«All inclusive» er hva Røstad Maskinstasjon tilbyr sine kunder

Håvard og Petter Andreas Røstad stiller ikke bare med to treskere, de tar også hånd om all korntransport for sine kunder.

Verdal, Trøndelag – 22. august 2019

Med Rindsem Mølle som nærmeste nabo driver Håvard og Petter Andreas, begge med etternavn Røstad, hver sin gårdsdrift.

– Vi er ikke brødre altså. Vi er naboer, gjør Håvard klart, først som sist.

(Artikkelen fortsetter under videoreportasjen)

50 mål i timen

Duoen har siden 2012 drevet Røstad Maskinstasjon, et firma med egen facebook-side, egen tilhengerskare og veldig mange fornøyde kunder. Når vi avlegger dem et besøk tidlig i årets skuronn, er duoen i ferd med å avslutte for dagen, og to treskere parkeres side om side.

Røstad Maskinstasjon med to TUCANO 430, det tør vi tippe på er eneste i Norge, eller?

– Det er mulig. Jeg vet ikke om noen flere som har, men det kan godt hende.

Det går unna nå?

– Ja, vi har ligget på et snitt på 50 mål i timen, når vi kjører begge i lag, forteller Håvard.

Når vi treffer han dagen etter skal et mindre skifte som skal treskes, av den grunn er det bare Håvard som er i aksjon.

Det er ikke hvert sted dere kjører to?

– Nei, det er litt avhengig av jordene hva som er mest praktisk. Men stort sett kjører vi mest mulig i lag, for det har med logistikken på korntransporten å gjøre. Når vi bestiller timer på mottakene er det mye enklere å ha kontrollen på alle tilhengerne på samme plass. Vi har tilhengere så vi har cirka 100 tonn på hjul hele tida. Men det trenger vi når det er timebestilling, for det kan gå noen timer hvor vi ikke får levert, forteller kornbonden.

16 000 smertefrie mål

Historien bak Røstad Maskinstasjon startet med en diskusjon naboene i mellom, den gang Håvard var interessert i å bytte sin tresker.

– Vi hadde hver vår «skurtrøsk», også begynte vi å diskutere om vi skulle samarbeide om treskinga. Vi hadde hver vår New Holland, og vi skulle bytte min TC 54 hvis vi gikk i lag. Og da ble så vi kjøpte den første TUCANO-en.

– Etterhvert som vi holdt på har det balla seg på med gravemaskiner og litt forskjellig utstyr. Og i 2015, da bytta vi den siste New Holland-treskeren til nok en TUCANO. Dem er vi veldig godt fornøyd med! Bra kapasitet og lite driftsstans. Den her har gått straks 16 000 mål og det er ikke skifta så mye som ei reim på ho ennå. Det har gått smertefritt. 900 timer på telleren i går, oppgir sjåføren fornøyd.

Holder maskinene i gang

Treskinga legger de opp fra dag til dag, for som alle andre er duoen avhengig av at været spiller på lag.

– Vi må ha en dialog opp imot kundene våre, og vi kjører ikke uten at kundene vil at vi skal kjøre. For det er jo ikke noe særlig å tørke rått korn. Petter Andreas har et bra tørkeanlegg, og han er jo så raus at hvis andre ikke vil ha treska, så tresker han hjemme hos seg selv, så tørker han det i stedet. Vi har stort sett maskinene gående, om det ikke er veldig ideelle forhold.

Ja, for det må være litt av en kabal å legge opp?

– Men det fungerer. Vi har et godt apparat rundt oss. Vi har gode medarbeidere som er med og kjører og står for transporten.

For det er ikke bare treskeren dere tilbyr i markedet?

– Nei, vi tar på oss korntransporten og. Det er nødvendig, for skulle vi basert på bare på containere og innleide lastebiler, så vet vi aldri når de har tida til å kjøre. Vi bor jo nært mottaksanlegg, vi har jo to mottaksanlegg på Verdal. Det er aldri noen lange avstander, så det fungerer godt.

Fokus på kapasitet

Åssen synes du det er å få rent korn i tanken?

– Det går bra det, men vi har ikke vært veldig opptatt av det, i og med at vi leverer det meste på anlegg, så er vi mer opptatt av å få kapasitet på maskinene. Hvis vi vil kan vi få kornet helt rent, det er ikke noe problem det. Men det går utover kapasiteten.

– Hvis du skal ligge å tørke mye på det i en kaldluftstørke, så hadde vi selvfølgelig kjørt det renere enn det vi gjør.

Dere tilpasser litt hvor dere er?

– Ja, vi gjør det. De fleste vi kjører hos, så har dem ikke så veldig mye mottakskapasitet selv, så det meste går direkte til kornsiloene.

Lite støy

– I år blir det cirka 4 100-4 200 mål. Det er jo den beste tida på året, når vi får satt oss i skurtreskeren og kjørt litt. Det er jo bare artig!

Nå plinga det på 100 prosent korntank. Det er bra avlinger, for det har ikke gått mye tid nå?

– Det er godt tegn det ja. Det ser rimelig bra ut her. Kunden vi var hos i går mener jeg sa avlinga havnet på 670-680 kilo. Han hadde vel langt borti rekord, så det var kjempebra!

Det blir unektelig ganske mange timer, når du skal kjøre så mange mål. Åssen er det å sitte inni her?

– Jeg synes ho er veldig komfortabel og grei. Forholdsvis lite støy inni her, er godt fornøyd med det.

Og betjeninga, det er jo to forskjellige modeller dere har.

– Ja, jeg har ikke kjørt den andre så mye, vi kjører stort sett hver vår. Jeg liker den her, og Petter liker den andre godt, det er vel det man er vant med. Det er nok en vanesak, ja.

Halvparten av arealet er eget

Petter Andreas og Håvard driver som nevnt hver sin gårdsdrift, på henholdsvis Rinnan Øvre og Rindsem Nedre. Her driver de i tillegg til planteproduksjon, også med husdyr.

– Jeg har gris i kombinert produksjon til konsesjonsgrensa, også driver jeg cirka 1 100 mål med korn selv. Petter driver også med svineproduksjon, han har formeringsbesetning på hjemgården og driver med kjøttfe på en annen. Samlet har vi 2 000 mål med jord, resten av arealet vi kjører er leiekjøring.

Hvordan fungerer det å drive både utpå og hjemme?

– Vi må støtte oss på de gode medarbeiderne vi har, og de står på sent og tidlig. Så det går bra.

At dere ble bønder, hva er årsaken?

– Vi var odelsgutter begge to og bestandig hatt interessen for det. Vi har vel vært med siden vi var små guttunger begge to, og hjulpet til på gårdene. Det har falt seg bare naturlig.

Redskapslag

På den øvrige redskapssiden driver Røstad-karene også maskinsamarbeid, og her er også en tredje nabo involvert.

– Vi har et eget maskinlag for de tre gårdene som ligger sammen. Det er veldig greit, og vi kan utfylle hverandre når det er noe.

I egen produksjon, hva skal avlinga bli før du er fornøyd?

– Jeg blir vel aldri fornøyd, gliser Håvard.

– Hvis jeg kommer opp til 500 i snitt, da er det bra. Veldig bra og. Jeg ligger vel omkring 400-450 kilo på målet.

Inspirerer og lærer av hverandre

Når det gjelder framtidsplaner ser Håvard ingen grunn til å endre på dagens organisering.

– Vi har en plan om at vi skal fortsette med det her i lag, vi synes jo det er veldig trivelig. Vi ser jo hva hverandre andre gjør, og utveksler erfaringer. Vi gjør vel veldig mye likt, etter hvert som vi gjør oss nye erfaringer. Det den ene gjør bra, vil jo gjerne den andre ta etter året etter. Å høste erfaringer av hverandre er en rimelig form for videreutvikling.

Og neste generasjon?

– For min del har jeg ei datter som ble ferdig som agronom på Mære nå i vår. Ho har vært veldig interessert, og ho har og fått lov til å prøve seg, så ho kjører det meste av utstyr. Det er artig!

– Nå har ho gått over til å bli lærling i anleggsmaskinfag, så det spørs om ho satser mer på gravemaskiner. Vi får se. Men den åkeren her var det ho som treska i fjor. Ho liker å kjøre store maskiner, det trives ho med.