygge og styre. Da solgte vi den og kjøpte en 430 med firehjulstrekk, så da ble det slutt på det problemet. Da hadde vi fortsatt det problemet av vi søler i søkker og mister kapasitet på sidehellinger og slikt.

Så når MONTANA ble tilgjengelig på TUCANO, da slo du til?

– Ja, det hadde jeg bestemt meg for flere år tilbake. Når TUCANO kom med MONTANA, da skulle det byttes.

600 tonn nybygd lagerkapasitet

Til Lie hører det 750 mål dyrka mark, i tillegg forpakter Theodor en del.

– Vi driver per dags dato cirka 1 200 mål, fordelt på korn og noe settepotetproduksjon. Også driver vi med slaktegris, til konsesjonsgrensa.

– Det er i hovedsak bygg og hvete vi dyrker, det er det vekstskifte vi har. I og med at vi har slike tørkesiloer, er det litt begrenset hvor mange kornslag du kan ha.

For du har et moderne tørkeanlegg?

– Ja, vi bygde stålsiloer i 2014. To siloer som rommer 300 tonn hver.

Når du tresker her nå, da legger du rett inn også tørker du det på siloen?

– Ja, vi tørker det på siloen med propanfyr som tilleggsvarme. Den fyren satt jeg inn i fjor. «Itte» at det var behov for det i fjor, men det kan jo bli det i år, smiler kornbonden.

Sådde seint

I likhet med mange yrkeskolleger vi har intervjuet dette året, synes også Theodor årets avlinger ser bra ut.

– Det som er bra, er veldig bra. Også er det noe som er dårlig, som drukna rett og slett. Vi fikk mye regn i vår.

– Nå er det høsthvete vi tresker, og den ser veldig fin ut. Vi sådde egentlig seint i fjor høst. Begynte vel å så den 15., og var ferdig 25. september. Dem sier at deadline er den 10. Men det har gått veldig bra, konkluderer ringsakerbonden.

Godt stell gjennom sesongen

Åkeren har igjennom sesongen fått det vanlige i læreboka for konvensjonell kornproduksjon, både ugras- og soppsprøyting.

– Så har vi gjødsla med cirka 24 kilo N, fordelt på tre gjødslinger. Håpet er å få mathvete. Vi har ikke tatt noen prøver ennå, så vi får se.

Mathvete og en avling på cirka?

– Skal vi se, jeg er litt usikker hva det ligger an til, sier Theodor, mens han titter ned på CEBIS-skjermen.

– Rundt 800 kilo med tørr vare. Det er bra det, hvis det blir det!

Mye nytt å sette seg inn i

I tillegg MONTANA, som var en av de største nyhetene på den nye generasjonen TUCANO, fulgte også flere nyttige oppdateringer med. Theodor valgte flere av dem da han konfigurerte sin nye tresker.

– AUTO SLOPE, den er veldig fin! Den går jo av seg selv. Skulle tro det var noe måtte justeres, men det er jo bare å kjøre. Er det bratt nedover, så blåser den på. Er det bratt oppover, så slakker den av. Det er et veldig genialt system. Sånn burde det vært på alle treskere!

– Ellers er det ny skjerm og armlene.

Det er litt å sette seg inn i?

– Ja, nå har vi kjørt i to dager. Så det er ganske ferskt ennå.

– AUTO CONTOUR skjærebordsstyringa følger bedre enn de foregående vi har hatt. Det har sikkert med MONTANA avvatringa å gjøre. Det er ikke noe vits i å sitte og prøve og overstyre den.

Du har maks utslag på MONTANA?

– Ja, nå går den på maks utslag. Det gjør den hele veien her.

Driftssikre maskiner

På Lie har det så lenge Theodor kan huske vært CLAAS, og det samme investeringsvalget som han tok i fjor, gjorde også bestefaren da han drev.

– Det har alltid vært CLAAS her. Bestefar hadde en DOMINATOR 48, men det er mulig han har hatt noe før det. Det er jeg usikker på. CONSUL eller MERKATOR eller noe slikt, tenker jeg. Den hadde vi lenge, den gikk over 2 000 timer, på 600 mål sånn cirka. Det var det dem drev før. Så begynte vi å forpakte litt jord, og da kjøpte vi en brukt DOMINATOR 78. Den var fra Stange-traktene. Da kjørte vi med to en stund, så fant vi vel ut at vi skulle bytte dem to til noe nyere, og slikt har det gått.

– Hvorfor vi kjører CLAAS? Det er vel fordi det er driftssikkert. Veldig bra service fra den lokale forhandleren. Det er lite å gjøre med maskinene. Fungerer fint.

CLAAS-treskerne spiser det meste

– Vi ligger på 320 til 370 meter på det høyeste, og vi har dyrket hvete siste 20 år. Det blir fort oktober av det. Nei da, dem eter det meste. Så det går bra!

Så det er ofte du kommer borti ganske rå forhold altså?

– Jaja. Jeg husker da jeg var liten, da drev dem og tørka havre til godt over nyttår. Den hadde blitt treska i frost. Men det har skjedd mye på sorter, poengterer Theodor.

I de til dels svært bratte sidehellinger, hvor det stadig kommer alarm for maks MONTANA-utslag, mener Theodor vi har langt igjen til de mest kuperte arealene han dyrker.

– Dette er på en måte flatt i forhold til mye annet vi har. Vi har mye brattere areal som jeg er usikker på vi kan kjøre sidelengs med denne. Men vi må prøve å se. Det var bare så vidt vi kom opp når vi rygga noen steder. Så det var firehjulstrekk som var den store overgangen egentlig, fra 320 til 430. Men det er klart, APS, som også kom med den, fungerer veldig fint. Du får mye jevnere uttresking, og treskeren går jevnere. Slipper bjeffing og boffing hele tida.

Og denne gangen var det MONTANA som var den store overgangen. Hvordan synes du det fungerer?

– Det fungerer veldig fint. Det er overraskende fint. Prøvde å kjøre uten her i stad, og det føles ut som du bikker. Så det er veldig stor fordel. Når du har begynt å kjøre det, er det ingen vei tilbake tror jeg.

Opptatt av god mating av treskeverket

Hva er det du følger med på og justerer når du kjører?

– Vinna og hvor fort jeg kan kjøre. Jeg prøver å kjøre så fort det går, så det tresker renest mulig. Returskruen har du veldig god oversikt over, og den skal verken være tom eller gå full. Da tresker du renest mulig. Ellers er det ikke så mye å følge med på.

Hvordan synes du det er å få rent korn i tanken?

– Stort sett har jeg kjørt på grunninnstillinger. Nå holder det jeg tresker 22 prosent. I går var det råere, da blir det mer «bøssete». Så da må du sitte og justere på vifte og oversåld. Så du kanskje blåser ut litt mer. Det er når det blir bløtt, men når det er tørt og fint, da kjører du bare på grunninnstillinger. Det er velprøvde innstillinger, fastslår Theodor, mens en traktor og henger kommer opp langs siden.

Det går i flyvende tømming?

– Ja, vi prøver det når vi har mulighet. Før har vi ikke hatt mulighet, det har vært korte drag. Så nå er det litt opplæringstid for sjåfører.

Spennende tid på året?

– Det er fineste tida på året. Våren er òg veldig fin tid, men høsten er best. Hvis vi har fint vær. Nå er det helt supert. Rene sommeren!

Flinke folk og enkle systemer

Hva er det du synes er spennende med å være planteprodusent?

– For det første: Ingen dag er lik. Du har nye utfordringer hver dag og hvert år. Sånn som i fjor tørka det bort, og vi vanna omtrent livet av oss for i det hele tatt å få noe avling. I år har det vært bedre, ble bedre enn vi egentlig trodde. Så er du din egen herre, da…

Husdyr og potet. Det er mye som skal skje på samme tider?

– Ja, det er en kabal. Det er det. Dyra går jo i første rekke uansett. Dem blir stelt om morgenen, og da har vi i hvert fall ikke noe utpå jordet å gjøre nå.

– Du må ha nok folk, og riktige folk til jobben. Jeg synes egentlig det har gått ganske greit. Nå driver vi med settepotetproduksjon, og vi tar opp poteta litt før vanlig produksjon. Pleier å begynne den 10.-15. september, ferdig til oktober. Før, da vi drev med vanlig potet, begynte vi i oktober, og da drev vi på hele måneden.

Det er litt logistikk, folk i arbeid og..

– Ja, men når vi har bygd og utvidet, så har vi prøvd og gjort så det skal være enkelt og fungere så hvem som helst kan gjøre det. Det gamle tørkeanlegget vi hadde var gammelt og tungrodd, og du måtte ha vokst opp i anlegget, skulle du skjønne hvordan det fungerte. Nå er det bare å tippe og trykke på en knapp, så kan du kjøre.

Det har skjedd mye på kort tid, hvordan ser gårdsdrifta her ut om ti år?

– «Det veit je itte». Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Men vi må bedre oss på det vi driver med. Få økte avlinger, hente oss inn der. Ikke bare så og høste noe.

ANDRE KUNDEREFERANSER:

CLAAS AVERO

AVERO 240 – Jakob Volent og Manuela Reiner
AVERO 240 – Erling Gjessing
AVERO 240 – Trio på Skogn
AVERO 240 – Trio på Leinstrand

CLAAS TUCANO

TUCANO 430 – Carl Christian Riiser Grydeland
TUCANO 430 – Henning og Øyvin Solheim
TUCANO 430 – Harald Fladberg Grøv
TUCANO 430 MONTANA – Hammer og Lie
TUCANO 430 MONTANA – Theodor Kolstad

CLAAS LEXION

LEXION 410 – Hans-Martin Graarud
LEXION 430 – Ole Klæt og Paul Venås
LEXION 530 MONTANA – Jon Olav Hauge og Hans-Trygve Torp
LEXION 530 – Hans Jørgen O. Røren
LEXION 570 – Knut Vastveit
LEXION 580 TERRA TRAC – Jarlsberg Hovedgård
LEXION 630 – Frode Riis
LEXION 630 MONTANA – Knut Erik Hersleth og Reidar Kaabbel
LEXION 630 MONTANA – Øivind Aandstad
LEXION 670 MONTANA – Skjerve og Myhr
LEXION 750 MONTANA – Anders Wetlesen
LEXION 760 TERRA TRAC – Kjølsrød Drift AS